Tidligere i år var det en storbrann i Porsgrunn. Og det fikk meg til å tenke tilbake på en annen brann.

Vi skal 20 år tilbake i tid, og rett over veien for Meierigården. Der sto det en gammel bygning som huset et diskotek, kontorer og en butikk. Dette var Heimengården, og diskoteket het da Verftet. Det har vært forskjellige uteplasser i denne bygningen. I denne historien skal vi altså 20 år tilbake i tid.

Jeg jobbet på dette diskoteket da det brant. Og dere kan gjette tre ganger på hvem som først fikk skylden for dette.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

23. oktober, 3. november, 3. desember, 8. desember og 16. desember brant det i denne bygningen. Den siste brannen 16. desember var spikeren i kista for bygningen.

Dette innlegget er ikke for å henge ut noen, for mannen som ble dømt for dette. Bor i samme kommune som meg nå.
Jeg vil fortelle min historie. Jeg har også noen utklipp fra nyhetene med. Som for eksempel dette👇🏼

Jeg jobbet altså på dette utestedet. Jeg hadde brukt flere måneder på å pusse opp dette diskoteket den sommeren. Jeg var ansatt som vaktleder. Og hadde ansvaret for barpersonalet. Jeg hadde også lagd alle brannrutiner for diskoteket. Ja, som dere skjønner. Gjorde jeg ganske mye der.

Etter og ha brukt hundrevis av timer der på oppussing. Så syns jeg det var blitt skikkelig bra der.
Det ble et veldig kult diskotek, men det var ikke lenge det var åpent før første brannen skjedde. Og det var i åpningstiden, det var heldigvis ikke mange gjestene der da. Det brøt ut brann på loftet. Jeg satt i diskoteket og pratet med noen jenter da dette skjedde. Rett før brannen oppstå, var sjefen min på loftet. Sjefen som senere ble dømt for brannene.

Brann nummer 2 endte med at jeg ble sendt i arresten. Og rett over i varetekt i Skien fengsel. I mens jeg satt der, brant det hele tre ganger til.

Da sjefen min ble arrestert etter og ha blitt fanget opp på skjult kamera. (Kamera var plassert i bygningen på andre siden av veien som brant i år) så kom politiet til fengselet for å snakke med meg. Og de fortalte at de hadde arrestert noen for brannene. De fortalte også at de visste ganske fort etter jeg ble arrestert, at det ikke var meg. Men de kunne ikke ødelegge etterforskningen, så de gikk ikke ut med dette. De beholdt meg fengslet, for å kunne ta sjefen min. Noe de heldigvis gjorde til slutt.

Jeg satt en måned i varetekt for noe jeg ikke hadde gjort. Og siden jeg allerede satt i varetekt, så kunne de like godt overføre meg til soning. Ja, for jeg hadde en dom jeg skulle sone. Og hadde ventet over tre år på den.

Så her har dere min historie bak diskotekbrannen i Porsgrunn for 20 år siden.

Det er litt over 19 år siden jeg tok fagbrev som kokk. Det var bittelitt utfordring rundt hele greiene. Så jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om det. Var Kokkefruen og jeg som pratet om dette litt tidligere i dag, og da kom jeg på at det har jeg ikke fortalt dere.

Vi skal tilbake til 2004 her. Fra november 2003 til august 2005 sonet jeg en dom i Skien fengsel. Og da jobbet jeg på kjøkkenet der. Lærlingtiden var jeg ferdig med før soning, men hadde ikke tatt fagbrevet enda.

Så da fikk jeg ta fagbrevet i fengsel. Ja, jeg er ikke den første som tar fagbrev som kokk i fengsel. Men jeg var den første som noen sinne tok fagbrev som restaurantkokk i et norsk fengsel. Er bare fagbrev som institusjonskokk man får der. Om noen har gjort dette etter meg, vet jeg ikke.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Datoen for fagprøve ble satt til 12 oktober. Faktisk dagen etter eldstejenta her i huset ble født. Dette var jo 15 år før Kokkefruen og jeg møttes da.

