Velkommen til Toms matprats personlige blogg. Her finner du ikke mye matprat lengre. Det har jeg egen nettside til. Nei, her finner du mye tomprat om alt mellom himmel og jord.
Denne lille historien dere skal få fra meg nå må jeg grave dypt etter. Den ligger i en skuff, nedgravd langt bak i hjernen. Dette er over 30 år siden, på slutten av 80-tallet og det meste er fortrengt for lenge siden. Den er såpass fortrengt at jeg ikke husker år eller alder nøyaktig. Men det er fra årene rundt 9-12 år. Dette var over en to års periode. Dette er heller ikke noe jeg har snakket veldig mye om til andre.
Som mange av dere vet er jeg oppvokst i Kjøllefjord i Finnmark. Ei lita bygd med under 1000 innbyggere. Der hadde jeg en helt ok oppvekst. Men det var noe i den oppveksten som ikke var helt bra. I Kjøllefjord hadde vi en pedofil jævel. Han var ikke kjent som det den gangen. Litt tilbakestående i tillegg. En skikkelig bygdeoriginal.
Han lurte oss barn med penger og godterier. De større barna fikk tobakk. Da måtte vi bli med han til et forlatt fiskebruk, en fraflyttet hus, en tom garasje etc. å utføre seksuelle tjenester. Vi var jo små barn og turte jo ikke si nei til noen voksne. I denne gruppen var vi seks barn trur jeg. Ingen av oss visste jo om hverandre før i ettertid. Mange år etterpå var det mange flere barn som ble misbrukt av samme mannen. Han var ikke frisk nok til fengsel, men var innom et sykehus ei stund. Senere fikk han aldri lov å gå alene i Kjøllefjord. Måtte ha noen som passet på han døgnet rundt. Om han lever den dag i dag vet jeg ikke. Jeg husker jeg jobbet på hotellet i Kjøllefjord i 2001. Da sto jeg en lørdag i kassa på kafeen. Denne mannen med sin bror kom inn og bort til kassen. De ville ha en kopp kaffe. Mannen smilte til meg som ingenting hadde skjedd. Kan jo hende han ikke viste hvem jeg var så mange år etterpå. Serviceinnstilt som jeg alltid har vært, var jeg profesjonell og gjorde jobben min. Selv om jeg hadde lyst og hoppe over benken å drepe mannen. Heldigvis har jeg aldri sett han igjen etter den gangen.
Tilbake til misbruket. Dette er litt vondt å skrive om. Når det kom til “tjenester” jeg måtte være med på, så er det snakk om: Ronke han og ta den i rompa. Det varierte litt etter hvilket sted vi var på. Var han sikker på at vi ikke ble oppdaget, kunne dette fort vare i 30-60 minutter. Man kan jo lure på hvordan en mann kunne gå rundt i Kjøllefjord med barn uten at noen reagerte. Vi satt ofte på sparken hans om vinteren eller gikk med han på sommeren. Og alltid vekk fra bebyggelse. Nei da, det var visst helt normalt.
Han hadde også en lek etter vi var “ferdig”. Kjøllefjord er omringet av fjell, så mange bakker. Dette var jo om vinteren da. Han klatret 50 meter opp i en skråning og sendte godterier eller penger nedover. Så måtte jeg fange de da de kom i full fart.
Til slutt ble jeg stor nok til og si nei til dette. Jeg husket vi samlet en liten gjeng med venner. Vi var ikke gamle karene da. Vi hadde hjemmelaga sverd etc. Vi hadde en plan om å lure denne mannen bak et kommunehus i Kjøllefjord. Ei gammel brakke som var brukt av teknisk etat. Der skulle vi banke denne mannen. Planen funket fint den, jeg fikk lurt han bak huset der mine venner var samlet. Da løp alle de som rotter på et brennende skip. Jeg ble stående alene igjen. Jeg fikk snakket meg ut av situasjonen da og forsvant jeg også.
Etter dette kom fram i lyset ble jo PPT innkoblet. Og vi måtte gå på møter etc. Der fikk vi også en pose godteri. Akkurat som om det skulle hjelpe. Jeg var den eneste (som jeg vet) som ikke innrømmet at dette var skjedd. Jeg nektet helt til jeg var voksen. Alle de andre fikk erstatning fra staten, men skyldfølelsen var ikke verd 40-100 000 for meg. Best å nekte på at det har skjedd. Det har vel vært løsningen for meg på mange områder i ettertid.
