Da Cian mistet hørselen for litt siden, så ble de andre sansene veldig forsterket. Også sansen for julenissen. Og det har ført han ut på nye eventyr. Eventyr han kun kunne drømt om🦮🐾

Siden Cian ikke kan skrive, så måtte far i huset skrive det guttungen opplevde.

Velkommen til Cians julefortelling i 24 deler.

Gikk du glipp av gårdagens del, da kan du først lese den HER

Del 2

Cian gledet seg over at han kunne høre igjen. Han hørte jo ikke mamma og pappa når de pratet til han. Det måtte være noe magisk med julenissen og reinsdyra, eller var hans store juleønske gått i oppfyllelse? Ja, for Cian ønsket hørselen tilbake. Han savnet pappa sin tørre humor, og alle samtalene med mamma om livet og masse annet.

Julenissen forklarte Cian at siden han ikke var et reinsdyr, og heller ikke kunne fly. Så måtte han bli med til Nordpolen på opptrening.

«Det høres kaldt ut» sa Cian til julenissen. «Jeg har jo ikke vinterpels, så da må jeg ta med meg genser og sko»

»Det trenger du ikke» sa julenissen. For der julenissen bor er det så mye kjærlighet som varmer. Så ingen fryser der.
Har dere noen gang sett en julefilm der alvene har lua over ørene? Det har de kun når de skal skjule seg for mennesker.

Cian ble litt glad for det, for han syns det er litt ekkelt å gå med genser og sko. Føler seg litt ukomfortabel med klær på. Han er jo ikke en liten veskehund heller. Han er en stor tøff gutt. Det sier i hvert fall mamma. Ja, han er mamma sin gullgutt. Den lille mannen i hennes liv.

Cian spurte nissen om det var pingviner på Nordpolen. Da svarte nissen at alle pingvinene bor på den sørlige halvkule, og det er ingen pingviner i artige strøk. Så lo han høyt Ho-Ho-Ho🎅🏼 Og igjen ristet hele kroppen hans i takt med latteren, i mens han strøk seg på magen.

Cian smilte for seg selv. Julenissen hadde samme dårlige humoren som pappa. Artige strøk du liksom. Selv han visste at det het arktiske strøk.

Er det isbjørner på Nordpolen var Cians neste spørsmål. Og det kunne julenissen bekrefte at det var, men de var ikke farlige. De hjalp ofte til med tunge løft og tunge trekk når julenissen trengte det. Så Cian trengte ikke bekymre seg i det hele tatt.

«Men hva med mamma og pappa, vil ikke de savne meg?» lurte Cian på. Jo, svarte nissen. Det vil de nok, men du kommer jo heldigvis tilbake til de forklarte han. Og tenk hvor glad de blir da. Det er jo den største julegaven de kan få. Julenissen sa at han kunne skrive et brev til mamma og pappa, som forklarte hvorfor han var borte.
Og det var Cian helt enig i. Så han bestemte seg da for å bli med på å redde julen, men først sprang han inn til de som lå i sengene sine inne. Han gav alle et slikk på kinnet før han forsvant ut i nattemørket igjen. Julenissen skrev et langt brev som han la på nattbordet.
Nå gikk ferden nordover til Nordpolen.

Fortsettelse følger i morgen, så heng på🐾