På den tiden var jeg sammen med min sønns mamma. Vi traff hverandre i fengselet, skjønner dere. Dagen før fagprøven fikk jeg sitte alene på et kontor i fengselet og lese/forberede meg. Jeg hadde jo kun mine skolebøker, og hadde ikke tilgang til internett. Om ikke hodet mitt var fullt nok av mat den dagen, så gjorde også min daværende kjæreste det slutt. Av alle dager, så valgte hun denne dagen.

Da gikk jo all konsentrasjon ut av vinduet. Og en annen ting som gjorde ting verre. Jo, det var at jeg var tom for røyk. For alle som røyker eller har røkt, vet hvor viktig den røyken er under stress.

Ja, man føler at man får roet nervene. Det fikk ikke jeg gjort. Dagen for fagprøve var her, og jeg fikk ikke morgenrøyken eller tre før start.

Jeg fikk aldri roet nervene og pustet ut. Nå var alt bare et stress. Kjæreste hadde gjort det slutt, ikke hadde jeg røyk, og jeg var så nervøs for denne prøven.

Jeg lagde en treretters middag, som jeg ikke helt husker nøyaktig hva var. Det var to innbakte lammefilet til hovedrett husker jeg. Så trur jeg det var en type vaffel med is og marengs til dessert. Forrett husker jeg ikke.

Det var en lang og nervepirrende dag, men jeg kom meg gjennom dagen. Og jeg besto fagprøven🥳

Det var kanskje en utfordrende oppkjøring til dette fagbrevet, men under press og stress. Da jobber jeg godt. Og sånn er det for de fleste kokker.

Min sønns mor og jeg ble i sammen igjen etter noen uker. Om ikke, hadde jo ikke guttungen blitt født i 2006.

P.S: Som mange av dere vet, hadde jeg et annet etternavn på denne tiden. Noe dere ser på fagbrevet under her.

Gjesteinnlegg fra Kokkefruen

I dag markerer vi en stor dag i kokkehuset. En som egentlig er viktigere å markere enn en fødselsdag. I dag har nemlig Tom Martin vært rusfri i 12 år 🥳🥰

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi var på to veldig ulike steder i livet i høsten 2011. Jeg var en travel småbarnsmor, jobbet fullt som kontaktlærer på 8.trinn, aktiv i lokalpolitikken. Han var rusmisbruker og hjemløs. Kan hende vi gikk forbi hverandre i Porsgrunn, uten å legge merke til hverandre. For vi tilhørte to veldig ulike verdener den gang. Likevel skulle denne seinhøsten 2011 bli et vendepunkt i begges liv. For min egen del hadde jeg tøyet strikken for langt, kombinert med trigging av traumer, og kræsja i den berømte veggen så det sang. Så da begynte mine første forsøk på å få hjelp, etter at jeg egentlig hadde tenkt å avslutte alt denne novembermåneden. Men det er en annen historie.

Samtidig ble et ungt par i Porsgrunn tvangsinnlagt på avrusning. Uten denne innleggelsen, hadde ingen av oss vært der vi er i dag.

At Tom Martin har en vilje av stål, når han setter seg noe fore, er ingen hemmelighet. Og jeg tror det var dette som reddet han og Guro den gangen. Og som holdt han oppe i årene som fulgte. Han er ufattelig sterk, mye sterkere enn han tror selv.
I tillegg har han et stort behov, og talent, for å legge seg planer, for så å gjennomføre dem. Dette kom nok også godt med, også på livets skyggeside, når han skulle komme seg ut av det.

Da jeg møtte Tom Martin for første gang i 2019 tok det noen dager før han turte å fortelle om sin fortid med rus. Men jeg visste det allerede. For selv om jeg aldri har drevet med rus selv, har vi begge opplevd livets mørkere sider. Takes one to know one. Og hans fortid som rusmisbruker kunne ikke ha brydd meg mindre. Han var ikke den personen lenger, han var seg selv og han var definitivt MIN person. Min andre halvdel. Den som manglet i livet mitt. En puslespillbrikke som endelig falt på plass. Jeg hadde jo selv strevet i mange år for å komme meg opp av grøfta. Og vi var begge på god vei for å starte et nytt og bedre kapittel i livet. Og det finnes ingen bedre måte å gjøre det på, enn sammen med en som “løfter deg” ❤️

“Sammen er vi sterke” og “sammen er vi best” er uttrykk vi har brukt ofte, for de er så sanne!

