Da Cian mistet hørselen for litt siden, så ble de andre sansene veldig forsterket. Også sansen for julenissen. Og det har ført han ut på nye eventyr. Eventyr han kun kunne drømt om🦮🐾
Siden Cian ikke kan skrive, så måtte far i huset skrive det guttungen opplevde.
Velkommen til Cians julefortelling i 24 deler.
Gikk du glipp av gårsdagen flotte fortelling, da kan du lese den HER
Del 12
Cian våknet med et smil om munnen denne morgenen. Gårsdagen hadde virkelig vært morsom. Tenk at han fikk fly! Han strakk seg så lang som han var, ristet seg godt, og da var han klar for frokost. Han gledet seg til frokostgrøten til nissemor. Spesielt gledet han seg til smørøyet…Namnam tenkte Cian. Trur nok han siklet litt ved tanken også. Cian er veldig glad i mat, akkurat som pappaen sin. Selv om pappa ikke er så veldig glad i grøt.
Cian møtte de andre ved frokostbordet. De pratet om gårsdagen, og hvor gøy det hadde vært. Reinsdyra hadde jo gjort dette mange ganger før, men de syntes det var like gøy hver gang.
Nissefar selv kom bort til dem etter frokostgrøten. Han fortalte at det gjensto mye arbeid på sleden for å få den reparert. Så de fikk ikke trent med den nå. Han krysset fingrene for at den var klar før jul. Cian så på fingrene til nissen. Han kunne ikke se at han krysset fingrene. Han hadde store votter på jo. «Jeg skal krysse labbene» sa han til nissen. Han prøvde så godt han kunne der han sto, men det var ikke bare bare å krysse labbene foran og bak samtidig. Han ble litt ustødige, og holdt på å falle over ende.
Cian og de andre reinsdyra gikk ut på verkstedet for å se på sleden. Det så ikke ut som en slede, nei. Det var bare planker her og der. Låvealvene hadde skrudd fra hverandre hele sleden. Ja, for de måtte forsikre seg om at det ikke var mer som var ødelagt. De traff jo snøskavlen ganske hardt da de kræsjet. De hadde ikke funnet noe mer som var ødelagt. Var kun den ene skien og frontpanelet. Og de var i full gang med å lage ny ski og panel fra det magiske treet. Sjefhøvleren hadde tatt en pause i web-designing. Endelig fikk han høvlet litt igjen. Det var nesten som i gode gamle dager dette. Han plystret på « På låven sitter nissen» i mens han høvlet i vei. Så blåste han litt på skien, og strøk over den med hånda. Så høvlet han litt til. Man kunne se at dette var en skikkelig håndtverker, med kjærlighet for faget.
Cian syntes det var veldig trist at ingen barn ønsket seg gaver i tre lengre. For da hadde han jo hatt mye å gjøre.
Det var lite arbeid med tre på Nordpolen nå i moderne tider. Det gikk mest i plastikk, og det hadde de maskiner til å gjøre. Presse ut former til mobildekseler og kasse til tv. Nei, alt var mye bedre før, sukket Cian.
Cian gikk tilbake til storstuen. Han tenkte at han ville ta seg en liten strekk før lunsj. I storstuen satt nissemor å leste fortellinger til alvebarna. Nå fortalte hun om Snekker Andersen og julenissen. Det er Alf Prøysens klassiske eventyr om snekker Andersen som bytter plass med julenissen på julaften for å få sine tre barn til å tro på julenissen, og for å lage den mest eventyrlige julen noensinne.
Cian lyttet spent i mens nissemor fortalte. Det var en fantastisk fortelling, syntes Cian. Nissemor fortalte at uten alle disse fortellingene, så ville barn slutte å tro på nissen. Derfor var det viktig at alle foreldre i verden fortalte barna sine juleeventyr. Da ville for alltid julenissen leve videre i alle hjerter rundt om i verden.
Cian sovnet i en krøll foran peisen. Han drømte om snekker Andersen. Kanskje han kunne jobbet her på verkstedet på Nordpolen. Han husker ikke hva mer han drømte, nå lå han der og sprang i søvne. Ja, bena løp og løp i mens han snorket og bjeffet litt innimellom. Det er slik Cian gjør det. Og det er det søteste i hele verden.
Fortsettelsen følger i morgen, så heng på🐾