Da Cian mistet hørselen for litt siden, så ble de andre sansene veldig forsterket. Også sansen for julenissen. Og det har ført han ut på nye eventyr. Eventyr han kun kunne drømt om🦮🐾

Siden Cian ikke kan skrive, så måtte far i huset skrive det guttungen opplevde.

Velkommen til Cians julefortelling i 24 deler.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Gikk du glipp av fortellingen i går, da kan du lese den HER

Del 14

Cian hadde sovet så godt denne natten. Det var virkelig en fin kveld dagen før. Vinterleker var jo utrolig morsomt. Nå var det en ny dag i nissebyen. Og Cian var spent på hva de skulle gjøre i dag. Nå var det bare 10 dager igjen til jul. 9 dager til de skulle gjøre seg klar for flyvning jorden rundt.

Han møtte Rudolf, Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Cupid, Comet, Donner og Blitzen ved frokostbordet. I dag fikk de varm kakao etter grøten. Og det likte Cian veldig godt. Nå hadde han en fin, stor, brun kakaobart. Den slikket han fort i seg med tungen, nam-nam.

Med masse grøt og kakao i magen, gikk de alle sammen ut. Det var en nydelig morgen på Nordpolen. Nordlyset danset på himmelen over dem. «I dag skal vi trene på å fly sammen» sa Rudolf til dem. Låvealvene festet på dem selene, og satte de alle sammen på rekke og rad. Cian var fortsatt bakerst i rekken. De hadde jo ikke en slede å bruke, så de måtte trene uten.

Julenissen kom ut og blåste litt flyvestøv over alle sammen. Rudolf sparket lett i snøen med den ene kloven. Så satte de fart og opp, opp, opp det gikk. Cian syns det var deilig å kjenne vinden gjennom pelsen. Barten flagret rundt munnen hans. Han var glad han hadde slikket bort kakaoen. Om ikke, vil den nå vært kakao-is.

Rudolf styrte foran og viste hvor de skulle fly. Når de svingte, gikk lavere, gikk fortere eller høyere. Alle sammen var med på notene, og høyere og høyere fløy de. Cian lurte på om han kunne ta på nordlyset, om de kom høyt nok. Kanskje han også kunne ta ned en stjerne på himmelen. Han kunne ta den med hjem til mamma. Cian kunne ikke så mye om stjerner. I hans øyne var det bare små diamanter på himmelen. Han kunne jo ikke vite hvor store de egentlig var.

De øvde også på landinger. De må klare å lande og stoppe på et par meter. For dere må huske at det er hustak de skal lande på. Og alle hustak er jo forskjellig. Noen er små, noen er skrå, og noen er lange. Noen har pipe, men de fleste nymoderne hus har ikke pipe. Så har du de som bor i blokk. De har ikke pipe alle sammen, så her bruker julenissen litt julemagi.

De brukte lang tid på å øve på landinger. Dette måtte sitte gang på gang. Først da var de klare om 9 dager. De hadde enda flere dager å øve på, men de skulle så gjerne hatt sleden også. Den var fortsatt ikke fikset, etter de ødela den. Tenk om ikke den ble klar før jul. Hva skulle julenissen gjøre da? Skulle han avlyse hele jula, eller måtte han leie seg et fly. Han kunne jo ikke lande på hustak med et fly vel. Nei, sleden måtte bli klar. Det fantes ingen andre alternativ.

Etter og ha landet og lettet minst hundre ganger, var det nok trening for den dagen. De hadde øvd i 10 timer. Og nå skulle det smake med litt julekaker. Cian håpet på at de fikk kakao til kvelds også. Han var kald i kroppen, da er det godt med litt varm kakao i koppen. Og kakao hadde nissemor lagd til hele gjengen. De fikk også nystekte brune pinner. Brune pinner likte Cian godt. Han husket at han hadde spist flere hjemme. De lå tilfeldigvis alene på et kakefat på stuebordet. Mamma og pappa var ikke i stua. Så han måtte jo bare smake litt på en, så en til, plutselig var det tomt på fatet. At han fikk vondt i magen sin etterpå, det hadde han helt glemt.

Fortsettelsen følger i morgen, så heng på🐾