Jeg har blitt spurt tidligere, om jeg er redd for at han skal begynne å ruse seg igjen. Og svaret er et rungende nei. Absolutt ikke! Det livet vet jeg at han aldri vil tilbake til. Han hatet det så inderlig.
Å gå fra hjemløs rusmisbruker til den han er idag, lykkelig gift, fantastisk (bonus)pappa, få bruke kreativiteten sin på sin store lidenskap mat. Det er virkelig et annet liv. Og det å klare å snu livet så totalt, krever virkelig vilje og karakterstyrke!
Som jeg sa til journalisten her om dagen, Tom Martin ER virkelig en solskinnshistorie 🌞 Og jeg er så uendelig, ufattelig stolt av han 🥲🥰

Så dagen i dag skal feires! Hurra for vår alles kjære Tom Martin 🥳🎂🥂🎉

1.11.11 er en viktig dag i min kalender. Det er altså 12 år siden i dag. Det var ennå mørkt ute denne morgenen, da vi ble fulgt ut i bilen. Ferden gikk så videre til Borgestadklinikken i Skien.

Vi skal altså 12 år tilbake i tid her. Min x-samboer og jeg var rusmisbrukere og hjemløse. Vi bodde på natthjemmet i Porsgrunn. En plass vi kunne være med tak over hode. Vi måtte ut derfra klokken 8 på morgenen, og slapp inn igjen i 15 tiden. Der hadde vi i hvert fall en seng å sove i.

Livet var helt for jævlig. Det var faktisk nesten ikke verd å leve. Vi klarte ikke å bli rusfri alene, og ferden bar lengre og lengre ned i rennesteinen. Det var lang ventetid på rusbehandling. Vi ville ikke overleve ventetid på 1-1.5 år. Min tidligere samboer hadde både hjerteproblemer og kols. Hun kunne gå 10 meter, og veide 35 kg. Jeg veide over 30 kg mindre enn jeg gjør i dag. Jeg var mye på sykehus, både pga anemi og infeksjoner pga uren amfetamin. Ja, for jeg reagerte veldig kraftig på det. Allikavel klarte vi ikke stoppe med narkotika.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nå var hver eneste dag en lang rus. Et sant helvete for å si det mildt. Den eneste måten å få hjelp fort nok på, var å kjøre seg selv i rennesteinen. Og det klarte jeg med glans. Jeg er jo ikke den som gir meg, når jeg setter meg et mål. For dere skjønner det at, om det er fare for eget liv og helse. Så kommer det en tvangsparagraf inn i bilde, og det gjorde det nå.

Det var fare for liv og helse for oss begge. Vi ville med stor sannsynlighet, ikke overleve vinteren.

Så på rekordtid fikk vi hjelp. Første steget på veien var Borgestadklinikken. Der ventet 3 uker med avrusning. Etter det ble vi sendt videre til Hedemark. Der ventet 6 måneder med opptrening, noe vi også fullførte. Det var meningen at vi skulle til en ny plass etter det. Der skulle vi bo ett år, men jeg var sikker på at vi ikke trengte det. Vi var sterke nok til å klare dette. Vi bosatte oss i Moelv på en liten gård. Ja, for man kan ikke flytte tilbake til samme plass igjen. Da er veien tilbake til rus, veldig kort.

Vi startet vårt nye rusfrie liv. Min tidligere samboer fikk ikke oppleve mer enn 7 måneder av det rusfrie livet. Hun døde på 37 årsdagen sin det året. Jeg har et eget innlegg om det, så om du vil lese. Så kan du gjøre det HER

Jeg ble boende noen år til i Moelv, mutters alene. Jeg var ikke sterk nok til å flytte tilbake til Telemark enda. Jeg hadde nok med meg selv i den tiden. Du kan lese mer om det HER

Så i dag 1.11.23 har jeg vært rusfri i 12 år. Jeg ruset meg bare i 5 år, så antall rusfrie år er jo mye større.

