Vi hadde ikke betalt husleien på et par måneder der vi leide. Alle penger gikk jo til rus i den tiden. Jeg veide 60 kg, og livet var et helvete. I dag veier jeg 103.
Jeg hatet livet mitt, jeg hatet rus og jeg hatet meg selv. Hvordan kunne jeg virkelig forfalle slik. Jeg har vært rusmotstander i hele mitt liv. Slik var livet mitt blitt. ET HELVETE!
Den gangen bodde jeg sammen med moren til min sønn. Hun har jeg nevnt tidligere. Hun døde jo i 2012. Du kan lese mer om det HER
Men vi ble kastet ut fra huset vi leide. Slik vi så ut fikk vi jo aldri leid en ny plass å bo. Ikke hadde vi penger til det heller. Vi gikk jo på sosialen.
I Porsgrunn har de ett natthjem. Det er et døgnbemannet sted. Der er 6/7 rom trur jeg. Et kjøkken og bad. Et av rommene var et dobbeltrom. Det rommet fikk vi. Kun en dobbelseng, nattbord, et skap og en stol.
Porsgrunn kommune må godkjenne hvem som får bo der. Og det ble gjort på månedsbasis.
Hadde du ikke en slik godkjenning på papir, slapp du ikke inn der. Ytterdøren var alltid låst, og det var alltid folk på vaktrommet som passet på. Også på natten.
I ukedagene måtte alle beboere ut klokken 8 på morgenen fram til klokken 15. I denne perioden fikk ingen være inne der.
Vegg i vegg er det et dagsenter for rusmisbrukere. Her kunne vi være i den tiden. Her fikk vi frokost og middag. Der var biljard og tv.
Og selvfølgelig mye salg av narkotika. Så der tilbrakte vi dagene våre. I rus og elendighet.
Helse og psyke ble mye verre av å bo på en slik plass. Jeg hadde bare gitt opp, og det hadde nok min samboer også gjort. Hun var jo syk med både kols og hjerte problemer.
Hadde ikke vi blitt tvangsinnlagt 01.11.11, hadde jeg nok ikke skrevet dette til dere. Vi ble innlagt under paragrafen fare for eget liv og helse.
Det er jo fint at det finnes slike plasser som natthjemmet. En plass å sove istedenfor å bo på gata. Det skulle vært mange flere slike steder.
Selvfølgelig vil det alltid være mye dritt på slike plasser, det er ikke til å unngå.
Men rusmisbrukere er også mennesker. De burde også ha rett til tak over hode og en liten matbit. Det er et tøft liv de lever. Og prosentandelen som klarer å slutte, er svært liten. For noen år tilbake var det snakk om under 3%
Nå vet jeg ikke, men den er sikkert ikke blitt noe høyere.
Petter Nyquist var med på å gi de på gata et ansikt for mange. I en liten periode trykte det norske folk rusmisbrukere til sitt bryst. Selv om det var fort glemt igjen. Hvem vil vel ha noe med rusmisbrukere å gjøre. De skitne, fæle, kriminelle uten viljestyrke til å gjøre noe positivt med livene sine. De som raner deg om du snur ryggen til de.
Nei, slik er ikke flertallet av rusmisbrukere. I rusmiljøet finner du noen av de snilleste menneskene du kan tenke deg. De som gir bort sitt siste pledd for å hjelpe noen som fryser.
Rusmisbrukere finner du på alle hyller i livet. Husmødre, bestemødre/fedre, familiefolk, yrkessjåfører, leger/sykepleiere etc etc. Den listen er lang. De fleste går det ganske bra med og de har litt kontroll. Og dermed vet ingen om det og de havner ikke på gata. Så har vi oss da som ikke hadde kontroll. Da er veien til gata ganske så kort.
Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg ble tvangsinnlagt. Det var den lille hjelpen jeg trengte for å komme meg vekk fra helvete. Så tusen takk til de personene som fattet det vedtaket.
Tirsdag ankom vi hytta klokken 17. Da var det bare å pakke opp pikkpakk med engang. Etter tradisjon tro, må man åpne en øl med en gang. Kan ikke bryte tradisjoner. Tenk om man ikke gjør det, så blir det en dritt-tur. Hvem tør da ta sjansen på det. Været er nydelig i dag. Kaldt inni hytta, så der måtte vi fyre opp med en gang.
Etter en halvtime med avslapping og å la skuldrene senke seg, måtte vi ha litt mat. I dag hadde jeg lyst på en skikkelig cowboygryte. Chilibønner, tomatbønner, kidneybønner, mais, chili og bacon. Dette er en nydelig middag som varmer på kjølige kvelder.
Etter middag ville jeg rekke å fiske litt før det ble mørkt. Tidlig mørkt på denne tiden. Skal også sette et lite garn. Kanskje man kan få et par ørret til lunsj i morgen, hvem vet.
Klokken var 19 da jeg kom meg på vannet. Heidi og Cian ble igjen på hytta. Jeg fikk satt et lite garn, så tok jeg noen runder rundt vannet med fiskestenger. Det ble jo ikke noe fisk som vanlig. Etter en time begynte det å bli mørkt og kaldt. Disen seig utover vannet, og den var kald.
Tilbake på land var det en varm hytte som ventet, det gjorde godt. Er jaggu kjølig på kveldene nå. Off, gruer meg til vinteren. Ikke glad i vinter. Det beste med vinteren er 24-25 og 31 desember. Resten er bare tull spør du meg. Kaldt, mørkt og glatt.
Det var mindre høstfarger her oppe en jeg trudde det skulle være. Tenkte å ta noen fine høstbilder, men må nok vente litt til før de fineste fargene kommer. Neste tur opp hit kanskje, da er vi jo i oktober.
Vi drar som regel på hytta når ikke ungene er hjemme. De er jo bare hos oss annen hver uke.
I morgen skal Heidi på bærtur. Se om hun finner litt tyttebær. Må jo ha litt i fryseren, og litt til likør.
Klokken 21.30 var vi allerede trøtte. Varmen i hytta og restene av cowboygryta hjalp ikke på. For tidlig å legge seg, så sitter litt ute. Orker ikke fyre opp Bål Gunnar i dag, venter til i morgen. Er helt stjerneklart ute i kveld. Litt vanskelig å få på bilder, men dere skulle sett det. Helt nydelig og uten lysforurensning.
A-menneske som jeg er var jeg i seng innen klokken 23.