Men jeg lever ennå. Klarer meg helt fint som jeg vet om. Jeg har gjort veldig mye dumt i mitt liv, men trur ikke dette var skylden i det. Mange av de tingene kommer jeg tilbake til.
Vi kom oss ganske så sent av gårde hjemmefra på tirsdagen. Tenkte det var best å kjøre på kvelden for bikkja sin del. Varm bil å kjøre langt i. Mørket hadde senket seg da vi låste opp bommen og kjørte innover skogsveien. Den har jeg faktisk ikke kjørt i mørke før, så det var også en ny opplevelse. Man ser veien, skogen og alle dyr/insekter på en helt annen måte innover her med fjernlys. Veien er halvveis grodd igjen med ugress og trær.
Vi ankom Fisketjenna rett før midnatt. Vi skulle jo også over med båten. Etter det vi så i mørke var båten ganske så langt på land. På de tre ukene siden vi var her sist, har vannstanden sunket en meter. Det var et strev å få båten ut. Mye stein, trær og gjørme den absolutt ville sette seg fast i. Så jeg måtte til slutt få ut båten sideveis, noe som også førte til at jeg ufrivillig sjøsatte meg selv. Med gjørme og vann til låra fikk jeg i hvert fall ut båten. Og satte litt bom fast jeg også, men kom meg opp og skoa fulgte med. Dog fulle av gjørme.
Vi kom oss ut til hytta med litt lys fra lommelykt på telefon. Hadde ikke trudd det skulle være så svart klokken 24. Er en mnd siden Sankthans allerede da. Så mørkere blir det jo.
Vi ankom hytta svett og våt. Gradestokken viste 14 grader.
Vi fikk pakket ut og Heidi gjorde klar senga med en gang. Hun var trøtt og ville legge seg. Jeg ble sittende ute. Et par øl og cognac for å senke skuldrene før sengetid. Sitte i mørke og høre alle lydene fra skogen rundt oss. Klokken 01.30 krøp også denne kroppen under dyna.
Onsdag
Våknet faktisk ikke før 07.45. Deilig å våkne på hytta. Ut å fyre opp gassen slik at man får lagd seg kaffe. Solen steker og det er allerede 19 grader på gradestokken. Et par kopper kaffe før dagen kan starte. Litt småjobber på morgenen før det ble for varmt. Dette er ikke rette dagen for de store prosjekter når det er meldt så varmt. Ordnet meg en liten parasoll i båten og dro ut for å fiske et par timer etter frokost. Ble ingen fisk, men fikk kverket 20 klegg. De ble så plagsomme at jeg måtte sette kursen mot land. Ikke det at det er så langt til land ved hytta da. Er vel 200 meter på det meste. Ikke snakk om en stor innsjø akkurat, men ei tjenn. Heidi sov godt på sofaen da jeg kom tilbake. Hun skulle bare høre litt på lydbok.
Så da tok jeg litt vask av utekjøkken. Fylles fort med barnåler og dritt. Trær på alle kanter.
Hadde kjøpt en badestige til båten. Så fikk montert den. Jeg har ikke mye lyst å gå inn og ut av vannet ved land her. Like mye blodigler som det er brunsniler hjemme. En liten finnmarking liker ikke slike blodsugende kryp, annet en mygg. Så nå blir det lettere å bade. Eller spille stigespill. Får se når jeg får testet den.
Utover ettermiddagen steg gradestokken opp til 28 grader, men heldigvis hjalp solgangsbrisen til der. Jepp, det blåser som vanlig. Noe som det har gjort hele sommeren. Jeg lagde en lettvint middag til oss. Og som vanlig her på hytta, er det ikke avanserte greier. Jeg er jo her for å ha fri og hvile.
Jeg tok meg en time på øyet inni hytta etter middag. Der er det kjølig og godt. Etterpå var det å smøre inn kjerringa så hun kunne få solt seg litt. Hun mente at selv om hun nå er 40 feit og ferdig, så kunne hun være litt brun også. Flotte dama mi. Cian ville hjelpe litt til. Han skulle slikke vekk solkremen igjen, men gav fort opp. Da la han seg heller på sofaen i skyggen sammen med meg. Han sover og jeg sitter å nyter litt øl og cognac i varmen. Venter på at vinden og varmen skal gi seg litt. Vil jo ut og fiske litt.