Mye har skjedd på disse 12 årene. Det har vært en utrolig lang reise fra 2011 til 2023.  En reise som har gjort meg til den jeg er i dag. For 12 år siden trudde jeg nok ikke at jeg noen gang ville oppleve 2023, men her er jeg. Og jeg kan nå være stolt av 12 år som rusfri.

Så fra å være rusmisbruker og hjemløs. Så er jeg nå lykkelig gift med Kokkefruen. Jeg har en sønn og to bonusdøtre. Må ikke glemme Cian da. Bikkja er jo også min sønn. Jeg har eget cateringfirma, jeg er en av Norges største bloggere, og jeg er kokebokforfatter. Livet er herlig dere. Jeg har også alle dere følgere. Mange har jeg blitt godt kjent med gjennom kommentarer og meldinger. Både Kokkefruen og jeg syns det er litt gøy når vi skriver ut fraktlapper og pakker bøker til dere. Vi kjenner igjen så mange navn. Og da ser vi også hvor dere bor. Det er ganske godt spredd i vårt vakre land, og utland faktisk. Utrolig morsomt syns jeg.

Det kan hende at det blir en liten feiring av dagen i dag. En dag av så stor betydning for min del, må markeres litt🥳

Jeg har en annen liten ting å feire i dag også. På denne dagen i 2017 fikk jeg ny hofte på Skien sykehus. Så den har 6 årsdag i dag😂🥳

Jeg vil gjerne takk alt og alle rundt meg. Alle som har hjulpet og støttet meg alle disse årene, både nye og gamle. Ikke minst familien min. Både på far og mor sin side har jeg fått mye støtte. De årene var nok ikke så veldig enkle for de heller. Jeg ruset bort det meste av mine følelser, men det gjorde ikke de. Pårørende til rusmisbrukere har det heller ikke så enkelt. Var nok veldig tøft for de å se på. Håper at de er stolt av meg nå da❤️Og av reisen jeg har gjort.

Tusen tusen takk til min fantastiske kone. Hennes støtte har vært fantastisk. Hun har stått støtt ved min side de siste 4 åra. Og har en finger med i det meste jeg gjør. Det er ikke noe jeg i vi vet dere❤️Vi er et godt team🥰Elsker deg❤️

Tusen takk til alle dere som tar del i mitt liv❤️Og for at dere leser det jeg skriver til dere🥰

Stor klem fra

Tom Martin

Tiden nærmer seg for å stille klokken igjen. Ja, det skjer to ganger i året. Og det er like forbanna mye mas i media hver gang. Natt til søndag er vi der igjen🕑

For noen er jo dette en stor dag. Ja, for da blir endelig klokken i bilen riktig igjen. Og man kan nyte det i et halvt år.

Om klokken skal stilles bak eller fram er også forvirrende for mange. Det skjønner jeg ikke helt. Klokken skal ALLTID stilles mot sommeren. Er ikke det en enkel huskeregel da? Ser virkelig ikke problemet med å huske dette. For mange er det like usikkert som am og pm

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Her har jeg også en enkel huskeregel. Pm er på madrassen. Altså kveld, da man skal legge seg. Derav på madrassen. am er av madrassen, den tiden på døgnet man skal stå opp. Enkelt og greit å huske.

For de fleste av oss med telefon, nettbrett, smartklokker og pc. Så stiller tiden seg selv, vi trenger ikke tenke på noe.

Så har du klokker på komfyr, Micro, veggklokker etc…disse må man jo stille da. Og det er jo ett herk. Husker man hvilke knapper man skal trykke på denne gangen da🤔🕑

Det er nok mest media som skaper storm i et vannglass med denne klokkestillingen. Ja, for å få oss til å virke dummere enn vi er. Det gir jo en helsikas respons i kommentarfelt. For her skal alle fortelle hvor enkelt det er. Og skjønner man ikke det, så er man dum…. Så media oppnår akkurat det de vil.