Onsdag
Våknet klokken 06 i dag. Kaldt i hytta, så måtte fyre opp med en gang.
4 grader viste tempen ute. En tykk tåke lå over hele tjenna. Skikkelig rått og kaldt.
Da var det bare å koke litt kaffe på gassen og hive innpå litt varm kaffe. Sola er på vei opp også. Nei, ikke Heidi jeg snakker om. Den på himmelen mener jeg.
Kopp nummer to måtte jeg ta med meg inn hytta. Ikke vant med slike kalde temperaturer ennå. Så litt varme fra ovnen gjorde godt. Var allerede 27 grader inni hytta etter at ovnen har brent i 30 minutter.
Kjørte akkurat en bil forbi her oppe. Det skjer ikke ofte, er nok jaktlaget som skal ut en tur. Får holde oss ved hytta noen timer da. Syns det er litt gøy når vi hører bikkjer i los. Cian reagerer ikke i det hele tatt. Kanskje han skjønner på bjeffa at de er i arbeid. Ikke godt å vite. Vanlige bjeff reagerer han jo på.
Jeg må vente litt før jeg tar opp garnet. Tykk kald tåke, kan jo kjøre meg bort på vannet. Nei da, ikke store vannet akkurat. Men greit å kunne se hvor man er uansett. Vil ikke garn eller tau i propellen.
Så får bare nyte kaffen min så lenge.
På utedo skjer som som vanlig ikke en dritt. Utenom utsikten, så er ikke det noe å trakte etter. Selv om utsikten i dag var litt begrenset. Jeg har jo heller ikke telefondekning her, som Heidi har.
Men sitter her da og hører på en bikkje i los rett her borte. Det gikk ikke mange minuttene fra de kom til det var full rulle.
Syns også at det er rart at nøtteskriker varsler at det er noen i skogen. Litt smør på flesk når man hører bikkja på lang vei. Har hørt historier om jegere som har blitt så forbanna på nøtteskrika at de har skutt den. Den avslørte alltid når det var jegere som lusket i skogen. Å skyte en nøtteskrike bringer ulykke for jegeren. Han vil ikke få fangst på årevis. Gammel folketro det. Om det stemmer, vet jeg ikke.
Klokken tikker mot 08, må vel ut å hente garnet. Håper på et par fisk i hvert fall. Hadde vært godt på brødskiven. Men det gjenstår å se, trua har forsvunnet litt denne sommeren. Helt elendig altså. Det er så lite vann i tjenna at fisken kommer ikke gjennom fra det andre vannet som er 50 meter unna. Elven gjennom er borte. Og kan hende at da vannet minket, så svømte de over til vannet som er mye større. Sånn for sikkerhets skyld. Nå vet jeg jo ikke hvordan fisken tenker, men sånn logisk sett. Hadde det nok vært det lureste av de.
Det kommer vel ikke som en bombe for noen, når jeg forteller at det ikke var fisk i garnet. Tok et par runder med stanga også. Fint i tåke og sol. Ble selvfølgelig ikke fisk da heller, men var jævlig kaldt.
På hytta sover de ennå begge to. Må vel stå opp snart, tid for frokost vel. Litt egg og bacon må til.
Så da lagde jeg litt frokost til oss. Og vekte Heidi med frokost. Her kunne jeg ha skrytet på meg at hun ble vekt med deilig frokost i dag, pga vi har vært sammen i 3 år i dag.
Men, det var hun som sa det med en gang hun våknet. Så det var litt dårlig av meg. Vi spiste frokost inne i dag. Jeg frøs litt etter og ha laget maten ute i 6 grader. Koselig å sitte litt inne også da.
Etter frokost forsvant Heidi og kaffekoppen bort på utedo og 4g dekning. Hørte hun ropte tilbake nå at jeg hadde 1.plass i dag også. Tre dager på rad folkens. Ikke verst til lille meg å være. Som bare deler min lidenskap med dere.
Kanskje en dag kan jeg tjene noe på denne bloggen. En sponsor eller to hadde ikke gjort noe. Så da kan vi både feire 3 årsdag i dag, og 3 første plasser på rad. Var rundt 8500 lesere siste døgn, uten at jeg har lagt ut noe nytt på to dager. I tall vil det si at over 30 000 personer har vært inne på bloggen de siste 3 dager. Litt surrealistisk for meg, at så mange leser det jeg legger ut. Evig takknemlig for det folkens.
Etterpå tok vi oss en liten varmetur i senga alle 3. Godt og varmt i hytta nå. Sola har også begynt å varme litt ute, så kanskje tempen kan stige litt. Vil ut å fiske litt mer, og da uten å fryse.
Er for dumt å kalle det fiske da, får jo aldri noe fisk. Vi kaller det tur med båten istedenfor.
Jeg har fortalt dere mange historier fra mitt liv så langt. Jeg nevnte også sist i innlegget om rød tråd at det manglet en historie. En historie som knytter flere av historiene sammen.
Grunnen til at jeg forteller flere av disse historiene, er så jeg kan ha kontroll selv. At ingen andre kommer ut med det før meg. Historiene skriver jeg også for å vise at det går an å rette på livet etter man har gjort litt galt, eller opplevd en del dritt.
Denne historien sitter langt inne å skrive. Er ganske så flaut syns jeg, og skjemmes over det.
Men iløpet av helgen ble det hintet i kommentarfeltet angående dette. Og da er det på tide for meg å komme med denne historien selv. Ikke alt for mange som vet dette heller. Og er nok ganske så flaut for min familie også. Jeg er jo det sorte fåret, eller var i hvert fall.
For de som vil lese seg litt opp først, legger jeg linker til noen av de andre fortellingene her under.
Så tilbake til denne historien jeg skal skrive for dere nå. Dette er ting som skjedde for mange år siden. Faktisk 22 år siden.
Jeg gjorde et par alvorlige ting som fikk litt konsekvenser. Konsekvenser for andre en meg også. Jeg håper dere har forståelse for at jeg ikke går detaljert inn i hva disse to tingene var. Jeg har ingen unnskyldning for dette, men de hadde ikke skjedd i edru tilstand. Tom Martin full og Tom Martin edru var to helt forskjellige personer på denne tiden.
