Hvem husker ikke 12 mars 2020. Det skjedde noe nytt for oss alle, Norge stenger ned pga covid-19.
Egentlig var det ganske så spesielt å oppleve syns jeg. Aldri før har jeg fulgt mer med på nyheter og pressekonferanser, en under korona. Ja, korona med k istedenfor c…Norge må alltid være spesiell. Kan ikke gjøre som andre, men det er et annet kapittel.
På den tiden bodde vi i en liten leilighet i Lunde sentrum. Vi flyttet ikke hit på gården før 11 måneder senere.
En liten leilighet med to soverom. Og to ungdommer som hadde hjemmeskole. Det var også ganske spesielt. Jeg var faktisk sjuk i tre uker i starten på pandemien. Nei, jeg hadde ikke covid. Var bare vinterinfluensa, men måtte jo holde meg hjemme da. Var karantene uansett. Det ble litt tett på hverandre i leiligheten. Men man tilpasser seg fort en ny hverdag.
Det med håndsprit og munnbind var også en spesiell opplevelse. Ikke såg man ansikter på andre lengre. Og så man noen uten munnbind, skulte man stykt på de. Ja, sånn var det blitt. Hørte du noen hoste eller nyse på butikken, gikk man store omveier.
Man måtte holde avstand til andre. Det var jo litt fint innimellom. Da fikk kokkefruen ligge på sofaen…nei da, tuller bare. Det var ikke trangt på butikker lengre. Man skubbet ikke borti hverandre. Men butikker gikk også tom for varer pga hamstring.
Jeg er sikker på at flere av de som hamstret toalettpapir og hvetemel den gangen. Har ennå dette på lager hjemme. Kan umulig ha brukt opp.
Jeg har aldri sett et kjøpesenter så tomt før. Ja, for vi måtte innom noen ganger.
Den første sommeren var vi i barnedåp. Det var litt spesielt med kohorter. Annen hver rekke i kirken. Kun sitte sammen med de du omgikk til vanlig. Egne bord i selskapet etterpå.
Vi måtte også begrave min bror det første året. Det var også ganske spesielt. Holde avstand, bruke munnbind. Og var begrensning på hvor mange som fikk komme i kirken. Å gråte bak et munnbind var skikkelig ubehagelig. Du følte av du nesten svelget munnbindet hver gang man dro inn pusten. Jeg gikk forbi min stebror da vi skulle legge roser på kista. Kjente han ikke igjen pga munnbind. Rar opplevelse det der.
Munnbind og briller var et skikkelig herk. Kom inn på butikken, briller dugget igjen. Og man snublet over folk, gikk inn i hyller….ja, det var et syn. Hodeløse høner på handletur.
Det man alltid lo litt av, var de som kjørte med munnbind. Ja, de var helt alene i bilen. Man kan vel ikke være for forsiktig.
Vi voksne og spesielt ungdommen var rød på henda. Yngstejenta og guttungen var rødsprengt og full av sår på henda. Sprit, sprit, sprit hele tiden. Da jeg var på den alderen var det en helt annen erfaring vi hadde med sprit. Vi hadde de i hvert fall ikke på henda, for å si det sånn.
Under korona, om jeg gikk på polet. Måtte jeg alltid si høyt. «Oooo, smaksprøver» når jeg sprita hender. Men jeg er jo litt rar da. Jeg måtte også alltid leke Darth Vader til ungene når jeg tok på munnbind. Og spesielt inne på butikker. Å flaue di ut er en stor del av min oppgave i livet.
Jeg fikk aldri prøvd den med visakort bak munnbindet. Det angrer jeg litt på. Betale ved å ta munnen bort til kortmaskinen. Det hadde vært så gøy.
Det var begrensninger på hvor mange vi fikk være sammen med i familieselskap etc. På kino og juleavslutning måtte vi sitte med ett tomt sete i mellom oss. Fikk ikke sitte med noen på bussen. Ja, det var mye vi måtte tilpasse oss.
Så kom vaksiner og koronapass…å herregud for et styr. Og alt til ingen nytte. Vaksinene sluttet fort å fungere, så da måtte man ha ny…så en ny igjen…så en ny igjen
Koronapass ble skrotet. Det som var grunnen til at jeg tok vaksine i det hele tatt. Nei, snakk om tull hele greiene.
Det tok 2.5 år før kokkefruen og jeg fikk korona. Alle barna har hatt det. Foreldre og svigerforeldre. Ja, nesten alle i familie og slekt har hatt det. Noen av de to ganger også. Nei, det var ikke gøy.
Koronatesting ble den nye normalen. Å herregud jeg hater det. Jeg klarer jo ikke putte noe bak i munnen uten å brekke meg. Ja, ofte førte det til litt spy også.
Kokkefruen måtte overta testinga i halsen på meg. Hjalp ikke så mye da. Brekker meg og spyr like mye ennå. Jeg har noen traumer fra barndommen og misbruk. Som gjør at jeg ikke klarer å ha noe i munnen. Har alltid vært sånn. Mat går bra da🤣
Nei, det har vært spesielt å oppleve denne pandemien. På godt og vondt faktisk. Hvordan har det gått med deg under korona? Har dere lært noe nytt, hatt noen spesielle opplevelser etc? Blitt bedre kjent med deg selv eller familien…
Fortell gjerne i kommentarene😁
Takk for fint innlegg. Litt rart å tenke på nå at vi har opplevd den korona’n😯 Og det er ikke lenge siden heller. Vi omstiller oss fort. Gjorde det da, og gjør det nå. Jeg kom meg greit gjennom perioden. Fikk sjukdommen etter hvert, men da var det heldigvis en av de milde, nye mutantene. Men husker at jeg var skikkelig «på tuppa» den første tida. Gikk omveier i skogen når jeg møtte folk som ikke vek til side. Rart å tenke på nå……