Men imens sitter jeg her og tenker på alt som allerede skulle vært gjort her på starten av sommeren. Ville liksom ikke jobbe så mye når ungdommen var med. Og et par turer er blitt avlyst av andre årsaker. Jeg må først få jekket opp hytta. Den er ganske så skev nå. Synker i bakken på ene hjørnet. Den var jo utrolig skakk da jeg overtok den for tre år siden. Har fått gjort mye da og retta den en par ganger. Denne gangen må jeg gjøre det skikkelig. Finne fast grunn å bygge opp ifra. Da står den stødig. Ytterveggene må beises. Begynte i fjor, men plutselig var det tomt for den brunfargen vi brukte. Kjøper den billige på Europris, men tydeligvis den fargen mange andre også bruker. Jeg så på Europris i går, tomme nå også.
Veggene inne skal males hvite. Vi prøvde å lysne opp trehvite vegger (som var veldig gule) med slik stoff som skulle hjelpe. Men jeg syns det ble utrolig stygt. Når vi da også har musetettet med musekitt, så vistes det utrolig godt. Det er ikke mye pent, så maler veggene hvite. Vedboden skal flyttes. Masse trær skal kuttes og ryddes. Tak over grillen skal lages. Rorbua må få tak, vindu og vegger. Nå er det kun presseninger over hele. Uteparti skal bygges igjen og her skal det også inn et par vindu. Pluss masse små prosjekter. Så er nok og ta tak i. Når hytta er jekket opp og alt er ca. i vater, må alt musetettes igjen før høsten. Alltid mange åpninger i en tømmerhytte. Men akkurat nå sitter jeg her og nyter sommeren litt. Ja, jeg skriver faktisk dette på hytta. Denne gang har jeg gjort det litt dagbokaktig. Selv om jeg ikke har dekning her, har jeg skriveprogram på tlf. Så får dokumentert litt underveis.
Utpå kvelden gav vinden seg så pass at jeg kunne ut å fiske litt. Ikke noe fisk å få, men kosen alene er verdt så mye mer. Veldig varmt i vannet her nå, så vanskelig å få fisken til og bite. Den ligger nok dypt og sløver seg. Er såpass at vi ikke har sett mer en to vak siden vi kom.
Når jeg styrer båten inn mot land blir jeg nøye holdt øye fra høyden. Heidi sitter på tlf, er der hun har dekning. Jeg syns det er deilig at jeg ikke har. Helt pause fra nyheter, matside, blogg og alle andre ting som skjer i verden.
De siste par timene med sol ble utnyttet på terrassen. Med “The boss” på høytaller koste vi oss skikkelig. Det ble konsumert både øl, vodka, cognac og prosecco. Kanskje litt i meste laget også, men er ferie. Da skal man kose seg. Var uansett i seng før ett alle tre.
Torsdag
Vi lå virkelig lenge å dro oss i dag. Var oppe 9.30 for å koke kaffe. Etter kaffe var det tilbake i senga igjen. Var ikke helt klar for å starte dagen. Da ble det brunsj i 12 tiden. Og jeg fant ut at tomatbønner liker ikke å overvintre på hytta. Den så rar ut, så hoppet over den.
Heidi hadde litt lyst å dra hjem i kveld. Er meldt masse regn i morgen. Jeg har mistet trua på værmeldingen, så det gjenstår å se. Heidi skal plukke blåbær, og da må hun gjøre det i dag istedenfor. Ikke noe gøy å plukke våte blåbær og bli søkk våt selv. Men vi blir til i morgen. Må jo kose oss når vi først er her. Meldt oppi 28 grader i dag også. Er overskyet nå og blåser en del.
Jeg tenkte jeg skulle skru sammen vedskjulet/roteboden og flytte det noen meter. Ikke mye pent når det står rett ved terrassen.
Etter 2-3 timers arbeid i varmen, 4 øl og 20 kleggbitt var den flyttet og fylt opp med rot igjen. Var godt å få den noen meter vekk fra terrassen.