Den ene tingen var at jeg banket opp en konemishandler nordpå. Jeg hadde nok drept han om jeg ikke hadde blitt dratt bort. Dette var en mann som hadde banket kona si i mange, mange år. Og det var ingen som gjorde noe med dette. Jeg hater slike mennesker! Dette var i 2001 på sommeren. Jeg var på vei hjem fra en festival midt på natta. Møtte denne mannen på veien hjem. Jeg klarte ikke styre meg, og mistet all kontroll. Det gikk som det gikk det, og mannen ble sendt på sykehus pga skadene han fikk.
Jeg sa i retten at jeg sto for det jeg hadde gjort, og angrer ikke ett sekund på min avgjørelse uansett hvor dårlig den var. Konen fikk jeg både telefon og meldinger fra senere. Der hun takket meg. Denne handlingen alene var nok til ett års ubetinget fengsel.
Men så har det seg slik at jeg hadde gjort noe annet alvorlig året før, altså i år 2000. Denne episoden var ikke med vilje. En god ide trudde jeg, men gikk så alt for galt.
Her har jeg ikke lyst til å gå veldig detaljert inn i historien. For det som faktisk skjedde og det jeg ble dømt for er to helt forskjellige ting.
Selv med vitner på min side, ble jeg ikke trudd.
Jeg hadde blitt truet på livet av et par karer. Og jeg oppsøkte de hjemme i deres leilighet for å gjøre opp. Dette endte i et lite basketak, og en av de tok fram et våpen. Jeg kom meg vekk derfra i full fart.
De var på leting etter meg den natten for å ta meg, noe de ikke lyktes i. Jeg drakk videre den natten og ble ennå mer full en jeg var i utganspunktet.
Jeg bestemte meg for å ta kampen til dem. Angrep er det beste forsvar som de sier. Dette var ikke et smart trekk når man er full.
Jeg ville ikke inn i leiligheten igjen, men ville få de utenfor. Der ville jeg ha større kontroll over omgivelsene. Dette hørtes veldig smart ut i mitt fulle lille hode.
Så var det å få dem ut da, her skulle jeg egentlig ønske at denne historien sluttet. Men dessverre så er ikke livet alltid glansbilder og regnbuer for min del.
De bodde opp en trappegang i en bygning. Under døra demmes var det en liten sprekk. Slik en åpning man ofte ser på badedører.
Så min utrolige dårlige plan var å sette fyr på dørmatten som lå på utsiden. Slik at det skulle komme litt røyk inn i leiligheten, og de skulle komme ut.
Hva skjedde trur dere?
Dette gjør vondt langt inn i hjerteroten bare å skrive. Jeg kjenner pulsen slår godt nå😔
På døren var det glassvindu, på utsiden hang det gardiner, pyntegardiner, over. Flammer fra en gummimatte tok fyr i gardinene. Jeg fikk panikk, prøvde å slukke så godt jeg kunne. Fikk brannskader på hender og i ansiktet.
De inne kom seg ut vinduet heldigvis, og det var ingen andre i bygningen.
En gammel trebygning var overtent på 7 minutter, som brannvesenet sa etterpå.
Bygningen brant ned selvfølgelig. Dette var en bygning som etter planen skulle rives. For der skulle bli parkeringsplass. Det hjalp jo ikke akkurat meg.
Ingen personer utenom meg fikk skader.
Jeg ble selvfølgelig dømt for dette. Disse to sakene førte til 2 år og 8 måneder fengsel. Jeg sonet 2 år og 3 måneder.
Under soning møtte jeg min sønns mamma. For hun sonet også der på dameavdelingen. Hun satt for narkotika.
Og vi slapp ut med 14 dager mellomrom. Så denne historien er forhistorien til historiene fra 2005 og framover med rus etc. Det gikk 3 år fra brannen til jeg måtte sone i 2003.
Jeg gikk år og ventet på soning uten å kunne legge noen planer. Plutselig får man bare innkalling til soning 14 dager før.
Så dere ser hvilket liv jeg har levd, hva jeg har opplevd etc. Og det er mulig å lande på beina uansett. Mye jobb som må til, men muligheten er der for alle som ønsker det.
Misbrukt, vold, kriminell eller rus så ble det til slutt menneske av meg også. Da er det håp for alle.
Husk at dette er over 20 år siden. Og jeg er langt fra samme person nå. Så håper dere ikke holder dette imot meg😬Jeg vil også bare nevne at jeg har plettfri vandel de siste 16 årene.
I denne lille historien skal jeg skrive litt om alle mine fadderbarn i Afrika, Jehovas vitne og Rød kors lodd.
Først kan vi gå langt tilbake i tid. Da jeg var kokkelærling bodde jeg for meg selv. Jeg hadde fasttelefon den gangen. Den var jo ikke borte ennå rundt år 2000
Har man telefon, ja da ringer telefonselgere. Og jeg klarte aldri si nei til de, og ikke klarte jeg bare å legge på røret.
Pga dette fikk jeg hver måned både Rødekors lodd, kalendere etc i posten. Og selvfølgelig regninger.
Jeg fikk ginseng piller og karoten piller til den store gullmedalje. Kjøkkenskapet var fullt.
Med årene begynte jo slike selgere å stå rundt på kjøpesenter. Og de skal alltid stoppe deg når du går forbi. Og jeg gikk i felle hver gang. Nye strømavtaler, telefon avtaler etc. Til slutt sto jeg alltid og ventet på at de stoppet noen andre, så gikk jeg fort forbi.
Med telefonsalg og slike stander på kjøpesenter fikk jeg også en del fadderbarn rundt om i verden. Selvfølgelig turte jeg ikke si nei til det heller. Stakkar barna. Turte heller ikke stoppe å betale hver måned, for da fikk jo ikke de mat og klær sa jeg til meg selv som unnskyldning. Har jo lært med tiden at de pengene forsvinner jo i administrasjonen og når aldri fram til noen sultne barn.
Så jeg fikk heldigvis sagt opp de avtalene.
Så skal vi ikke mer en 5 år tilbake i tid på denne neste. Jeg bodde på Stathelle med daværende samboer og barn. En dag kom Jehovas vitne på døra. De skulle jo prate om alt mellom himmel og jord som vanlig. Og jeg sto og hørte på. Turte aldri å si nei og lukke døra. Jeg er ikke uhøflig heller.
Det endte med at hver tirsdag kom de fast på døra. Jeg var vist med på en liten bibelskole. Så da sto vi der da, på trappa uansett vær. En gang i uka og så på video de hadde på nettbrettet sitt. 10 minutter hver gang, hver uke i over ett år.