Jeg trur like godt jeg tar meg en runde nå jeg. Stiller alle klokker i huset, så slipper jeg å gjøre det på søndag. Så skal jeg se om noen av de andre i huset, merker at klokken er feil i dag😂

Ha en superduper helg dere🥰

Heidi fikk tittelen Kokkefruen en god stund før vi ble gift. Det hele startet som en liten kødd. Vi hadde altså flere fruer der ute, som for eksempel: Pilotfrue, Komikerfrue, Fotballfrue…Ja, det var fruer av alle slag.

Så da tullet vi selvfølgelig litt med det. Dette var i august 2022. Vi har jo ikke dekning på hytta, men Heidi har innimellom 4g på utedo. Det var i denne perioden jeg la meg på toppen av blogglistene. Og Kokkefruen la ut et innlegg på matsiden. Innlegget ser dere bilde av her

Det var vel første gang navnet Kokkefruen ble nevnt, og det ble sittende fra først stund. Siden har hun vært Kokkefruen. Det er jo litt morsomt da.

Jeg hadde ALDRI kommet så langt uten henne. Så det er faktisk VI som har kommet så langt. Hun er en like stor del av suksessen som meg.

Da vi ble sammen, hadde jeg en liten matside på Facebook. Med litt over 2000 følgere. Jeg postet mest oppskrifter fra andre, det var mer som en liten hobby og litt tidsfordriv.

Og hvor er man nå etter litt over 4 år sammen🥰

Kokkefruen er min beste venn og støttespiller. Hun er alltid i mitt hjørne. Man kunne ikke ønsket seg en bedre kone. Og Kokkefruen er blitt godt kjent for dere også. Det syns jeg er utrolig gøy. Det fortjener hun virkelig!

Hun har en finger med på de fleste prosjekter jeg gjør. Og for en stå på vilje hun har. Hun gjør en fantastisk jobb. Og det er jo langt fra enkelt alltid. Har du lyst å lese litt om det?
Ja, da kan du lese om det her.

NÅR KONA HAR FIBROMYALGI

Jeg er utrolig stolt av Kokkefruen❤️Og jeg ser hvor bedre hun har gjort meg som person.

Så hvor hadde jeg vært uten henne? Sikkert ikke veldig langt.

Dette er en liten takk for alt det fantastiske hun gjør i vårt liv.
Elsker deg Kokkefruen min❤️

Ja, jeg er helt enig at man burde se på kiloprisen når man handler mat. Om man da har økonomi til det. For er det jeg vil skrive om her, og mange med dårlig råd vil nok kanskje kjenne seg igjen.

For det er ikke alltid lommeboken strekker til.  Og mange av disse menneskene kan ikke se på kilopris. Jeg kom til å tenke på dette på fredag da jeg var på butikken. De siste par månedene har vi hatt uvanlig høye utgifter med baksmell, konfirmasjon, biltrøbbel etc etc…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så nå den siste uken har vi vendt på krona for å gjøre det billigere der og da. Heldigvis utbetaling om noen dager, så ingen krise sånn sett. Men tilbake til butikkturen. Jeg spiser mye ost på brødskiva, men følte ikke at vi hadde råd til 1 kg ost eller 500 gram. Jeg kunne ikke se på kilopris, jeg måtte gå for FirstPrice skivet ost til 42 kr. Ja, for hadde jeg tatt en ost pga av kilopris. Så måtte jeg betalt godt over 100 kr. Differansen her betyr en melk og ett brød.
Ja, differansen betyr faktisk om du har mat på bordet eller ikke. Når det blir flere slike valg på en handletur, så får man en del penger man kan bruke til andre ting. Nei, det er ikke billigere i det store og hele. Men akkurat der og da er det billigst for deg. Og slike valg er det veldig mange som må ta på hver eneste butikktur.

Jeg kjøper lettrømme, matfløte og andre produkter der man sparer 2-3 kr. Jeg kjøper tube med makrell i tomat, for å være sikker på at det ikke blir svinn. En halvfull boks med makrell i tomat har jeg kastet mange ganger. Akkurat pga at den blir stående åpen, og ingen spiser den. Jeg kjøper Q-melk, for den har lengre holdbarhet enn Tine. Jeg kjøper små bokser leverpostei i stede for den store. Ja, for å hindre svinn.