Nå er det middag. Enkel mat i dag også. Gryterett og salat.
Etter middag var det godt å trekke seg tilbake inn i hytta. En time med bena høyt i en hytte som holder rundt 20-22 grader.
Rundt klokken 20 var det blikkstille på vannet. Da tok jeg med bikkja i båten på fisketur. Et par fantastiske timer sammen. Nydelig solnedgang og varm øl. Blir jo ikke bedre en det… jo, vent. Kald øl hadde vært bedre. Men sånn luksus har ikke vi her.
Imens vi gutta var på fisketur uten å få fisk. Så plukket Heidi blåbær. Ble vel 2-3 liter i denne omgang. Hun holdt på og bli spist opp av mygg og klegg. Skjønner heller ikke de som har tålmodighet til slik bærplukking. Det genet mangler jeg. Har alltid hatet å plukke bær, uansett hvilke det er.
På kvelden ble det litt kos. God drikke, litt bål og 1000 mygg. Kom noen drypp med regn, og da ble jo mygga helt vill. Heidi trakk seg tilbake i hytta rundt 23 for å få en pause fra disse blodsugende parasittene. Jeg ble igjen ute og vil nok klø meg ihjel i morgen. Men koste meg godt uansett.
Fredag
I dag sov vi også lenge. Uvanlig til meg og være. Er alltid opp i 6-7 tiden, men ikke denne hytteturen. Da trengte man det sikkert. Været var ganske så grått hele morgenen. Vi spiste frokost og ryddet/pakket sammen alt. Ville prøve å komme oss av gårde før regnet kom. Da jeg bar de siste tinga ned i båten begynte det å regne. Så ble en litt våt tur over vannet.
Da er vi hjemme igjen. Ta noen dager hjemme før vi drar opp på hytta igjen. Mye som skal gjøres her hjemme også.
Da var vi hjemme igjen etter 3 netter på hytta. Blir nok mange flere turer, men vi kan ikke være så lenge hjemmefra sammenhengende. Eldste ungdommen i hus har sommerjobb, så hun må være hjemme. Vi har mye blomster og grønnsaker i kasser (og åker) som trenger vann. Og der kan vi vist ikke stole på ungdommen at det blir gjort.
Er nok uvant for henne og må stå over veldig mye som vi andre gjør i sommer. Men sånn er det å bli voksen.
Sengene på hytta er heller ikke de beste, så 3-4 netter så er det godt å komme hjem og mykne opp litt. Her har vist Cian og jeg blitt tatt bilde av.
For de to andre ungdommene har disse dagene vært en evig kamp for å finne 4g dekning. Er litt sporadisk dekning rundt her for de som bruker Telenor sitt nett. Det gjør de tre andre, ikke jeg. Jeg har Telia nettet, og de har ikke dekning her. Vi var et par turer ned på Bamblestranda/Bamblevann for å bade. Der var det litt bedre dekning og de trengte ikke gå så langt.
Litt bading har det da blitt. Mina har badet 5 ganger, Heidi 4,Mathias 3 og jeg har badet 1 gang. Da fikk jeg årets første bad. En uke senere en i fjor, men pytt pytt.
Noen timer i båten har jeg fått da. Ikke noe fisk å få. Like varmt i vannet som på land, så ikke optimale fiskeforhold på det vannet her ved hytta. De er ganske så sære på det den fisken her. Men kosen er like viktig syns jeg, selv om jeg er blitt litt solbrent. Jentungen var med en tur på vannet, ellers har jeg fått egentid.
Det nærmeste jeg var fisk på denne turen var en brødskive med makrell i tomat.
Vi har hatt koselige spillkvelder, masse dritprat og mye moro. Akkurat slik det skal være
Litt mat har det jo også blitt, og som vanlig er det ganske så lettvint her på hytta. Ikke mye gourmet middager eller frokoster. Raskt og enkelt er tingen.
Har fått ryddet en del rundt her. Litt søppel som har samlet seg og guttungen har tynnet ut litt trær. Fått vekk mye smått som ikke trenger være her.
De store prosjektene som å jekke opp hytta, flytte vedboden etc. har vi hoppet over. Med den varmen som har vært disse dagene, var det ikke mye arbeidsvær for store prosjekter. Så jeg avventer til litt kjøligere vær, og blir nok mange slike dager i sommer også.