Jeg turte jo aldri å si nei til de. De har jo også en jobb å gjøre og de får så mye dritt fra mange. Jeg ville i det minste virke litt grei. Jeg var ikke en av de som skulle behandle de dårlig. Så jeg sa aldri nei til de. Ris til egen bak heter vel det.
Jeg har blitt tøffere da. Jeg sier nei til telefonselgere, dørselgere og slike salgsstander🤣 Jehovas har jeg ikke møtt etterpå heldigvis😇Er du Jehovas vitne, vær så snill ikke kom hit🤣
Har noen av dere hatt problemer med å si nei til slike ting?
I dag måtte jeg starte med litt innhøsting. Er meldt litt fint vær noen dager, så da får potet og gulrot stå ute å tørke litt. Det skal inn til vinterlagring i potetkjelleren her. Vi er heldig som bor på en gård der det er potetkjeller og matbod. Ekstremt glad for at vi har det, masse plass til god mat. Har temperaturmåler nede, så jeg får fulgt med. Åpner og stenger luftelukene etter behov. I dag måtte jeg gjøre dette alene. Kokkefruen er ikke i form, men testet i det minste negativ for korona. Kjedelig å få det så fort igjen, men slapp unna den.
Og jeg fikk ikke gi ungdommen fri fra skolen til å hjelpe. Potetferie finnes jo ikke lengre, dårlige greier. Jeg gikk på med godt mot jeg.
Det som er litt morsomt når jeg plukker potet, er at jeg ikke klarer å a være å synge Jarl Goli sin sang fra Portveien 2.
Ta en potet! Ta gjerne 4 , ta 8, ta alle, men ta en potet. Stek dem og kok dem og spis gjerne skallet, men ta en potet!
Og når det kommer en liten potet, som blir settepotet for neste år. Synger og nynner jeg: små poteter, små poteter etc.
Det ble kanskje ikke like mange poteter som i fjor, men kvaliteten på de var mye bedre en i fjor. Uansett så ble det nok poteter til julemiddagen og vel så det.
Ikke så mye markspist på potetene i år. Ikke mye skrukker å se heller, så meget fornøyd alt i alt.
Det tok et par timer å få opp poteten alene. Er tungt arbeid når ikke formen etter korona er helt på topp ennå. Stor respekt til potetbøndene som gjorde dette i gamledager. Heldigvis har vi bare 50m2 i lille potetåkeren vår. Er jo kun til eget bruk, så begrenser seg hvor mye vi trenger. Det vi plukket i fjor, hadde vi vel fram til påske i år. Er litt mindre potet i år da, men skal nok gå bra. En veldig tørr sommer og rasjonering på vanning siden vi har egen brønn. Så de kunne nok fått litt mer vann.
Men litt poteter ble det uansett. Den på bilde over her, var en siamesisk tvilling. Mye rare poteter som dukker opp. Noen ligner på aliens, noen på en and. Kunne ikke ta bilder av alle, for hver gang jeg skulle ta bilder måtte jeg tørke av henda.
Det kom litt sol etter hvert, men vinden var sur som F! Uansett var det deilig å være litt ute
Og det var ennå deiligere å bli ferdig med potetene. Ikke de største mengdene, men potet er potet
Da ble det et par brødskiver i skråtten, så var det gulrot sin tur. Og det gikk fortere en jeg hadde regnet med.
Det var 1/4 så mye som i fjor. Veldig varierende størrelse. Jeg liker de små også, for de er veldig pen på tallerken til matbilder. Det ble ca. en halv trillebår da. Holder til et par middager. Så alt i alt, må jeg si meg fornøyd etter den sommeren vi har hatt. Kålrota ble nesten ingenting av, det meste spist opp. Så da var grønnsaker fra grønnsakåkeren tatt opp. Da har vi kasser etc igjen, men ikke alt er klart ennå der. Tar inn etter hvert som det modner. Så det var min dag i åkeren.
Det er veldig vanlig for de som slutter å ruse seg på narkotiske stoffer, at de bytter rus med noe annet. Sukker er en gjenganger her. Og det var det også for meg.
Jeg begynte å bruke enorme mengder med sukker. Jeg har alltid drukket svart kaffe, men i 3-4 år etter jeg sluttet med amfetamin brukte jeg melk og sukker i kaffen. Og her er det ikke snakk om lite sukker.
I de årene etter samboer (den gang) døde, ble jeg boende i samme hus i Moelv. Dette var et lite hus på en gård. Langt fra sentrum og folk. Derfor handlet jeg kun en gang i uka. Og vet dere hvor mye sukker jeg kjøpte? Jeg kjøpte fast 2 kg i uka. Å nei, brukte ikke sukker til noe annet. Jeg brukte altså 8 kg sukker i måneden kun i kaffe. Drakk ganske mange kopper om dagen, og brukte rundt 5 ss sukker i hver kopp. Kaffesukkerlake kan man heller si.
Jeg spiste også 4-5 sjokoladepuddinger i uka, selvfølgelig med masse vaniljesaus.
Jeg sov imens det var lyst, for turte ikke sove når det var mørkt. Det var nok en feil av meg å bli boende i dette huset flere år etter hun døde.
Hver gang jeg våknet spiste jeg opp til en sjokoladeplate.
Ikke trente jeg noe som helst. Jeg satt kun foran tv skjermen og så på serier og filmer. Dag ut og dag inn.
Jeg ble litt rund for å si det mildt. Jeg skrev jo til dere i innlegget om rus at jeg tok livet mitt tilbake.
Jeg sluttet helt med sukker i kaffe, sjokoladepudding og overdreven spising av sjokolade.
Jeg begynte å gå turer morgen og kveld. I starten var jeg glad hver gang jeg klarte 1.2 km
Det holdt jeg på med i ganske mange dager før jeg klarte å gå lengre. Jeg forandret ikke noe på kostholdet utenom de tingene jeg nevnte over.
På under 5 måneder gikk jeg ned 27 kg. De siste ukene gikk jeg også på spinning innimellom.
Å slutte med sukker skal vist være verre en å slutte med rus. Jeg sluttet kun med overdreven bruk av sukker. Er ikke en fanatiker heller.
Så dere ser at det faktisk er mulig å gå ned i vekt uten og måtte forandre hele livet sitt.
