Da Cian mistet hørselen for litt siden, så ble de andre sansene veldig forsterket. Også sansen for julenissen. Og det har ført han ut på nye eventyr. Eventyr han kun kunne drømt om🦮🐾

Siden Cian ikke kan skrive, så måtte far i huset skrive det guttungen opplevde.

Velkommen til Cians julefortelling i 24 deler.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Gikk du glipp av gårsdagens fortelling, da kan du lese den HER

Del 8

Rudolf, Cian, Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Cupid, Comet, Donner og Blitzen våknet brått av en svak buldring som ble høyere og høyere, nærmere og nærmere. De trudde først det var snorkingen til Donner, men de skjønte fort at det ikke var det.

De sprang bort til åpningen til hulen, der ble de møtt av en hvit vegg. Det hadde gått et snøras, og det sperret nå inngangen til hulen. Hva skulle de gjøre nå, hvordan skulle de komme seg ut. De måtte jo til aksen på Nordpolen for å hente et magisk tre til nissens slede.

De var alle sammen redde nå. Cian syns dette var fryktelig skummelt. «Hele julen er ødelagt» sa Vixen. Og det gjorde ikke stemningen i hulen noe bedre.

Hjemme i nissebyen kjente julenissen redselen til Cian og de andre. Ja, for han får med seg det meste som skjer i verden. Det er jo også sånn han vet hvem som har vært snill eller ikke. Hvem som får gave, og hvem som får kull. Ja, for det er jo kun de snille barna som får gave fra julenissen. Han fører egne lister for slikt.

Julenissen sendte ut en patrulje med søk & redningsalver. De red rundt på isbjørner, så de kom seg nesten fram hvor som helst. De store pailabbene til isbjørner faller ikke så lett gjennom snøen. Potene deres er som store truger.

Det hadde sluttet å snø nå, så de hadde litt bedre sikt. Tilbake i hulen hadde Cian begynt å grave. Ja, for han er glad i å spinne litt med labbene. Det ser vi ofte mange eksempler på hjemme i hagen. Så han gravde og gravde, så snøfokken sto bakover. En liten isbit traff Rudolf midt på snuten. De andre lo høyt, og Rudolf lo han også.

Etter litt var Cian sliten, og ikke minst sulten. Det hadde gått litt mer pepperkaker enn de hadde regnet med. For de hadde jo søkt ly for været. Og da ble det nok litt ekstra pepperkaker på alle sammen. Men det var noen igjen, og de delte de på nå. Cian slikket i seg de siste smulene som hadde falt på bakken. Han var enda litt sulten. Hvordan skulle dette gå, kom de til å sulte i hjel der i hulen. Ingen sa et ord. Alle bare satt hver for seg.
Plutselig hørte de gravelyder fra inngangen.

«HALLO, ER DET NOEN DER INNE?» hørte de plutselig fra et lite hull som dukket opp, midt i snøveggen i huleåpningen. En alv stakk hode sitt inn, og stirrer på de med store øyne, og snø i hele fjeset.

Rudolf, Cian, Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Cupid, Comet, Donner og Blitzen ble så glade for at søk og redningsalvene hadde funnet de. De måtte også le litt, for alven hadde ikke melkebart, han hadde isbart. Det var som å se Lars Monsen på tur jo.

Få minutter senere hadde de gravd et stort hull i snøveggen, så alle sammen kom seg ut. Alvene hadde med seg varm kakao og kakemenn. «Dette gjorde godt for magen» sa Cian

Fortsettelsen følger i morgen, så heng på🐾