En rød tråd i historiene mine

Dere har jo fått noen historier fra livet mitt nå. Og gjennom alle så har kanskje de som er oppmerksomme oppdaget at det er en rød tråd. Selv om jeg har hoppet litt fram og tilbake i årstall. Det gjorde jeg jo ikke for å forvirre dere da🤣

Jeg har opplevd mye i mitt «korte» liv. Mye bra og mye dårlig.

Ofte skal psykologer finne roten til at du gjør som du gjør. Er det problemer fra barndommen som er grunnen til at du gjør som du gjør. Akkurat det kan jeg ikke svare på. Men hadde jo et par traumatiske år i barndommen som har satt sine spor. Siden jeg viser dere den røde tråden nå, linker jeg tilbake til innleggene så dere får holde følge i det jeg skriver.

Her er hva som skjedde i barndommen:

https://tomsmatprat.blogg.no/misbrukt-men-aldri-odelagt.html

Så var det grunnen til at jeg begynte å feste mye i ungdommen🤔Eller var det bare jeg som var ungdom. Jeg gjorde også mange sprell. Sprell som både gikk bra og sprell som ikke gikk så bra. Ett eksempel på sprell jeg gjorde uten å tenke konsekvenser var denne:https://tomsmatprat.blogg.no/jeg-klarte-a-utlose-en-leteaksjon.html

Det var selvfølgelig mange flere. De har jeg ikke fortalt ennå. Ett av de kommer på slutten av dette innlegget.

Så hopper vi noen år framover. For det i midten her som til slutt binder alt sammen, har dere ikke fått vite ennå. Det kommer senere når jeg er klar for det.

Så da hopper jeg fram til 2006

Det var den siste historien dere fikk fra mitt liv. Det var om rus:https://tomsmatprat.blogg.no/jeg-har-noe-a-fortelle-dere.html

 

Så er det et par historier til som er konsekvenser av det med rus. Det skrev jeg jo ikke til dere da jeg la ut de. For dere visste jo ikke om det med rus ennå.

Først har vi skadene jeg fikk pga rus. Til dere skrev jeg pga sykdom. Rus er en sykdom, så villedet dere ikke. Her har dere hvilke konsekvenser det fikk for meg:https://tomsmatprat.blogg.no/a-leve-med-en-sykdom.html

At jeg mistet fingrene var også en konsekvens:

https://tomsmatprat.blogg.no/mitt-handikap-meg.html

 

Så har vi ett innlegg til. Og for de som har fulgt med i tidligere innlegg på årstall, så ser dere den røde tråden her også. Hvordan min forlovede døde. Årsaken som startet det hele var rus. Selve historien kan dere lese her:

https://tomsmatprat.blogg.no/min-sonn-mistet-sin-mamma.html

Så dere ser at den røde tråden har gått hele veien gjennom mine historier. Alt har en sammenheng for at ting ble som de ble.

I dette innlegget skal dere også få en ny historie.

Denne gangen skal vi tilbake til 1995. Dette var i slutten av mai. Jeg sluttet på videregående i februar det året. Tom for penger og mye fravær. Så flyttet tilbake til Kjøllefjord igjen. Der rodde jeg fiske med en sjark. Mannen som eide denne båten hadde jeg også jobbet med året før. I denne båten lå det en hagle og patroner. Det er viktig i denne historien.

Det var altså mai og det var vår. Jeg satt barnevakt hjemme for mine to yngre søsken. Mine venner hadde fest. 9 klasse skulle på klassetur til Spania dagen etter. I 9 klasse var det ei jente jeg var forelsket i, så jeg ville jo også være med på festen før de dro.

Min mor og stefar kom hjem på natta. Trur de hadde vært en tur på puben. Da dro jeg til denne festen. Klokken var over to allerede. De fleste hadde dratt, men det satt 3-4 stykker igjen. Jeg hadde med en flaske 96% som jeg ble sittende å drikke på.

Utpå morgenen sovnet de andre. De hadde jo startet mange timer før meg. Jeg var akkurat kommet igang.

Det ble jo veldig kjedelig der etter hvert da. Så jeg bestemte meg for å dra derfra. Full og god fant jeg på en eller annen måte på at jakt hadde vært gøy nå. Så jeg gikk i sjarken og hentet hagle og patroner. Jeg tuslet opp på fjellet bak til noen fiskevann på baksiden av Kjøllefjord. Der var det en del kratt, Og jeg tenkte at der måtte være en fin plass å finne fugl. Det gjorde jeg ikke, ingen fugl å finne.
Så da skulle jeg gå til et annet fjell på andre siden av Kjøllefjord. Der måtte det være fugl. Ihvertfall måser/måker.

På vei dit måtte jeg krysse en vei. Og selvfølgelig kjørte noen forbi meg da jeg krysset veien. Det var naboen vår.

Han ringte selvfølgelig lensmann. Da jeg hadde gått videre i ca.15 minutter på vei dit jeg skulle, kom det en politi bil bak meg. Jeg var på en grusvei over Kjøllefjord.
Lensmann ropte: «Tom Martin! Hva holder du på med og hvor er du på vei?»

Jeg ble ganske så irritert på å bli plaga på min vandring, så gikk bort mot politibilen. Jeg kjente jo lensmann. Vi pratet litt sammen og jeg vakla mens jeg pratet, vinglet nok litt fram og tilbake med haglen (den var ikke ladd)

Dette var nok til at lensmann følte seg truet og rygget i full fart et stykke bakover.