Jeg er veldig sta på mange områder. Bestemmer jeg meg for noe, skal jeg gjennomføre det.
Men det har ikke funket med røyken.
Jeg har det genet i kroppen at jeg blir fort avhengig av ting. I starten av 20 åra var jeg avhengig av PlayStation spilling. Det gikk over til avhengighet av spilleautomater. Jeg vet ikke hvor mange hundre tusen jeg brukte på spilleautomater. Jobbet mye, tjente godt.
Spilleautomater eller PlayStation har jeg ikke spilt etter 2005. Så sluttet med det også.
Har du noen laster du ikke klarer slutte med? Eller noen laster du har byttet med noe annet?
Det jeg skal fortelle dere nå, er det ikke alt for mange som vet om. Før jeg la det ut til alle på bloggen.
Jeg har levd et turbulent liv som dere sikkert har skjønt. Jeg har vært en ramp som har vært med på mye i mitt korte liv.
Mye har vært positivt, men der har jaggu vært mye negativt også. Og dette er en av de veldig negative.
I denne historien drar jeg ikke inn andre personer av hensyn til privatliv. Jeg går heller ikke veldig detaljert inn i episoder etc. Det får jeg komme tilbake til. Nå vil jeg først bare få dette ut. Jeg har blitt en «kjent» person. Jeg ligger på toppen av blogglistene, før eller siden ville dette kommet fram. Så da bestemte jeg meg for en god stund siden, at jeg ville fortelle det selv.
Dere har sikkert skjønt pga at jeg nevnte verdens overdosedag, at dette handler om rus🤔
Og ja, det gjør det dessverre!
(Jeg legger også inn noen bilder av meg selv fra den tiden i innlegget.)
Jeg har vært en rusmisbruker. Jeg er vel egentlig ennå det, for har du vært det en gang..er man tydeligvis det for alltid. Jeg har vært rusfri siden 01.01.11. Altså 11 år til november.
Jeg startet veldig sent med rus, tilbake i 2006.
Amfetamin var det jeg brukte. Prøvde litt piller og slikt, men fant ikke gleden i noe. Gjorde jo ikke det i amfetamin heller da. De to første åra var det bare en sjelden gang jeg brukte. Det var faktisk litt gøy på den tiden, før det gikk over stokk og stein.
Den amfetaminrusen gav meg ganske mange hallusinasjoner. Den gangen var de ikke så skumle. Jeg så dyr i hagen, indianere som danset, jeg snakket med Gud. Trudde han satt i sofaen sammen med meg. Slike ting var bare litt gøy.
Fra 2008 fram til 2011 var det ikke gøy. Det ble mye oftere bruk av amfetamin. Over mange dager i slengen, uten søvn selvfølgelig. Det førte med seg psykoser, innleggelser på sykehus og masse dritt. Som sagt vil jeg ikke inn på detaljer i de årene akkurat nå.
Vinter/vår 2011 havnet jeg på gata. Ble kastet ut fra der vi bodde pga at jeg brukte penger på amfetamin istedenfor husleie. Jeg var nesten 60 kg for jeg spiste jo ikke. Jeg fikk bo på et kommunalt natthjem i Porsgrunn. Ting ble jo ikke akkurat bedre av å bo der.
November 1.1.11 ble jeg tvangsinnlagt på Borgestadklinikken i Skien til avrusning. Der var jeg i 3 uker. Videre gikk ferden til et opptreningssenter i Moelv/Hedemark. Der var jeg i 6 mnd. Jeg skulle egentlig videre til et nytt hjem i ett år etter det igjen. Men jeg var bestemt og sikker i min sak. Jeg kom aldri til å gå tilbake til det helvete igjen. Og det har jeg aldri gjort heller. Jeg fikk subutex noen år for å hjelpe meg på veien. Den tok vekk alle følelser og tanker. Den fjernet rota til selve livet.
Jeg bestemte meg i 2016 at nok var nok! Jeg begynte å trene, gikk ned 27 kg på 5 mnd. Jeg sluttet med subutex og tok tilbake livet mitt. Og siden den gang har det kun vært mitt liv.
Det går utmerket med meg. Jeg hater så virkelig de åra der. Det er det verste jeg noen gang har vært med på. Jeg unner ingen, absolutt ingen det livet! Jeg er 110% sikker på at det ikke kommer til å skje igjen. Fy helvete også!! Det er alt jeg har å si om den saken.
Nå har dere fått denne fortellingen uten alt for mange detaljer. Hva, hvem og hvorfor etc får jeg komme tilbake til.
Håper dere ikke flykter fra siden min av denne grunn. Disse årene har nok formet meg til den jeg er i dag. Angrer jeg, skammer jeg meg…ja, det gjør jeg så absolutt. Dette gikk utover så mange andre en meg og da spesielt familien❤️
Har du mye epler eller annen frukt i hagen som du ikke får brukt opp selv⁉️Da kan du putte noen i poser og henge de på f. eks: gjerdet ditt, i eske/boks ved veien slik at folk som går forbi kan ta med seg en pose🍏🍎Skriv en lapp med gratis epler, pærer, plommer etc.
Hvem har ikke kjent den sitrende følelsen av å hoppe over gjerdet til naboen. Løpe bort til epletreet, plukke med seg noen epler og løpe raskt bort igjen, i håp om at naboen ikke ser deg? Puls på 200, litt dårlig samvittighet, men superglad over et deilig eple som smaker nydelig?
Nå trenger du ikke å gjøre deg til «miniforbryter» ved å gå på slang. Det er nemlig oppstått en helt ny trend. Folk med epletrær eller pæretrær i hagen gir villig bort frukten gratis. De henger til og med opp skilt – forsyn deg! Jøss, hva har skjedd her? Dette er annerledes enn da jeg var liten tenker du🤔
Jeg er selv oppvokst på Finnmarkskysten og der var det ikke mange epletrær, pæretre eller plommer. Det var faktisk nesten ikke trær i det store og hele.
Men det var noen få som dyrket litt selv. Jordbær, poteter, agurk, sukkererter..så litt slang fikk vi vært med på. Ikke det samme å krype inn i en hage, grave opp en potet for så å springe av gårde. Så sette seg ned å nyte en potet med jord på🤔
Dette er en trend mange flere burde henge seg med på. Hvorfor la frukt bli hengende eller falle ned å råtne, når du kan gi det bort?
