Havregrynsgrøt

Havregrøt, eller havregrynsgrøt som grøten også kalles er en matrett som lages av kornet havre. Havregrynet kokes som regel opp på vann eller melk. Det er også normalt å tilsette salt når havregrøten kokes, og det er nok dette ordtaket «ha til salt i grøten» stammer fra.Grøten serveres oftest varm, men kan også serveres kald som «kjøleskapsgrøt». Som topping kan du ha alt fra frukt, bær, syltetøy til sukker og kanel. 

Havren kom til Nord-Europa fra den fruktbare halvmåne for ca. 2500 år siden. Det nordeuropeiske klimaet er gunstig for havre, og havre er svært utbredt i de nordiske landene. I Danmark har havren blitt dyrket fra 500-1000 år f.Kr. I Norge var det først etter 1945 at havre ble sett på som en del av kostholdet. Dette skyldtes etterkrigstidens dårlige tider hvor behovet for mat som var lett tilgjengelig og billig ble desto viktigere

Jevnt inntak av havregryn hevdes å redusere blodtrykk og kolesterol. Ved å spise havregrøt jevnt vil man også styrke kroppens immunforsvar ifølge studier. Enkeltstudier har også funnet en gunstig effekt av havregryn på søvn og hjerte

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Astma og allergiforbundet skriver at de fleste personer med cøliaki sykdom tolererer havre. Derfor kan man også introdusere havregryn inn i kostholdet sitt, starte med mindre mengder for så å øke. Det finnes også glutenfri havregryn som et substitutt til den som også reagerer negativt på vanlig havre. Enkeltstudier viser at det kan være positivt for personer med cøliaki å spise havre