Da Cian mistet hørselen for litt siden, så ble de andre sansene veldig forsterket. Også sansen for julenissen. Og det har ført han ut på nye eventyr. Eventyr han kun kunne drømt om🦮🐾

Siden Cian ikke kan skrive, så måtte far i huset skrive det guttungen opplevde.

Velkommen til Cians julefortelling i 24 deler.

Shoppingtips

Drikkeflaskene «alle» vil ha nå

Gikk du glipp av gårsdagen? Da kan du lese den HER

Del 5

Det var en ny dag i nissebyen. Byen der nordlyset alltid danser så vakkert over hustakene. Trenger ikke utelys da. Den hvite snøen ble lyst opp av vakre farger fra himmelen. Hvitt, grønt og litt rosa. Og vinket du til det. Ja, da vinket det tilbake. Cian elsket å stirre opp på nordlyset, og alle de millioner av stjerner der oppe. Han lurte ofte på om vi her hjemme kunne se det samme som han. Cian fikk litt hjemlengsel innimellom, men han visste jo at han snart skulle hjem igjen.
Først måtte han fullføre oppdraget han hadde fått av nissen. Det var et veldig viktig oppdrag, som han tok veldig seriøst. Uten hans hjelp var det mange barn som ikke fikk julegavene sine på julaften.

Etter frokost, som igjen var grøt, var det klart for trening. Ja, for skal man bli et godt reinsdyr, så må man trene mye.

I dag skulle de øve på kommandoer. Det var viktig å reagere riktig og fort på kommandoer fra Rudolf. Ja, for Rudolf er lederen av sleden. Han er helt fremst i rekken, og det er han som gjør det nissen ønsker. Så må reinsdyra bakover i rekkene følge hans bevegelser. Tenkt om han svinger en vei, så svinger de andre en annen vei. Nei, det hadde ikke gått. Cian lo litt for seg selv av tanken.

Rudolf stilte seg opp. «Bak meg» sa han til de andre. Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Cupid, Comet, Donner og Blitzen stilte seg to og to i rekke bak Rudolf. «Cian, du kan stå bakerst nå. Så prøver du å holde følge med rekken» sa Rudolf til Cian. Han stilte seg rett bak Blitzen, og var klar som et egg.

Så satte Rudolf opp farten. Og de andre fulgte etter. Ja, de gjorde treningen på bakken nå, og ikke bak sleden. Det måtte litt trening til, før de hektet på en slede.

Alle sammen sprang i full fart. Når Rudolf svingte høyre, så svingte alle etter. Så til venstre, så var det plutselig stopp. Så satte de i gang igjen. Flere ganger løp de i sirkler. Rundt og rundt, for å se at alle klarte å holde samme linjen.

Cian syns dette var veldig morsomt. Og han klarte å holde følge hele tiden. Da de endelig var ferdig med treningen, skulle det bli godt med litt mat. Ja, for når man bruker så mye energi. Så må man fylle på med litt energi også.

Tilbake i nissebyen luktet de lukten av nystekte pepperkaker og smultringer. «O’boy» sa Cian. Han gledet seg til kaker. Alle sammen fikk forsyne seg av pepperkaker og smultringer. Og selvfølgelig et stort glass melk.
Prancer sa til Cian at midten av smultringen var det beste. Cian ble sittende å se på smultringen. Ja, men det er jo ingenting i midten, tenkte han. Han prøvde å stikke tungen i midten. Nei, dette var jo bare tull.
Prancer og de andre reinsdyra lo. «Jeg tullet bare med deg» sa Prancer. Da måtte også Cian le litt. Han følte seg litt dum akkurat da. Hvordan kunne han gå på den. Pappa sier jo akkurat det samme hver jul.

«I morgen skal vi løpe med slede» sa Rudolf. «Jeg trur vi er klar for det, men først må vi sove litt. Så vi er uthvilt i morgen» fortsatte han med.

Alle sammen sa god natt, så krøp de hver til sitt. Cian ble liggende våken en stund. Han savnet mamma, pappa, jentene og Mathias. Han var også litt spent på morgendagen. Endelig skulle han få være med å dra sleden. Etter litt sovnet han med alle fire bena til værs. Ja, for det er slik han sover innimellom.

Fortsettelsen følger i morgen, så heng på🐾