#jegharståttopp

Finansministerens redegjørelse i Stortinget 6. oktober 2023 om regjeringens økonomiske opplegg for 2024. Og da klarte han å si:
«Målet er at flest mulig skal jobbe. Derfor må det lønne seg å stå opp om morgenen.»

Den setningen kan og har blitt tolket opp og ned, fram og tilbake i mente de siste dagene. Ja, for vi uføre står jo ikke opp om morgenen. De som vil ut i arbeid, står ikke opp om morgenen…

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

AAP-aksjonen har startet en liten # der du skal legge ut #jegharståttopp når du står opp. For å vise våre politikere at vi står opp på morgenen. Regner i hvert fall med at det er derfor.

Er det noen som står opp tidlig, så er vel det oss med dårlig råd. Ja, for er ikke lett å sove godt når bekymringer om økonomi henger over oss. Da blir man liggende lenge våken før man sovner. Man sover dårlig de få timene, og våkner opp mer sliten enn når man la seg. Ja, alt pga økonomi. Hvordan skal vi få betalt regninger denne uken, hvordan skal vi ha råd til mat. Har jeg noe jeg kan selge for å få inn penger?

Mennesker har måttet kutte ut behandling og medisiner, for å prioritere mat, husleie og strøm. Foreldre dropper måltider og selger senga si for at barna skal få mat. Matkøene i byene fortsetter å vokse. Frelsesarmeen og andre frivillige organisasjoner går tom for matposer lenge før alle har fått, så mange må gå sultne hjem. Nå kommer vinter og kulde, og med den også høye strømregninger. Man må igjen stresse med å følge spotprisen døgnet rundt, mens man kun dusjer og vasker klær én gang i uka.
Samtidig står Høyre på tv (Debatten) og mener at dagens trygdeytelser er gode og til å leve av. Og Elin Ørjasæter mener de trygdede er en del av lønnsadelen.
Jeg skulle gjerne likt å se disse, og gjerne resten av toppolitikerene våre, leve på minstesats uføretrygd (ca 13.555 netto) eller minstesats aap (ca 6326 annenhver uke, eller 4200, hvis man er under 25 år), uten tilgang til oppsparte midler.
Men de hadde uansett hatt tryggheten i at det var for en kort periode. For mange uføre, og mange på aap, har i tillegg fortvilelsen over at man aldri vil komme seg ut av det, pga helsa. Og sliter man ikke psykisk fra før, sørger iallfall den konstante økonomiske fortvilelsen for at du gjør det nå. (Og hvis du slet med angst og depresjoner fra før, blir man sykere)

Mange uføre sliter også med søvnproblemer i utgangspunktet pga helsa. Smerter gjør det vanskelig både å falle i søvn og å sove sammenhengende over lengre tid. Ikke lett å sove godt, når man våkner av smerter av den minste bevegelse. Men vi står da opp om morgenen likevel! Gjerne allerede 5-6-,-tida, for da er kroppen for vond til å ligge lenger.

Så har du det med jobb-leting. Man er kanskje frisk nok innimellom, til å kunne jobbe litt, men ingen ansetter noen som kanskje er borte fra jobb annenhver dag. Og som kanskje må kaste inn håndkle på kort varsel. Det blir for uforutsigbart for arbeidsmarkedet. Allikavel står de opp hver eneste dag for å lete etter jobb.

Det er ufattelig at folk med penger og makt til å gjøre noe med dette, i stedet fremmer synet på syke og uføre som noen latsabber som ikke gidder å stå opp om morgenen. At vi har valgt å bli syke og isolert fra omverdenen. Og samtidig later de til å tro at man blir frisk på magisk vis, hvis man bare får det vanskelig nok økonomisk.

Det er nok vanskelig å sette seg inn i en verden man selv lever så langt i fra. Men å plutselig bli rammet av sykdom eller skade kan skje hvem som helst (selv om man nok sitter litt bedre i det, hvis man hadde millionlønn i utgangspunktet).

Innlegget er skrevet sammen med Kokkefruen