Det er ennå viktigere i den tiden vi er inne i nå med høye matvarepriser, strømpriser etc. Har man mulighet til å hjelpe noen andre, da burde man gjøre det❤️
Sist guttungen og jeg var her jekket vi hytta opp, så nå er den mer i vater. Jeg ommøblerte også inni hytta. Skrudde opp hyller etc. Så det hadde ikke Heidi sett ennå. Hun ble positivt overrasket i hvert fall. Strøkent her nå.
Denne turen skal jeg ikke ha de store prosjektene. Jeg må hvile før to konfirmasjoner til uka. Senebetennelse har vendt litt tilbake etter selskap sist uke, pluss noen prosjekter hjemme.
Så mest hvile på denne turen. Men skal liste litt etter vi jekket opp hytta. Kommet litt sprekker her og der. Fikk tettet det meste sist. Vil ikke ha mus inn til høst og vinter. Så litt musetetting må til.
Ellers satser jeg på mye fisking, Heidi skal plukke blåbær. Det orker ikke jeg, hater å plukke bær. Er flink å spise de da. Litt bålkos må til. Får se hvordan Bål Gunnar fungerer etter han fikk et nytt utseende sist. Må jo tåle regn, vi bor tross alt i Norge.
Nå har jeg åpnet en øl etter bagasje er pakket ut. Heidi og bikkja slapper av inne på sofaen.
Før middag måtte jeg vaske over grill og utekjøkken. Slutten av august og alt fylles opp med tusenvis av barnåler. De kommer seg inn i alle sprekker og kroker.
Middag ble som vanlig på hytta, veldig enkel. Her bruker jeg ikke mye tid på matlaging. Mest ferdig produkter. Er her for hvile, ikke matlaging.
Kyllingvinger, potetsalat og salat duger i massevis første dagen på hytta. Bare varme opp i grillen.
Etter middag var klokken allerede 19.30. Da var det tid for fisking. Blir tidligere mørkt nå, så måtte utnytte tiden litt. Det ble ingen fisk, kun et napp. Men var en koselig tur. Alle tre storkoste seg.
Det begynte å bli mørkere da vi dro på land. Da var det bare å flytte ut i Rorbua og fyre opp Bål Gunnar. Den nye Bål Gunnar fungerte utmerket. Mer brannsikker og varmen strålte inn i bua akkurat som jeg satset på. Klokken 22 var det helt mørkt ute. Er da bålkos er på sitt beste.
Da klokken gikk mot 23 30 ankom Jon Blund. Hvem er denne karen lurer du vel på, jo det han med sekk og lue på. Da var det bare å få pusset tenna og krype under dyna.
Onsdag
Hofter og knær sier alltid ifra når det er på tide å stå opp. I dag ble det klokken 7.30 hadde de bestemt.
Da er det bare opp å sprette. Koke kaffe og innta dagen første kopp i Guds frie natur. Litt grå morgen, men det var det meldt. Ingen vind og blanke stille på vannet. Nå må det 2-3 kopper kaffe til, så kroppen våkner litt.
Etter kaffe skulle jeg over til bilen for å hente litt lister og utstyr til musetetting. Og siden de to andre sover, kunne jeg like gjerne fiske en time. Ble ikke noe fisk denne gang heller, vært en dårlig fiskesommer. Trur jeg må sette et lite garn til kvelden. Kanskje det blir litt pannefisk til frokost i morgen.
Nå er klokken 9.30. På tide å vekke fruen og bikkja kanskje.
Etter de sto opp begynte det å regne litt.
Og siden guttungen fant ut sist at med telenor har man dekning på utedo, så gikk Heidi en tur dit. Tok med seg kaffe og tlf. Jeg har jo ikke telenor selvfølgelig (heldigvis)
Men Heidi skulle sjekke blogg.no for meg. Og gjett en gang hvem som har 1.plass i dag. (Det vet dere vel allerede, for Heidi la det ut fra utedo på matsiden.)
Min andre 1.plass på 12 dager. Jeg ligger jo fast nå på topp 5. Så det er jo utrolig gøy!
En rask hyttefrokost ble inntatt etter det.
Så var det i gang med musetetting, litt listing og muring. Nå må vi bare vente til det tørker, før vi får gjort mer. Og tar et døgn det. Det meste vi gjør og bruker her på hytta er gjenbruk. For eksempel alle lister jeg har brukt nå rundt muren ved vedovnen, var lister som komfyren hjemme var pakket inn med da vi kjøpte den i fjor. Masse fine trelister som var ramme rundt ovnen. Planen har vært ett år og bruke de til akkurat dette. 60 cm lange og helt perfekt. Her på hytta er ingenting perfekt. Utgangspunktet når jeg overtok hytta var ganske så dårlig. Et forfallet musehus som sto på halv 12. Vi vil jo bruke minst mulig penger her, så blir mye gjenbruk. Hele terrassen for eksempel er bygd av 2*2* som jeg hentet gratis fra noen for 3 år siden. Et par hundre meter plank. Takstoler fra en garasje vi rev er ramma på terrassen. Så er kun skruer og beis vi har betalt for. Er sånn det må være. Er viktigere å bruke penger hjemme på hus og hjem. Og nå strøm og mat.
Og se der har klokken blitt 12.26. Da er det øl tid. Har 12 regel på hytta, ikke øl før 12. Så nå kan man slappe av litt og klappe seg selv på skuldra. Dagen prosjekt er ferdig. Er lov å feire 1.plass på Blogg-lista i dag vel. Ikke det at jeg trenger er unnskyldning.
Stille på vannet etter regn, så da vi like godt noen runder med båt og stang.
Koselig så lenge det varte. For etter 30 minutter bøttet det ned. Da var det bare å sette kursen mot land.
Får heller slappe litt av før middag. Godt med en time på øye.
Dagens middag ble svinekoteletter og søtpotet. Begge fant jeg på halvpris i går. Koteletter marinere jeg i bbq saus og lar de kose seg i form på grillen
Som tilbehør har jeg chili bearnaise og salat, pluss de søtpotetene da.
Etter middag ville bikkja og Heidi ha seg en liten cowgirl strekk, så da tok jeg en time på vannet… igjen. Uten å få fisk selvfølgelig. Dette er dårlige greier folkens.
Trur ikke det blir garn i kveld, litt for mange øl allerede til å surre med garn. Ikke lyst å bade i kveld.
Da blir det Rorbua og bål. Trygt og varmt med føttene plantet på land.