Fluesmekkeren har virkelig fått kjørt seg disse dagene. Vannvittig med klegg her når sola varmer. Da er det best og ikke svette, for da blir man fort veldig populær. Er et godt utvalg av hestebrems, klegg og blinninger her.
Livet på utedo var det samme som alltid, så ikke en dritt å fortelle der.
Båten har holdt seg over vann denne gangen. Med mindre vekt bak i båten, kom det heller ikke inn noe vann. Det sier jo litt om hvor jeg skal lete etter hullet i båten. Det trur jeg blir neste tur.
Ungdommen var veldig glad for at dette var kosetur, for vanligvis holder vi på med ett eller annet prosjekt. Og de er ikke de som har mest lyst å hjelpe til på slike ting. Men får se etter helga om jeg tar med guttungen opp et par dager for å jobbe litt. Alt i alt har dette vært en fantastisk hyttetur, og det trur jeg de andre er enige i.
Tilbake i 2010 fikk jeg diagnosen anemi. Altså blodmangel. Det var mye inn og ut av sykehus for å finne årsaken til problemet. Titt og ofte måtte jeg inn for å få et par poser med blod. Med litt refill ble man alltid litt kvikkere.
Det er det med blod, at om man har lite av det blir man ganske så sliten. Og blek da🤣Og jeg hadde ofte lite blod. De fant liksom ikke ut av hva, hvor, hvem…undersøkelser i hode og ræva bokstavelig talt, uten å finne noen årsak. Det fantes ingen plasser i kroppen der blodet forsvant ut. Først trudde de jeg hadde kreft, men det ble avkreftet etterhvert. Så i noen år gikk jeg slik da. Når blodprosenten gikk under 5.5 var det inn for refill. Jeg lærte meg jo selv til slutt når blodprosent var på grensa. Kjente det igjen på kroppen og hvordan den ble når jeg hadde lite blod. Da var det bare en tlf til legen, så rett på sykehus for påfyll.
Dette førte jo også til ekstremt dårlig blodsirkulasjon i kroppen, som førte med seg egne problemer.
Bena mine har fremdeles veldig dårlig sirkulasjon og hovner ganske så fort opp om jeg går eller jobber mye. Blodsirkulasjonen var såpass dårlig at når blodet skulle tilbake fra tærne og opp, gikk det så sakte at blodet skilte ut slaggstoffer som forandret fargen på bena fra knærne og ned. Og slik er de fremdeles. Er nok litt bedre en de var, men ser nesten ut som om jeg går med lilla/røde strømper🤣Det fører også med seg at jeg nesten aldri går i shorts.
Etter jeg skrev dette innlegget, skrev jeg også et om beina mine, med bilder😱Om du vil lese det, finner du det HER
I 2016 bestemte Hamar sykehus seg for at de skulle finne ut hvor blodet mitt ble av. Så i starten av desember ble jeg lagt inn der. Etter hundrevis av tester i «hode, skulder, kne og tå» (føltes i hvertfall sånn), inkludert benmarg og ryggmargsprøve, så konkluderte de med at jeg produserte ikke blod. Hvorfor, fant de ikke helt ut. Dette var et samarbeid mellom flere sykehus, og selv de beste blodeksperter klødde seg i hodet. De fant ut at kroppen ikke tok opp noe jern, og produserte heller ikke blod. Jeg var så langt nede i blodprosent at jeg hadde 2 liter blod i kroppen. Hadde et menneske mistet så mye blod på en gang, hadde nok ikke det gått så bra.
Min kropp var vant med å klare seg på lite blod over flere år, og ikke mistet jeg alt på en gang. Så de konkluderte med at det var årsaken til at jeg klarte å fungere med så lite blod. Det var det som første til innleggelsen i Hamar til å begynne med.
Jeg ble på sykehuset gjennom hele julen og nyttår, noe som var stusslig nok i seg selv. 33 dager lå jeg der.
De hadde funnet ut i samarbeid med eksperter at de skulle prøve å «kickstarte kroppen» som de kalte det. De satte meg på svært høye doser med steroider (prednisolon) Det er et kraftig betennelsesdempende legemiddel som ligner kroppens eget hormon, kortisol. Medikamentet brukes ofte i lave doser ved kroniske revmatiske sykdommer eller i høyere doser over kort tid i perioder med høy sykdomsaktivitet.
