Alle oss som er over 35-40 ich har vel stått i en slik boks. Den gode gamle telefonboksen med tilhørende telefonkatalog.
I Kjøllefjord hadde vi tre stykker etter det jeg husker. Vi hadde to på hver sin kant av bøgda og en midt i sentrum. Den i sentrum fant vi oftest penger i. De lå enten i luken, eller under stålgulvet som vi da måtte løfte på. Den i sentrum ble ofte brukt av fiskere som var i Kjøllefjord. De skulle jo ringe hjem til sine koner, barn eller elskere. Hvem vet. De kunne stå timesvis i disse boksene. Og ofte kom de jo rett fra puben. Så det hendte jo at de mistet litt småpenger ned på gulvet. Og de forsvant under gulvet.
Da man var svømmer på 80-90 tallet hadde man jo en jente i hver havn som det heter. Nå høres jo jeg ut som en fisker. Nei, småkjærester hadde man rundt om i hele Finnmark. Og disse jentene skulle man jo ringe. Gjorde jo ikke det hjemmefra. Sitte på hustelefon i stua mens mamma satt der. Vi hadde jo bare en hustelefon, og den hang på stueveggen ved sofaen.
Nei, vi måtte samle opp håndfuller med 1 kroninger. Buksene var så tunge at de hang ned på knærne. Stå i denne kalde boksen å snakke i telefon. Hele tiden passe på at man puttet på penger. Disse kronene gikk fort. Man pratet jo ofte en time eller to, helt til siste kronen var lagt på.
Ofte ble det kø og da måtte man raske litt på. For de kunne ofte åpne døren og spørre om jeg var ferdig snart. Eller dunke i pleksiglasset som var i dør og vinduer. Nei, var ikke glass nei. Det ville blitt knust ganske så fort. Man ser jo hvordan ungdommer behandler busskur for eksempel. Det var ofte svimerker på pleksiglassa da. De som snakket i telefon kjedet seg vist ofte. Da måtte det brennes litt på glasset, eller ripe inn navn.
Ofte kjørte det biler, busser og lastebiler forbi. Da hørte man ingenting. Disse boksene sto jo to meter fra veien.
I romjulen da rakettsalget var igang, fikk vi alltid tak i noe med litt futt i. Tiger king etc. De åpnet vi og tok ut den lille kinaputten inni. Satte ny lunte på og vips hadde vi det gøy. De smalt godt inni disse tekefonboksene. Glad vi ikke hadde postbokser i Kjøllefjord, det hadde nok ikke vært mye igjen av de. Men søppelbøtter på skolen hadde vi, det «var» søppelbøtter på skolen. De forsvant!
Nei, telefonbokser var noe eget. Glad å se at noen holder liv i de ennå. Nå som mini bibliotek da, men koselig det også.
Da jeg flyttet til Honningsvåg i 1994 hadde de fått grønne telefoner utenfor telegrafen. Disse tok telefonkort som man kjøpte på Narvesen. Da var det slutt på alle småpengene. Et par år etter det kjøpte jeg min første mobiltelefon. Husker at alle venner kjøpte slike man også kunne skrive meldinger på. Jeg hadde ikke trua på at det var noe som ville bli populært, så jeg kjøpte telefon man kun kunne ringe med. På den tiden snakket vi jo med folk, var jo uhørt å skrive meldinger. Så feil kan man ta!
Har du gode minner fra telefonboksens tid?
Hvor er det telefonboksbildet fra?
Det vet jeg ikke, var fra det store nett😃
Skjønner.. fikk déjà vu, som om jeg har stått akkurat der.
Den er fra Vålerenga skrev noen på facebook😃
Ligner den som står på hjørne i Opplandsgata og Danmarksgata opp til Vålerenga kirke.
Ja, er ved Vålerengakirke😊
Det er fra Vålerenga, med Vålerenga kirke.
Denne står i mitt nabolag . Damen skifter klær etter sesong