Det ble både kos for to og firbeinte.
Etter noen timer med klassikere som bæ bæ lille lam, se min kjole og du som metter liten fugl på høytaleren var det natta for oss klokken 0.30
Torsdag
Sov lenge i dag. 8.15 krøp vi ut av senga. Føler meg litt som disse greinene i dag. Masse kaffe må til trur jeg. Cian syns ikke det er helt morran ennå, så han bare ble med ut for å sove.
En lettere hyttefrokost ble inntatt. Da kan dagen starte.
Sitter på utedo og ser på små kjøttmeiser i trærne. Små meis unger som hopper rundt i trærne. De er så små at jeg kaller de kjøttboller. Mer passende.
Da har jeg fått tettet de store sprekkene rundt muren ved peisen. De største var over 1 cm. Man så rett i bakken under hytta. Der hadde det fort blitt en motorvei for mus. Nå er det tettet. Får tørke før det skal pusses og males. Egentlig så skal jeg jo fylle hele ramma her med flytende sement. Så da kan det egentlig bare se sånn ut for nå. Dobbelt arbeid orker jeg ikke.
Da trur jeg hele hytten skal være musetett. Alle sprekker over 0.3 cm er tettet. Skal jo bare 0.5 cm til for at en mus kommer inn. Var ingen mus i feller under hytta i dag. Egentlig ikke sett noe mus her i sommer. Det er litt rart. Bruker å være mange her og Cian jakter på de på kveldene. Men ikke i år.
Jeg fant et annet problem vi har fått etter jekking av hytta. Nå går ikke vinduene opp. Fikk banket løs ett i går. Det satt minst fast. De andre rører seg ikke. Det skal da alltid være ett eller annet. Men ytterdøra passer nå perfekt. Går fint opp og igjen. Rare greier.
Heidi lader opp til blåbær plukking. Hun har litt vondt i ryggen i dag. Ikke de beste stoler her på hytta. Jeg kjenner det godt i knærne. Alle stoler og sofa ute, i Rorbua og tofter i båt er veldig lave. For meg som er nesten 1.90, så kjennes det. Jeg bygger opp med puter så jeg får litt høyde.
Fint vær i dag, så tok meg en liten tur utpå vannet før det blir for varmt. Batteriet til motoren er tomt, så kastet bare dreggen rett utenfor land. Satt bare der og kastet. Ikke mye fisk, men blinninger var det nok av. På de to første bildene under her, kan dere se hvordan hytta ligger til ved skog og vann.
Hadde også en blindpassasjer med. Kan man si det om en øyenstikker? Tok du han… han satt bak på propellen og slappet av.
Nei, er vel tid for lunsj kanskje. Bare noen brødskiver i kroppen.
Imens Heidi plukket blåbær flyttet jeg et hjørneskap og noen bilder på veggen inni hytta. Og bak skapet fant jeg en lang sprekk i hjørnet på hytta. Man kunne se rett ut i lyngen på utsiden. Så da må jeg kjøre litt musestopp inni der. For der kommer musa seg inn.
Heidi vandrer rundt og plukker. Så får vi se om det blir både pai og likør når vi kommer hjem. Har en del i fryseren allerede, men får aldri nok blåbær vel.
Hun plukket et par liter, men med knall sol og 24 grader ble det litt varmt. Hun rant nesten vekk. Så får vente til det blir litt kjøligere i 18-19 tiden. Og snill som jeg er, renset jeg bærene for henne. Så fikk hun slappe litt av.
Ellers er dagens prosjekter ferdig for min del. Nå skal jeg bare nyte siste dagen før vi skal hjem i morgen. Lade batteriene litt som det heter. Satser på litt fisking og bålkos da. Klokken er jo bare 14.30.
Tok en time på vannet før middag. Klarte å bli litt solbrent, men ingen fisk. Lurer på om vannet er tomt for fisk. Fått 2 stk hele sommeren. Får god tid til å slappe av og filosofere litt da. Trur dere fisk som blir fanget, for så og bli slipt ut igjen. Forteller de andre fiskene at de ble bortført av aliens?
Middag i dag er litt rester. Kyllinggryte som jeg lagde til et selskap for en uke siden. Frøs ned noe av det som var til overs. Da kan vi kose oss med den i dag. Bare koke ris og varme opp gryta. Og den var jaggu ennå halvfrossen etter to døgn i kjølebag, ikke verst.
Etter middag dro Heidi for å plukke mer bær. Jeg tok meg en kattevask. Kattevask her på hytta er at man står helt naken, kun iført crocs. Med vanndunk, klut og såpe får man fort tatt seg en vask. Det får dere ikke bilde av, for da slutter mange å følge meg.
Neste år skal jeg bygge dusj. Med batteridreven dusj fra Biltema. Har sett veldig mange som er fornøyd med den på div. hyttesider på Facebook. Det vil gjøre ting litt enklere.
Motorsagen har tatt helt kvelden her, så må sage bålved for hånd til i kveld. Da vet jeg hva jeg ønsker meg i bursdagsgave om noen dager. Nå har jeg plagdes i flere mnd med den saga. Alle fester til motor har bare knekt. Ristet i stykker. Gammel sag fra 94 som jeg fikk fra svigerfar. Så den har vel gjort sitt regner jeg med.
Nei, da skal jeg kjøpe meg en ny en. Jeg er avhengig av motorsag både hjemme og her på hytta. Og skal vi ha ved utover høsten her på hytta, må jeg ha sag. Er hogstfelt 200 meter fra hytta. De styrte der for 3 år siden. Så mye tørr og fin ved som ligger igjen. Henter bare der jeg. Men nå har vi brukt opp alt jeg har sagd opp. Går ganske mye ved til bål når man sitter der noen timer på kveldene. Så må nok ha masse mer. Ennå 2-3 mnd igjen av hyttesesongen.
Heidi kom tilbake med en bolle til med blåbær. Ferdig renset ble det 5 liter til sammen i dag.
Jeg tok meg en liten fisketur til før kvelden. Ingen fisk som vanlig, men mye vak. Så ikke tomt for fisk i tjenna. De har bare ikke lyst på meg de sloghoran. Ja, et Finnmarksutrykk der.
Heidi tok også en hyttedusj, ingen bilder der heller dessverre.
Men nå er klokken 20 og tid for bålkos.
