Da Cian mistet hørselen for litt siden, så ble de andre sansene veldig forsterket. Også sansen for julenissen. Og det har ført han ut på nye eventyr. Eventyr han kun kunne drømt om🦮🐾

Siden Cian ikke kan skrive, så måtte far i huset skrive det guttungen opplevde.

Velkommen til Cians julefortelling i 24 deler.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Gikk du glipp av gårsdagens luke, da kan du lese den HER

Del 18

Cian våknet til en ny dag på Nordpolen. Han kjente duften av nylagde risboller. Sjokoladen på Nordpolen er magisk, så den kan hunder også spise. Magisk god sjokolade er Cian veldig glad i. Duften av smeltet sjokolade hang tykk i luften. Det var nesten ikke til å holde ut. Nissemor gav Cian en liten risbolle. Den ble borte i et jafs. Muffinsformen også. Ja, for den glemte han å ta bort. Heldigvis er den av papir, så den løser seg fint opp i magen.

Det var mildvær på Nordpolen denne dagen. Så hele byen var nå en stor skøytebane. Cian sto i døra og så på alle alvene som gled om hverandre ute på plassen. Det var så glatt at det var vanskelig å holde seg på bena. Han så en dame som krøp på alle fire. Ja, akkurat som en hund. Da kom hun seg trygt framover.

Cian prøvde også å krysse gårdsplassen over til frokostsalen. Han sklei fram og tilbake, sideveis og sideveis til den andre siden. Til slutt kom han fram til frokostsalen. Rudolf satt ved bordet med en ispose på det ene benet. «Savner du kulden?» spurte Cian. Rudolf fortalte at han sklei og falt på vei til frokost. Og nå hadde han slått benet sitt. Det var en fare for at det var brudd i ankelen.
«Å NEI!» utbrøt Cian. Hvordan skulle dette gå, når de skulle dra sleden til julenissen. Det er jo Rudolf som er fremst i rekken. Det er jo han som er sjefen over alle sjefer hos reinsdyra.

Legealven fra alvesykehuset kom inn i frokostsalen. Han holdt et røntgenbilde i hånda. Ja, for de hadde tatt bilde av benet til Rudolf litt tidligere denne morgenen. Legealven fortalte at det var et brudd nederst i ankelen. Så nå måtte Rudolf få gips på hele foten. Og han måtte holde seg i ro i flere uker. Det betyr at det ikke blir noe juleflyvning på Rudolf i år. Legealven hjalp Rudolf over i en rullestol. Så trillet de av gårde for å gipse. Etter en time kom Rudolf ut på krykker. Han hadde fått en stor rød gips på benet sitt. Den var skikkelig julete, mente Cian. Både han og de andre reinsdyra fikk tegne og skrive på gipsen.

I mens Rudolf ble gipset, hadde julenissen vært inne og pratet med han. De måtte finne en løsning på juleflyvningen. Og de hadde bestemt seg for at Cian skulle overta plassen til Rudolf. Cian skulle få være sjefen over alle sjefer hos reinsdyra. En av de yngre reinsdyra skulle overta plassen til Cian bakerst. Det var bare en unggutt uten erfaring, men de trengte han. Han hadde noen dager å trene på. Slikt ligger i kroppen hos reinsdyra. De er jo fødte sledetrekkere, så det gikk nok helt fint, trudde Rudolf. De hadde jo ikke noe annet valg. Det var for kort tid til å finne en annen erstatning.

Fjøsalvene hjalp til med å sette på dem seler. Så fikk de prøve å fly litt etter den nye sjefen i flokken. Julenissen strødde litt flyvepulver over dem, og snuten til Cian begynte å lyse. «Wow!» utbrøt de andre. For en nydelig farge snuten fikk. Den ble ikke rød som Rudolf sin nese, den ble lys grønn. Ja, slik som man ser på styrbord side på båter. Øynene til Cian møttes nesten på midten da han prøve å se på sin egen snute.

Alle sto på rekke og rad. De ventet på kommandoen fra Cian. Cian bøyde knærne litt, og var klar. «Bjeff» ropte han bakover og de alle suste avgårde. De fløy i timesvis denne dagen. Alvene så den grønne snuten til Cian på lang avstand. Der de suste fram og tilbake under nordlys og stjerner. Cian var som født for denne sjefsrollen. Dette kunne nesten ikke gått noe bedre. Rudolf var veldig stolt av sin nye erstatter.

Fortsettelsen følger i morgen, så heng på🐾