Jeg gikk videre på min vandring opp i fjella over Kjøllefjord. Der hadde jeg god utsikt over bygda. Jeg skøt etter noen måker. Dette var rundt klokken 08 på en lørdags morgen. Etterhvert så jeg flere politibiler i Kjøllefjord. De kjørte rundt og stoppet flere ganger. Gikk ut av bilene med kikkerter for å se etter meg. Jeg var ganske godt skjult i fjellsiden.

Jeg begynte å skjønne alvoret litt, men det sank liksom ikke helt inn. Jeg var ganske så full på dette tidspunktet og en 16 åring som ikke klarte å tenke konsekvenser av handlinger alltid.

Denne grusveien går på skrå nedover mot Kjøllefjord. Så jeg holdt meg langs den. Der kunne ikke biler kjøre, for det er en del rassikringer som er satt opp der (stålnett)

Da jeg kom helt ned til bebyggelsen snek jeg meg mellom to hus for å se om jeg så politiet. Jeg skulle hjem og ville snike meg forbi. Selvfølgelig var det en eldre dame som åpnet gardinene for morgenen akkurat da jeg gikk forbi. Stakkar, hun må jo ha blitt redd. Jeg trur hun ringte lensmann for de var ganske raskt på plass. Da hadde jeg trekt 100 meter opp i fjellsiden igjen. Bare satt der og tok meg en røyk. Jeg hadde ikke flere patroner igjen, de hadde jeg skutt bort lenge før. Hadde vel med meg 9 haglpatroner da jeg dro.

Politiet sperret av hele sentrum i Kjøllefjord klokken 10 en lørdagsmorgen. Jeg hadde god utsikt, så jeg fikk med meg alt.

De hadde fått med seg hvor jeg satt. Jeg gjømte meg jo ikke. Det var litt som på film, der politi står bak bilene sine. Hadde jo kommet forsterkninger fra andre plasser også. Og de hadde fått bevæpning. De hadde skuddsikre vester og hjelmer. Da sank alvoret litt inn. Jeg gikk ned på denne grusveien igjen og satte meg på kantsteinene ved siden av veien. Lensmann kom opp mot meg for å snakke med meg. (Forhandlinger) Høres litt teit ut i lille Kjøllefjord. Vi pratet ei stund og jeg var jo enig med han at dette var ganske så dumt. Jeg la fra meg haglen og gikk ned mot han. I lommen hadde jeg en søppelsekk som haglen hadde ligget i da jeg hentet den. Da jeg tok handa i lommen for å ta opp posen ble jeg siktet på av flere politimenn. Jeg bare slapp ned posen. Lensmann la hånden rundt skuldrene mine og vi spaserte ned til politibilen hans. Dette var jo den lensmannen jeg kjente. Han sa at vi måtte på lensmannskontoret for avhør. Jeg tenkte/trudde at jeg skulle få dra hjem rett etterpå.

Jeg ble satt på en glattcelle der. Etter ei stund hørte jeg mamma der også. Jeg ble hentet ut til avhør. Og fortalte det samme jeg fortalte dere nå.

Så fikk jeg beskjed at jeg måtte til Vadsø i varetekt. Den ettermiddagen ble jeg ført ombord på hurtigruten. Da måtte jeg ha på håndjern, for det var en del av prosedyren. På hurtigruten (en av de gamle) måtte jeg sitte i en celle som var helt frampå dekk. Turen til Vadsø tar 12-14 timer om jeg ikke husker feil. I cella der trur jeg at jeg hadde en reaksjon på 96% jeg hadde drukket. Jeg så masse biller på veggene og gulvet. De var over alt. Prøvde å slå de med skoene mine. Hver gang en av mannskapet kom for å se til meg, var de borte. Jeg var livredd krypdyr på denne tiden. Så dette var traumatisk for meg. Så fort jeg ble alene, kom krypdyra tilbake. Jeg turte ikke legge meg å sove, men sloknet til slutt sittende inni kroken i senga.

Da jeg ankom Vadsø fengsel visste alle hvem jeg var allerede. Alle forsider av aviser var om meg. Overskriftene var «Hagledesperado i Kjøllefjord»

Jeg ble sittende i varetekt i 9 dager før jeg fikk dra hjem. Det var ganske skummelt som 16 åring. Men alle tok godt vare på meg. I avisene hadde det stått at jeg skøt etter politiet, noe som aldri skjedde. Og da var jeg jo en helt i øynene til de andre innsatte.
Mye helt var jeg ikke akkurat. Bare en dum, full ungdom som ikke så konsekvenser av mine egne handlinger.

Jeg ble dømt i denne saken. Jeg fikk 13 dager ubetinget fengsel, som gikk opp i opp med de 9 dagene jeg hadde sittet i varetekt. Og jeg fikk 2 års prøvetid. Det jeg ble dømt for var å avfyre skudd i nærheten av bebyggelse og å ha hindret en offentlig tjenestemann i jobben sin.

Tenkt om dette hadde vært i dag? Jeg hadde vært skutt på flekken av politiet. Lensmann den gang kjente meg og visste at dette bare var et sprell. Derfor han ville snakke med meg, han visste at han fikk meg med ned, fortalte han i ettertid.

Så folkens, hvor dum går det ann å være? Var dette også bare en del av ettervirkning av misbruk osv

Jeg legger ikke skylden på det og heller ingen andre. Dette var meg og kun meg som var idiot!