Det ble ikke så lenge ved bålet i dag. Litt mat og varmen fra bålet gjorde oss veldig sigen. Så vi avsluttet kvelden ganske så tidlig. Greit og være uthvilt til vi skal kjøre hjem i morgen.
Fredag
Ble jaggu over 10 timer søvn på oss. Det gjorde godt, unntatt i knær og hofter.
I dag er det som vanlig rydding, pakking og vasking. Meldt masse regn, så må komme oss avgårde tidlig. Vanligvis reiser vi i 12 tiden. Da får vi litt av dagen hjemme også. Må innom polet å kjøpe 60 på vei hjem. Må jo ha til blåbærlikøren. Pai venter jeg med til i morgen. Vi skal være pusevakt i helga for nabokatta.
Etter en rask frokost ryddet vi fort sammen alt i og utenfor hytta.
Allerede 9.30 var vi klar for avgang. Rakk det før regnet kom.
Vi skal 4 år tilbake i tid. Slutten av august 2019. Jeg hadde kommet meg ut av et forhold noen måneder før, som egentlig ikke var et forhold. Jeg bodde i en kjellerleilighet som jeg leide i Porsgrunn.
I løpet av sommeren hadde jeg opprettet profil på noen datingsider. Ikke det at jeg noen sinne har hatt så mye tro på de, men det kan være noen øl involvert i opprettelsen av de profilene. Ikke skrev jeg med noen heller, var mer sånn vindushandling😜
En kveld alene i denne leiligheten, satt jeg og bladde gjennom siden match.com
Jeg kom over Heidi sin profil. Og jeg, som er så sjenert, turte jo ikke bare skrive sånn uten videre.
Så jeg sendte bare et slikt ferdig bilde med “ha en god natt” og hun sendte et slikt bilde tilbake.
Dagen etterpå begynte vi å skrive litt. Det gikk jo på fornavn, for ingen utleverer seg med en gang på slike sider.
Vi skrev en god stund inne på match. Fram til 6 september. Da hadde jeg bursdag, og gaven fra henne var fullt navn og at vi la hverandre til på facebook. Da kunne vi også bruke messenger.
Jeg var midt i et bryllup disse dagene. Så skrev litt til henne innimellom slagene, og sendte bilder av maten jeg lagde til dette bryllupet. Hvilket bedre sjekketriks er det enn å vise fram maten jeg lager🤣
Får det til å rumle godt i en kvinnes mage det.
Vi fortsatte å skrive noen dager. Og vi bestemte oss for å møtes. Hun bodde i Lunde og jeg i Porsgrunn. Vi ble enig om å møtes på Herkules kjøpesenter i Skien. Dette var vel torsdagen etter jeg hadde det bryllupet. Så rundt 12 september.
Vi skulle treffes der klokken 09. Hun måtte kjøre barna på skolen først, og det tar 45 min til Skien fra Lunde.
Jeg var selvfølgelig alltid tidlig ute, som Postmann Pat. Jeg parkerte på taket på Herkules. Vi skulle møtes rett innenfor inngangen på taket der.
Jeg satt på en benk på innsiden av døren og ventet, svettet og var dritnervøs.
Taket fylte seg opp med biler, og plutselig parkerte en rød Ford rett ved siden av min bil.
Ut kom det en liten dame som jeg kjente igjen med en gang fra bilder. Jeg trudde jeg skulle dø! Jeg er utrolig sjenert egentlig, derfor ser dere heller ikke mange videoer av meg selv på matsiden. Noe jeg må jobbe med.
Jeg reiste meg opp når hun kom inn døra og oppdaget at jeg var 2 meter høyere enn henne🤣Nei da, ikke så ille. Men høy er hun ikke😜
Det ble sikkert en nervøs hilsen kan jeg tenke meg, trur det svartnet litt for meg🤣
Vi gikk litt rundt på kjøpesenteret og småpratet. Tok oss en kaffe og gikk ut for å sette oss i solen.
Praten gikk i ett regner jeg med. Glad i å prate begge to, ihvertfall når vi er nervøse. Blir mye tull og vas, pluss mye dårlig humor. Det som var så bra var at hun hadde akkurat den samme tørre humoren som meg.
Vi vandret rundt utenfor Herkules langs vannet. Satte oss på en brygge og nøt godværet. Var en del inne på kjøpesenteret også. Vårt første måltid sammen var faktisk på McDonalds på Herkules. Den spiste vi ikke opp for den var grusom🤣De kan ikke lage mat i det hele tatt!
Da det gikk mot kvelden gikk vi på taket til bilene våre. Vi satt og pratet i min bil. Skulle vel egentlig hjem, men tiden gikk fort. Plutselig begynte det å bli mørkt. Kjøpesenteret stengte og vi var plutselig de to siste bilene igjen på parkeringen. Klokken var over 23 da vi tok farvel for kvelden. Vi hadde vært sammen over 14 timer den dagen. På og utenfor et kjøpesenter. De dagene etter skrev vi mye sammen og snakket mye i telefon. Vi møttes flere ganger.
21.september var jeg på besøk i Lunde. Og vi var ute på en pub i Ulefoss. Vi ble vel sammen den kvelden/natta.
Er i hvert fall den datoen vi har gått ut fra. 15 november flyttet vi sammen i egen leilighet i Lunde. Og siden har vi bodd sammen. 6 september 2020 forlovet vi oss. Der var ikke så lett å få gjennomført bryllup under korona, og heller ikke etterpå pga økonomi. Ble litt strammere økonomisk med økte strømpriser, matpriser og masse utgifter på ting som vi ikke hadde regnet med.
Februar 2021 var vi ferdig med å pusse opp huset som vi bor i nå. Det er hjemme på gården til svigers. Så de beste naboer vi kunne ha fått. Verdens snilleste☺️
Heidi og jeg trives godt sammen. Mye morro, mye god mat, fantastisk humor på oss begge og vi elsker å flaue ut våre tre barn. Hun har to jenter fra før på nå 15 og 18. Og jeg har sønnen min på nå 16. Tre flotte ungdommer må jeg si.
Dere har jo fått tatt del i masse fra vårt liv de siste årene. Så det trenger jeg ikke skrive så mye om her. Dette var mer en liten hyllest til kvinnen i mitt liv❤️Elsker deg jenta mi🥰😘
17 mars 2023 giftet vi oss. Vi hadde en liten privat seremoni, og avtroppende ordfører sto for vielsen.
