Da Cian mistet hørselen for litt siden, så ble de andre sansene veldig forsterket. Også sansen for julenissen. Og det har ført han ut på nye eventyr. Eventyr han kun kunne drømt om🦮🐾

Siden Cian ikke kan skrive, så måtte far i huset skrive det guttungen opplevde.

Velkommen til Cians julefortelling i 24 deler.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Gikk du glipp av gårsdagens fortelling, da kan du lese den HER

Del 9

Gleden var stor etter at de ble reddet ut av hulen, men de hadde fortsatt et oppdrag å fullføre. De måtte fortsatt til aksen for å hente hjem et magisk tre.

Nå var de heldigvis ikke så langt unna. Søk- og redningsalvene hadde tatt med ekstra mat til dem. Så nå skulle de nok klare seg fint resten av turen.

Rudolf, Cian, Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Cupid, Comet, Donner og Blitzen la i vei mot aksen. Stemningen i gjengen var mye lystigere og bedre nå.

Etter noen timer merket de at bakken beveget seg. Den gikk litt opp og ned, og den gikk litt rundt og rundt. Det var nesten som å kjøre karusell dette. Det bevegde seg ikke så mye at de ikke klarte å gå, men nok til at Cian ble litt uvel.

Etter litt kom de til et område med trær. De var endelig framme. Det var de vakreste trærne Cian noen gang hadde sett. Ja, de var ikke lik de vi har i skogen vår hjemme på gården.

Disse trærne var rød- og grønnstripete, og de glitret med julepynt. Cian måtte gni seg i øynene. Var det virkelig sant, var de endelig framme? Han ble hoppende glad og sprang bort til trærne. Et lite øyeblikk holdt han på å glemme seg. Han skulle til å tisse på det første treet han kom til. Ja, for han er jo en hund tross alt. Og det er slik hunder gjør. Dancer stoppet han i tide. «Du må ikke tisse på de magiske trærne» sa han til Cian. Cian var enig i det, han hadde bare blitt så hoppende glad. Og han må ofte tisse om han blir glad. Som for eksempel om han og mamma har gått forbi en annen hund på tur. Da må han tisse med en gang etterpå.

Cupid lurte på hvordan de skulle få felt et tre. De hadde jo ikke noe sag eller øks med seg. Rudolf forklarte at de måtte spørre et tre om å bli med de. Man kunne ikke felle et magisk tre sånn uten videre. Da mistet det magien sin.
«Vil du bli til pinneved!!» ropte Cian
Rudolf sa at man måtte spørre pent. Så gikk han selv bort til treet som sto nærmest. Han forklarte hva som hadde skjedd med sleden til nissen. Og spurte høflig om treet kunne hjelpe de.

Treet ristet av seg snøen. Så trakk det en etter en rot opp fra bakken. Egentlig var jo alt en stor rot, men det ser ut som en blekksprut, syntes Cian.

Treet la seg ned i snøen. Reinsdyra festet tau i treet, som de så festet i selene sine. Så la de i vei hjemover mot nissebyen. Cian snudde seg da han hørte noen lyder bak seg. Opp av bakken kom der et nytt tre. Akkurat det det andre hadde stått. Dette var virkelig en magisk plass, tenkte Cian.

Turen hjemover gikk mye raskere. Er det ikke sånn da? At tilbaketuren alltid virker raskere. Det syns i hvert fall jeg.

Vel hjemme i nissebyen ble de tatt i mot av låvealvene. De tok treet videre til snekkerverkstedet. Nå måtte de sette i gang så fort som mulig. De måtte få reparert sleden til nissen før jul.

Cian og reinsdyra gikk inn i stua. Der sto julenissen med åpne armer. «Velkommen hjem igjen» så gav han de alle sammen en stor klem. Cian var så glad for den varme gode klemmen.

Den natta sov de alle sammen så godt. Det var litt av en opplevelse de hadde hatt.

Fortsettelsen følger i morgen, så heng på🐾