Da Cian mistet hørselen for litt siden, så ble de andre sansene veldig forsterket. Også sansen for julenissen. Og det har ført han ut på nye eventyr. Eventyr han kun kunne drømt om🦮🐾

Siden Cian ikke kan skrive, så måtte far i huset skrive det guttungen opplevde.

Velkommen til Cians julefortelling i 24 deler.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Gikk du glipp av gårsdagen, da kan du lese den HER

Del 7

Det var veldig tidlig på morgenen denne dagen. De fleste i nissebyen sov enda. Rudolf, Cian og gjengen måtte starte reisen til aksen tidlig i dag. De pakket med seg pepperkaker som nistemat. «Hvordan finner vi fram til aksen» spurte Cian. Rudolf fortalte at de måtte følge nordlyset. Det ville vise dem veien til aksen. Ja, for de måtte reise dit for å hente et magisk tre. Kun disse trærne kunne man bruke til å reparere nissens slede med.

Så la de i vei nordover. Over dem danset nordlyset i grønt, hvitt og litt rosa. Det var akkurat som det vinket til dem. «Denne veien skal dere gå» Og det gjorde de alle 10. De gikk og gikk, gikk og gikk. Det begynte å bli litt lyst nå, så da må det være utpå dagen tenkte de. Ja, for er ikke mye dagslys på Nordpolen på denne tiden av året. Det var på tide med litt lunsj og hvile. Det var jo ikke noe nordlys nå, som kan vise dem veien. Så de må vente til det blir mørkt igjen.

De spiste noen pepperkaker hver, før de la seg ned for å hvile et par timer. Det er en lang reise, så hvile er viktig.

Da de våknet opp etter hvilen, var det mørkt igjen. Og nordlyset vinket atter en gang til dem. «Denne veien, denne veien» og de fulgte etter. Da de hadde gått et par timer til, så begynte det å snø kraftig. Nordlyset ble veldig vanskelig å se i dette været. Hvordan skulle de finne retningen nå. De prøvde å gå litt til og etter litt kom de til en plass de akkurat hadde vært. De hadde gått i ring. Det var bare å gi opp, for nå. Det beste var å stoppe her, før de var helt ute av kurs. Så fikk de bare vente til det sluttet å snø.

De fant en liten hule i en fjellvegg tett ved der de var. Så de gikk inn der. Da slapp de i hvert fall vekk fra snøen. Snø er ikke en stor favoritt i Cians øyne. Det er vått og kaldt. Nei, han er mer sånn mai-juni hund. Ikke for kaldt, og ikke for varmt.

Dasher hadde tatt med seg en kortstokk. Så de satte seg i ring for å spille kort. Det var vri åtter de spilte. Cian mente det het Olsen, for det var det pappa sa. Da lo de andre, hvorfor skulle et spill hete Olsen. Da kunne det like godt hete Hansen, Karlsen eller Pettersen.

Mellom hver runde gikk Rudolf bort til åpningen til hulen. Han måtte følge med på om det sluttet å snø. Og det hadde det ikke gjort enda. Det begynte å bli sent på kvelden nå. Det var nok best å sove noen timer. Så hadde det kanskje sluttet å snø når de våknet. De fikk i hvert fall krysse klover og poter for det.

Cian la seg tett inntil Vixen. Det var litt kaldere her enn i nissebyen. Og Vixen gav Cian masse god varme. Så sovnet de alle sammen. Donner snorket veldig høyt. Så det var ikke så enkelt å sove godt. Snorking i en hule med litt ekko. Ja, du kan tenke deg selv hvordan det er.

Fortsettelsen følger i morgen, så heng på🐾