Mange ser kun på pris for varen når de handler, men du kan faktisk ende opp med å kjøpe den dyreste varen selv om prisen er lavest. Ved å se på tallet du ofte finner ved siden av vareprisen så ser du kilopris for varen. 150 gram kylling til 29 kroner høres flott ut, men når 400 gram kylling koster 49 kr så er det faktisk den dyreste varen som gir deg mest for pengene. Dette er jo sunn fornuft for de fleste, men sunn fornuft forsvinner ofte for de som må snu på hver krone. Kanskje de har 100 kr de skal handle for. Da går de for 150 gram istedenfor 400. For da har de muligheten til å handle noe mer. Da har de brukt 29% istedenfor 49% av den hundrelappen. Og kan kanskje da fylle på med litt ekstra grønnsaker i stede for.

Så dette at man ALLTID må se på kilopris for å spare penger, det fungerer ikke alltid i det vanlige liv.

Går du etter kiloprisen, eller kjenner du deg igjen i det jeg skrev her?

Ja, vi har alle hørt det. Noen som slafser, smatter og slurper når de spiser og drikker. Det er nesten like jævlig å høre på som negler mot en krittavle. Da kan man ha misofoni. Hva er misofoni lurer vel du på da. Personer med misofoni er overfølsomme for vanlige lyder. Eksempler på lyder er andre menneskers smatting, tygging, pust og snufsing.

Reaksjonen kan være fysisk eller følelsesmessig, og kan lede til at personen med misofoni kjenner seg satt ut, hjelpeløs eller fastlåst i situasjonen. Jeg er nok ikke helt der, uansett hvor irriterende det er å høre på. Kokkefruen derimot, hun har 100% sikkert misofoni.

Vi har mye av dette i heimen😩Vi har ungdommer som gjør dette hele forbanna tiden. Noen spiser potetgull med munnen åpen. Noen slurper når de drikker brus. To slurper i seg suppe. Og en slafser og smatter uansett hva de spiser.

Jeg kan sitte i stua og høre slafsing og smatting fra spisebordet 5 meter unna. Hele forbanna måltidet. Uansett om det er brødskive eller kake.

Sitte rundt stuebordet og spise godteri en lørdagskveld med ungdommen, kan rett og slett være litt tortur. Koselig at de vil sitte med oss gamlinger da, men smatting når det spises godteri….det er mindre koselig. Ja, vi har nevnt det flere ganger.

Og hvorfor må det slurpes når det drikkes kald brus fra boks eller glass? Er de redd for frostskade eller…ja, for det er jo ikke for at den er for varm. Slik som det er med suppe for eksempel. I sommer når guttungen og jeg satt ute og drakk brus måtte jeg nevne dette. Tenkt om han sitter med gutta og drikker øl fra boks(om noen år) så skal han slurpe på hver eneste slurk. Det kan fort irritere de andre, det er garantert! Han var jo enig i det da, men han gjør det fortsatt innimellom😂

Mange av dere husker vel tilbake til foreldre eller besteforeldre, som slurpet i seg kaffe fra t-fatet til kaffekoppen. Ofte med en sukkerbit i munnviken. Det ser man eller hører man ikke lengre heldigvis.

Å sitte på kafé, i en kantine eller på en restaurant å høre noen smatte og slafse på nabobordet. Det kan ødelegge hele måltidet. Jeg bruker å være ganske flink til å sperre ut slike lyder, men ikke alltid man klarer. For alle slafser og smatter på forskjellig måte. Noen er verre en andre.

Her hjemme syns jeg dette har blitt så mye verre det siste halve året. Hvorfor slafser, smatter og slurpes det mer nå en før. Kan ikke huske at det var slik i fjor for eksempel.
Det er faktisk så ille innimellom at Kokkefruen må gå ut av rommet, eller sette seg med lydbok og HØYT volum for å overdøve smatting.