De håpet på at en stor dose over tid ville kickstarte kroppen. Jeg fikk 100 mg prednisolon om dagen over noen dager. Og for dere som går eller kjenner til denne medisinen, så ser dere vel størrelsen på dosen. De sa at de aldri hadde gitt så kraftig dose til noen, noe jeg ikke er helt sikker på🤣
Etter 3 dager på denne dosen, faktisk på julaften, satt jeg i tv stuen og så på 3 nøtter til Askepott.
Jeg satt tre meter fra tv’n og jeg klarte plutselig ikke å se teksten på tv. Alt var skurr. Jeg sa ifra om dette, for slik skulle det jo ikke være. Jeg har alltid hatt perfekt syn. Jeg ble kjørt rett til en øyespesialist et godt stykke unna Hamar. Gikk glipp av resten av Askepott og Reisen til julestjernen. Øyelegen fortalte at en bivirkning av prednisolon var ofte dårligere syn, men at det ville komme tilbake. Han ba også sykehuset halvere dosen med prednisolon slik at ikke ting ble verre.
Det har nå gått 7 år, synet er ikke bedre🤣Heller verre. Jeg ser ikke lengre en 3 meter uten briller. Det positive er at jeg sliter ikke med anemi lengre. Siden den gangen har kroppen produsert nok blod selv. Og ingenting er jo bedre en det.
Så det negative. Prednisolon over lang tid sliter på skjelett, ledd etc. Så i ettertid har jeg fått benskjørhet, jeg har skiftet en hofte pga leddkulen gikk i oppløsning. Den andre hoften er også vond og veldig slitt, og begge knærne har store sliteskader. Så en dag må jeg bytte alle de tre ledda også. Men jeg fungerer greit og har lært meg hva jeg kan gjøre og ikke. Pluss at jeg passer på å få hvile bena når de trenger det. (Kanskje ikke alltid så flink til det da)
OBS: Jeg er ikke ekspert på denne sykdommen. Jeg skriver kun det jeg har blitt fortalt av leger underveis😉
Litt turister i egen kommune. Vi tok en tur til Ulefoss Hovedgård. En liten omvisning på gården på den varmeste dagen i år, var ikke akkurat min favoritt syssel i dag. Føltes som om det var 300 grader jo. For en liten Finnmarking er det varm når gradestokken går opp til 30 grader.
Jeg tok noen bilder der oppe da, men tok ikke bilder under omvisningen. Virket litt teit syns jeg når barna og jeg hadde omvisning med guide. Men var utrolig gøy å se hvor godt bevart ting var helt fra 1800-tallet.
Aall var jo en av adelen i Norge og gården ble bygget under Napoleon sin tid, noe utseende også vitner om.
Matkjelleren var ganske så gøy å se. Dette var ikke småtterier.
En del hestevogner var utstilt her også.
Et par gamle uniformer, reise koffert etc
Så håper jeg neste gang fruen bestemmer oss for en slik aktivitet, at det er litt kjøligere😆Men en opplevelse var det uansett.
Da har vi kommet inn igjen etter noen flotte timer ute. Det var så utrolig varm. Uansett stor koste vi oss. Og et bål ble det, selv om det bare ble i bålpannen. Vi var rett nedenfor gården i evja. Så ikke så lang hjemmefra.
Nydelig mat var det jo selvfølgelig også…Det vet jeg jo, jeg lagde den…hihi
Den eldgamle tradisjonen med å brenne bål på sankthansaften (23. juni) holder fortsatt stand. Men jeg syns det var så mye større og bedre da jeg var ung. Det kan også ha litt med at jeg er oppvokst i Finnmark, og der var det slik at «jo større, jo bedre» altså bålet🔥
Vi brukte jo flere dager på å samle rekved, stokker og alt som kunne brennes. En gang fylte vi et båthus helt full med stokker, planker og esker. Ventet mange dager på den endelige dagen skulle komme.
På moloen i Kjøllefjord samlet vi også i flere dager. Og etter vi hadde tent opp bålet fant noen av de som var med at de skulle ta båten over til søppelhaugen. Det er ikke lange strekningen over fjorden. Der fylte de opp hele båten med bildekk. Så var det tilbake igjen og hive flere titalls dekk på bålet.
