Da Cian mistet hørselen for litt siden, så ble de andre sansene veldig forsterket. Også sansen for julenissen. Og det har ført han ut på nye eventyr. Eventyr han kun kunne drømt om🦮🐾

Siden Cian ikke kan skrive, så måtte far i huset skrive det guttungen opplevde.

Velkommen til Cians julefortelling i 24 deler.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Gikk du glipp av luke 18? Da kan du lese den HER

Del 19

Det er nå den 19 desember på Nordpolen. Ja, her hjemme også. Det er ikke veldig mange dagene igjen til jul. Og både store og små gleder seg. Det gjør også Cian oppe i nissebyen. Han elsker jul. Og han elsker spesielt å få pakker. De åpner han selv med labber og tenner. Ja, vi kan krølle sammen litt julepapir og kaste det på gulvet. Da river han det fra hverandre, så vil han ha mer. Han trur alltid at alle pakkene under treet er til han.

I år har han et enda større ansvar. Han skal stå i første rekke foran sleden til julenissen. Han skal fly verden rundt på noen timer. Levere pakker til alle de snille barna i hele verden.

Cian var i muntert humør denne morgenen. Han sang til seg selv «Cian er grønn på nesen
og når det er vind og sno. Blir han så kald på nesen så den lyser som en….Ja, hva lyser den som når den er grønn og ikke rød?  Der var Cian litt usikker, så han mumlet bare videre. Han fikk heller tenke på det senere. For nå var det tid for frokost.

Etter frokost gikk han til låvealvene. Han måtte se hvor langt de var kommet på sleden. Blir den skrudd sammen før jul? Til Cians store overraskelse, så sto sleden ferdig i all sin prakt på låven. Det var som å se Lynet McQueen, men i sledeform. En nydelig rød farge med gullstiper på sidene. Den var så skinnende blank. Den var nylakkert for anledningen. Og gassene fra lakken hang tykt i rommet. Cian måtte hoste litt. Det var nok best å komme seg ut. Sleden måtte enda tørke en dag til.

Cian løp avgårde til reinsdyra, for å fortelle den gledelige nyheten. Nå ble det jul allikavel.

Det var igjen frost på Nordpolen. Så det var ikke like glatt som under mildværet. Ja, da var det så glatt at Rudolf knakk benet sitt. Og han hadde nå en rød gips på hele benet. De andre ville muntre han opp litt. Så de gikk inn i storstua, der Rudolf lå på sofaen. Han så på julefilm på Netflix. Den handlet om en familie som byttet roller. Mamma og pappa ble barna, og barna ble mamma og pappa. En typisk julefilm med masse morsomme øyeblikk, fortalte Rudolf. Og som alltid ender bra. Ja, julen er magisk på film også. Ikke bare på Nordpolen. Rudolf syns det var greit å se på julefilm, når man var litt trist og lei seg.

Cian og de andre reinsdyra spurte Rudolf om han ville spille et brettspill. Og det ville han. Rudolf er veldig glad i brettspill og kortspill. Cian fant fram stigespillet. Det syns han er litt morsom. «Det er et spill pappa alltid taper i» fortalte Cian. «Ja, han faller alltid ned stigene..om og om igjen» De spilte flere runder de neste timene. De lo og hadde det så gøy. De suttet på hver sin polkastang, og drakk solbærtoddy. Humøret til Rudolf ble så mye bedre. Nå var han ikke så trist og lei seg lengre.

Fortsettelsen følger i morgen, så heng på🐾