Hvordan skal man få de til å slutte med dette? Noen ideer? Det er jo en ting at de gjør det hjemme, men hva sammen med venner, kjæreste eller begivenheter der mange er samlet. De hører jo ikke dette selv tydeligvis, for da hadde de kanskje prøvd å la vær. Er man ops på det, så konsentrerer man seg ofte mer om og ikke gjøre det. Men da kan man også bli nervøs for å gjøre det sammen med andre. At de rett og slett lar vær å spise. Ja, for dette kan jo slå begge veier.

Jeg lager sikkert enkelte lyder når jeg spiser jeg også. Ikke alltid det er med meningen da, noen lyder dukker bare opp innimellom. Da mener jeg ikke stønning og nytelsen jeg kommer med når jeg spiser min egen fantastiske mat. Men mer lyder av svelging for eksempel. Ja, for sånt kan man jo ikke noe for. Smatting og slurping derimot, det gjør jeg ikke. Har det noe med oppdragelse og bordskikk å gjøre trur dere?

Hva syns dere om slafsing, smatting og slurping? Bryr det deg i det hele tatt, eller har du kanskje misofoni?

Fredag den 13 er en fredag lik alle andre fredager. At fredag den 13 skal bringe ulykke, er bare gammel overtro. En overtro lik mange andre, som stammer fra blant annet Bibelen.

Du har sikkert blitt opplært til at fredag den 13. er en ulykkes dag, og at tallet tretten er et ulykkestall. Både dagen fredag og tallet 13 hver for seg har vært regnet som et tegn på ulykke i ulike religioner og kulturer siden tidenes morgen.

I både kristendommen og fra norrøn mytologi er det flere historier som knytter tallet til ulykke.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har like mange ulykker på denne dagen som alle andre dager, merker ingen forskjell. Tåa treffer bordbein like godt i dag som alle andre dager. Jeg snubler akkurat som andre dager, og er like klumsete som jeg alltid er. Det har ingenting med dag eller dato å gjøre.

Akkurat som å gå under en stige, krysse gaten når det kommer en svart katt eller å knuse et speil, tror mange at fredag den 13. bringer ulykke.

Mange bygninger er bygget uten å navngi den trettende etasjen, og på enkelte flyplasser er det ingen gate 13. I stedet er det en port 12B.

I Formel 1 er det ingen bil nummer 13. Noen fly har heller ikke en rad tretten. En gang vi dro til Bulgaria på ferie, fikk vi billetter der det sto rad 13. 13 var så strøket over med en svart tusj. Og de skrev 14…ja, ja…vi landet trygt i Bulgaria uansett.

I norrøn mytologi kan tallet 13 som ulykkestall spores til historien om Balders død. 12 guder er invitert til fest i Valhall. Loke, som ikke egentlig er en gud, men av jotunslekt, er ikke invitert.

Likevel bestemmer Loke seg for å dukke opp og de er nå 13 stykker til stedet. Loke forårsaker så Balders død, og tallet 13 er fra nå av et ulykkes tall i norrøn mytologi.

Den siste nattverden fant sted skjærtorsdag. Det var 13 gjester til bords inkludert Jesus. På langfredag ble Jesus korsfestet etter å ha blitt forrådt av Judas.

Da bibelen ble publisert og patriarkatet tok over, ble det starten på overtroen om at fredag den 13. var en ulykkesdag. Det var nemlig ulykke å ha 13 gjester til bords.

I tillegg ble fredag ansett som en dårlig dag fordi Jesus ble korsfestet på en fredag og Eva skal ha gitt Adam det “giftige” eplet på en fredag.

Fredag er, i følge kristendommen, syndens dag.

De har jo litt rett der da. Jeg har nok syndet veldig mye på fredager opp igjennom livet. Ja, masse på lørdager også. Fredag og lørdag må jo være de to dagene det syndes mest trur jeg.

Fredag den 13. har ikke alltid vært en syndens dag.

13 har faktisk vært et hellig tall. Spesielt for kvinner. Men fredag var også en dag som ble holdt hellig.

Egentlig var fredag forbundet med lykke for menneskene som levde i tiden før kristendommen fikk fotfeste. Mange valgte denne dagen for å gifte seg på. I romersk mytologi var nemlig kjærlighetsgudinnen Venus – Frigg og Frøyas likesinnede – navneopphavet til den sjette dagen i uken.