Ganske så kjedelig for de som hadde klesvask ute i nærheten, for det vet jeg noen hadde🤣Det fikk vi jo høre etterpå.
Nei, sankthansfeiringen var alltid en stor begivenhet da jeg vokste opp. Samlet gjerne noen venner av familien, grillet og koste oss. Hvor ble det av? Barn og unge er jo ikke vant til slikt lengre. Vi har jo vært på hytta siste årene, men blir jo bare med et lite bål og grilling. Vi har jo hytte i skogen og med bålforbud så er ikke akkurat det rette plassen med stort bål.
Men virker ikke som det er så mye av det ellers lengre heller. Ingen i fjæra med STORT bål 🤔 Hva var du vant med når du vokste opp, noen spesielle tradisjoner? Og hvordan er det nå?
For 15 år siden mistet jeg mye av fingrene i koldbrann. Når noen spør hvordan jeg fikk koldbrann bruker jeg å svare: «det var på vei ned fra Mount Everest»
Folk som ikke kjenner meg vet jo ikke helt hva de skal tru, og jeg har faktisk lurt ganske så mange med den forklaringen. Folk er lettlurte!
Jeg har heldigvis ingen hemninger med å kødde om disse fingrene. Det har vært tusenvis av ganger de siste årene. Ungene får en ny forklaring hver dag neste. Da begynner det som regel slik: Jeg gjorde det en gang, og da mistet jeg fingrene. Det er en gjenganger her i huset uansett hvilket tema vi inne på. Et eksempel: «En gang spilte jeg så lenge på gitar at fingrene datt av»
«En gang tygde jeg så mye negler at det var ingenting igjen»
«En gang matet jeg en krokodille, og den tok alle fingrene»
Nei, jeg fikk koldbrann på grunn av sykdom. Den sykdommen var rusmisbruk. Det skjedde jo at amfetamin ble tatt med sprøyter av og til også. Det som skjedde her var at jeg tok feil blodåre. En arterie og ikke en vene. Det tok 10 sekunder, så var handa lilla og tre ganger så stor. I to døgn kjentes det ut som om noen slo på hånda med hammer. Om og om igjen. Gikk Tom Martin til lege trur dere?
Nei, det gjorde jeg ikke på 9 dager. Og da var det ingenting de kunne gjøre.
Jeg måtte gå til koldbrannen stoppet opp selv. De skulle amputere de flere ganger. Men de turte ikke pga min ekstreme anemi. De var redd jeg ikke ville overleve narkose.
Så jeg gikk slik i over 3 måneder. Kroppen ordnet opp selv. Kroppen skillet fra seg det døde vevet. Så nå var det mellomrom mellom det svarte og det levende på fingrene. Jeg hadde hjemmesykepleier som stelte og byttet på det hver dag.
Plutselig etter flere måneder lå det en løs finger i bandasjen. Jeg brøt helt sammen den gangen. Det var et stort sjokk å se.
De neste par ukene datt en og en av. Igjen hadde jeg noen stubber. Og på tippen av de, stakk det ut 0.5 cm med ben. Så ekstremt rart ut. Disse falt også av etter litt. Så siden har jeg vært slik.
Det dumme er at jeg aldri har trent opp venstre hånda til å gjøre mye av det som høyre hånde sliter med. Så jeg gjør fortsatt alt med den.
Jeg klarer ikke holde skrellere som dere ser på bildene under her.
Jeg kan heller ikke holde bestikk uten tykt håndtak så jeg får skrelt kokte poteter.
Når dere ser på de to bildene under her hvordan jeg holder kniver, så skjønner kanskje mange av dere hvorfor jeg fort kan få senebetennelse av å lage mye mat. Sånn som store gryter med lapskaus for eksempel. Jeg har kun tippen av ringfinger som støtter kniven. Jeg må holde ganske så hard, noe som da fører til betennelse i armen.
Jeg har selvfølgelig noen gamle bilder fra da fingrene var svarte. Men her må jeg advare svake sjeler!!! Dette er ikke mye pent syn. Jeg legger bildene på slutten her, så kan du stoppe nå om du ikke vil se de. Bildene er litt uklare. Var fra en gammel telefon.
