En liten vårhilsen fra Cían!

Hei alle sammen! Dere har jo ikke hørt så mye fra meg siden jul, men jeg kom meg hjem fra Nordpolen til slutt!
Nå er det blitt varmere ute, jeg slipper å ha på meg masse dumme klær og sko, og kan løpe rundt i «bare pelsen», som mamma sier. Også eeelsker jeg å snøbade i gammel snø på våren, type hodet først. Hvorfor folk ler av meg, når jeg gjør det, skjønner jeg ikke helt?

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Det er visst flere som lurer på åssen det går med hørsla mi, om den har kommet tilbake. Dessverre hører jeg veldig lite. Det hender jeg hører ting innimellom, en gang blant, men stort sett må det en skarp lyd til, eller hvis mamma snakker høyt med pipestemme. Og hvis mamma synger veldig lyse toner, da hører jeg det, og da blir jeg glad! (For å høre mamma altså, hvor vakkert det er vil jeg ikke si noe om… )

Men heldigvis er synet mitt like bra! For mamma og jeg har alltid snakka sammen uten ord også. Mamma snakker litt «hundsk», om enn litt gebrokkent. Som da hun spurte om jeg ville ha vann og så trodde jeg hun mente mat. Blei litt skuffa da, altså!
Men vi prater sammen hele tiden, fremdeles. Med blikk, kroppsspråk og tegn mamma gjør med labbene sine. Også tror jeg de prater til meg som vanlig, for jeg ser at de beveger munnen sin. Og når vi koser kjenner jeg mammas stemme som kiler i huden og kroppen min, og da blir jeg glad!

Det eneste som er litt dumt, er at jeg ikke vet om noen skal si noe til meg, for jeg hører jo ikke at de roper eller prøver å få oppmerksomheten min. Men på tur har jeg lært meg at hvis mamma eller pappa rister lett i båndet mitt, da er det noe. Og så har jeg blitt flink til å se mot dem oftere, akkurat som på trening før i tida, selv om vi bare er på snusetur.
Apropos snusetur! Siden jeg sluttet å høre så mye, har jeg begynt å kunne lukte masse mer! Og det er kjempegøy!!! Spesielt nå som våren er her og det er virkelig en eksplosjon av deilige, spennende lukter der ute! Snuseturer er faktisk mye morsommere enn før. Jeg kan følge spor overalt. Fra andre bikkjer, katter, rev og mus. Også pleier mamma og ta meg med på minst én «bare halsband»-tur om dagen. Da springer jeg nesten løs, bare med et laaaangt band og får snuse i skog, åkere og grusveier. Og da får jeg springe skikkelig og strekke på kroppen, for det kan jeg jo ikke i kort band.

Mamma sier at jeg begynner å bli gammel, fordi jeg fylte 12 år i februar. Men jeg føler meg ikke gammel, altså! Bortsett fra at jeg ikke hører så mye, er jeg i fin form, jeg! Ikke noen vondter og ikke blir jeg fort sliten, heller. Og jeg er sterk som en okse og kan løpe som en vind! Gammel, jeg? Hørt sånt tull!
Håper dere også nyter våren! Husk å kjenne varmen fra sola, vinden i ansiktet og så anbefaler jeg alle å kjenne på alle de fine vårluktene der ute!
Masse klemmer fra Cían 🐕