Fredag var også en dag for å omfavne vår sensualitet og seksualitet, og kreative livskraft (også kalt shakti).

Du skjønner, vi brukte å leve i en verden hvor det feminine ble æret og feiret. Både fredager og tallet 13 ble holdt hellig. Det symboliserte flaks, lykke og rikdom.

13 er faktisk mitt lykketall. Og det har jeg hatt i alle år. Fredag den 13 har jeg fått penger mange ganger gjennom livet. Og andre positive ting har skjedd på denne dagen. Min sønn er født den 13 for eksempel.

Lucia er også født den 13, gikk ikke så bra for henne da. Men hun ble en helgen og tusenvis feirer henne 13 desember hvert år. Og hun har fått egne gule katter. Så det er jo veldig positivt.

Nei, jeg er ikke veldig overtroisk av meg. Jeg har heller ingen kristen tro, men jeg trur det finnes mer mellom himmel og jord enn vi vet.

Hva mener du om fredag den 13?

Høstferien ble tidligere kalt potetferie. Den ble innført som et tiltak for at skolebarn og -ungdom skulle hjelpe til med innhøstingen av poteter.

Vi sier fortsatt potetferie her i heimen. Noe ungdommen ikke er helt med på alltid. Yngstejenta bruker å si: «er ikke jeg som har valgt å bo på gård» eller «er dere som vil ha grønnsaker, ikke jeg» Så da er jo lista lagt da😂

Potetferien her på gården har ikke så mye med poteter å gjøre. For grønnsakene ordner jeg som regel selv, er jo ikke så mye det er snakk om. Syns ennå det er litt for varmt i kjelleren, så skal drøye potetene litt lengre.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nei, her på gården er potetferie brukt til noe annet. Veden skal inn i kjeller og vedskjul, alt av utemøbler skal inn, sykler, blomsterpotter og pynteting skal ryddes inn etc etc…

Så det er vår potetferie-tradisjon. Og i dag setter vi i gang. For etter værmeldingen å dømme, så er dette dagen det må gjøres.

Akkurat nå når jeg skriver dette, er klokken 06.30. Og det er enda mørkt og kaldt ute. Ungdommen skal få lov å sove litt lengre først. Om ikke blir det mye surmuling, og dagen blir ødelagt for flere av oss😂

Jeg får spise litt frokost og pusle litt inne før jeg vekker de. Så får vi se hvordan dagen går, vi må bli ferdig i dag.

10.30 gikk jeg ut og begynte. Fikk inn utemøbler og sykler. Så fjernet jeg plater fra veden og gjorde klart der.

11.30 måtte jeg inn å mase på de andre. De kom ut og satte i gang. Heidi tok traktortjeneste, da får hun sitte litt. Den sure vinden i dag er ikke god for hennes ledd. Ja, for vinden kjente man godt i dag. Litt sol hjalp litt på moralen heldigvis.

Ungdommen satte i gang med veden. De fylte i skuffa på traktoren. De var glad de slapp å ta bruke trillebår for å frakte ved i år. For det gjorde de i fjor😂

Heidi tippet veden oppe ved huset. For må ha noe ved i kjelleren også. Ikke alltid man orker å gå til vedskjulet på vinteren. Dårlig vær eller om man er i dårlig form. Da er det greit og ha litt inne også. Jeg kastet veden inn vinduet, så sprang jeg inn og stablet. Det ble mye trim på han gamlefar. Ja, jeg trenger jo det da. Greit å strekke litt på den runde formen, så den blir litt mindre oval.

En stor del ble kastet i vedskjulet også, og en del skal til svigers.

Ungdommen har gjort en kjempe jobb i dag. De er veldig flink så fort de kommer i gang. Er den komme i gang greia som innimellom tar litt tid. Så utrolig stolt over de i dag❤️

Nå er veden i hus, og utemøbler er på låven. Litt pynteting og potter igjen, men det tar noen minutter. Orker ikke det i dag, for nå må jeg lage middag.

Ønsker dere en strålende dag videre🥰