Opp igjennom generasjoner har jo foreldre kommet med løgn til sine barn. Så viderefører barna det til sine barn osv osv. Til slutt vet jo ingen hvor dette stammer fra eller om det er sant eller ikke. De fleste foreldre har gjort det. Dratt en liten hvit løgn for å unngå diskusjon, grining eller raserianfall.
De fleste av dem har jo ikke rot i virkeligheten. Her er noen eksempler:
– Man kan ikke svømme/bade før det har gått 2 timer etter man har spist.
Dette var en unnskyldning foreldre brukte for at de skulle få slappet av etter middag og la maten synke litt før de måtte dra på badetur med barna.
– Når isbilen spiller musikk er det for å signalisere at de er tomme for is
Denne trenger vel ikke noe forklaring i det hele tatt
– Spiser du snø kan du få mark i magen!
At barn kan få mark i magen av å spise snø er en myte som har eksistert i mange år, på lik linje med at man får firkantede øynene av å se for mye tv. Så ingen rot i virkeligheten der heller.
– Gjør du slike grimaser hele tiden kan ansiktet ditt bli sånn
Ja, den har vel de fleste av oss hørt. Men ikke sant det heller
Eller klassikeren alle barn fikk servert på skitur: «Neida, det er ikke langt. Rett bak de trærne der/fjellet der, så er vi fremme».
Selv om vi foreldre er opptatt av å lære barna våre at ærlighet varer lengst, vil de aller fleste av oss falle for fristelsen til å pynte litt på sannheten nå og da. Foreldre tyr ofte til små hvite løgner for å unngå ubehagelige situasjoner, eller for å beskytte barnet når de mener at sannheten blir for brutal.
En type løgn som foreldre har veldig lett for å ty til, er alle de vi benytter oss av i et forsøk på å gjøre barna våre sunnere. Vi benekter hardnakket at det finnes brus eller godteri i huset, men så snart barna har lagt seg hentes posen med sjokoladebiter frem fra skapet. Sjokoladen har kanskje en bismak av dårlig samvittighet, men vi vil jo ikke ha usunne barn med hull i tennene – ikke sant?
«Spis skorpene på brødskiva di, så får du fin sangstemme»
«Hvis du vil bli like stor og sterk som pappa, så må du spise brokkolien din»
«Erter er egentlig grønt popcorn»
Kremt, nei det er halsmedisin» (som svar på spørsmålet «Hva har du i munnen pappa, er det godteri?»)
«Pappa skal bare gå seg en liten tur ut» (…for å smugrøyke!).
«Nei, du kan ikke smake vennen min. Dette er mamma-brus skjønner du» (også kjent som hvitvin)
«Mamma/pappa har migrene i kveld og må slappe av på sofaen» (istedenfor å dra på familiemiddag hos svigers).
Dette er ofte løgner vi bruker for å unngå offentlige «slå seg vrang episoder». Når du er på vei ut av kjøpesenteret og barnet vil kjøre myntinnkast-lekebilen, velger du å si at du ikke har mynter. En liten kjapp løgn kan være et enklere valg enn å gi et rent nei.
«Det var helt utsolgt for Nugatti i butikken»
«Nei, Lekeland er stengt i dag»
«Alle barna i barnehagen venter på deg, kom så skynder vi oss»
Dette var noen eksempler på ting vi lyver om til våre barn. Har du noen eksempler du har brukt for dine barn, eller dine foreldre løy om til deg?
Hytteturen denne uken hadde mye å by på, i vær altså. Det var veldig skiftene kan du trykt si. Det blåste, så regnet det, så var det sol om hverandre. Hyttetur er koselig uansett syns jeg. Det ble både kos inne, ute, grillbua og på vannet. Jeg har tatt noen bilder underveis til dere.
Så mye fisk ble det ikke da, men ble en liten pannefisk.
Når det regnet som verst var det godt å holde seg under tak. Og har to uteområder under tak vi kan velge mellom. Med været vi har her i Norge blir de plassene mye brukt.
På hytta er vi alltid enkel i matveien. Mye ferdig produkter og enkel grillmat. Er ikke på hytta for å lage masse mat, da har jeg ferie.
