Den viktigste ingrediensen er kjærlighet
Sunne matpakketips
Trenger du matpakketips? Dette er en morsom vri på matpakken! Variér ingrediensene etter ønske. Det er sunt og veldig godt for både store og små.
Ingredienser
grovt brød
kremost
kjøttpålegg
ost
cherrytomater
agurk
paprika
jordbær
druer
grillpinner
Slik gjør du
Smør brødskivene med kremost (eller smør), legg skivene dobbelt og del skivene i fire.
Bruk grillpinner og tre på brød, pålegg, frukt og grønt vekselvis.
Kokosmelk – derfor er det så genialt!
Det er sunt, godt og kan brukes i alt fra gryteretter til smoothie. Visste du at man også kan lage sin egen?
Når du rister på en kokosnøtt hører du at det er noe flytende inni nøtta. Mange tror at det er dette som er kokosmelk, men det stemmer ikke helt. Åpner du nøtta finner du kokosvann. Kokosmelken du finner i butikken lages av vannet og det hvite, harde kjøttet på innsiden.
Sunn og næringsrik
Kokosmelk er rik på fiber og viktige mineraler som magnesium, kalsium, kalium og folat, i følge matvaretabellen.no Den er vegansk og inneholder naturligvis ikke laktose, gluten eller soya.
Kokosmelk er sunt og godt, men vær oppmerksom på at den også inneholder en del mettet fett som får kolesterolet til å stige.
Det finnes også lettvarianter av kokosmelk, disse inneholder mindre fett og har tynnere konsistens. Er du storforbruker av kokosmelk, kan det heller lønne seg å blande en skvett vann i den originale kokosmelken – da får du samme resultat.
Kokosmelk kan brukes til så mangt
Kokosmelk er en av de mest brukte ingrediensene i det asiatiske kjøkken, og har svært mange bruksområder. Den er godt egnet til å avrunde smaker og til å tilføre sødme, fyldighet og en kremet konsistens.
15 ting du kan bruke kokosmelk til:
Kyllingsuppe
Thaisuppe
Blåskjellsuppe
Indisk curry
Gryteretter
Fiskeretter
Søtpotetmos
Wok
Havregrøt
Kaffe
Smoothie
Panna cotta
Pisket kokoskrem
Hjemmelaget kokos-iskrem
Pannekaker
Unngå matsvinn – frys ned restene
I noen oppskrifter trenger du ikke hele boksen med kokosmelk. Men hva gjør du da med skvetten som er igjen? Har du først åpnet en hermetikkboks bør du bruke alt innholdet med en gang, eller oppbevare restene i en annen beholder.
Kokosmelk kan fint fryses. Lag kokosmelk-isbiter av restene ved å helle det over i en isbitform. Is-terningene er supre å bruke i supper og gryter hvor du bare trenger noen spiseskjeer med kokosmelk. Isbitene holder 2-3 måneder i fryseren.
Slik lager du din egen kokosmelk
Det er helt klart mye mer praktisk å kjøpe ferdig kokosmelk på boks, men det er gøy å ha laget sin egen også. Ikke er det vanskelig heller!
Dette trenger du:
1 pakke kokosmasse
3 dl vann
Slik gjør du:
1. Kok 2 dl vann og ha det i en blender med kokosmasse, la blandingen trekke i 10 minutter.
2. Kjør blenderen på full guffe i et par minutter. Husk å bruke lokk, så du slipper å få kokosmelk i taket. OBS! Dampen fra varmtvannet blir varm, så vær forsiktig.
3. Sil og skvis blandingen i en bolle ved hjelp av en sil, for å bli kvitt kokoskjøttet.
4. Kok 1 dl vann til, og gjenta prosessen. La blandingen trekke. Kjør så blenderen på full guffe og sil og skvis blandingen i en bolle. Vips, så har du hjemmelaget kokosmelk!
Hell kokosmelken over i en egnet flaske eller boks, den holder noen dager i kjøleskapet.
Om du ser at fettet og vannet skiller seg fra hverandre er det kun et kvalitetstegn. Dette skjer når kokosmelk oppbevares under 20 grader.
TIPS: Du kan også bruke kokosmasse fra en kokosnøtt, men disse kan være noe vanskelig å få tak i. Erstatt i så fall kokosmassen med tilsvarende mengde revet, frisk kokos.
Slanketips
Mange går rundt med ønske om å slanke seg, inkludert meg selv. Men det er jo ikke så forbanna enkelt heller!
Her gir jeg dere noen råd på veien og lykke til.
Ikke drikk kaloriene.
Selv om appelsinjuice er sunt og har et høyt innhold av mange viktige vitaminer og mineraler, er det ikke nødvendigvis den smarteste tørstedrikken dersom du forsøker å gå ned i vekt. Visste du f.eks. at en halv liter appelsin- eller eplejuice inneholder mer enn 200 kcal?
Spis frokost hver dag.
Selv om studier viser at det ikke er radikal forskjell på vekten til mennesker som spiser og de som dropper frokosten, så minsker en sunn og næringsrik frokost sjansen for usunn småspising før neste måltid. Enkeltstudier (dog sponset av frokostblandingsindustrien), viser at det totale fett- og kaloriinntaket i løpet av dagen til frokostspisere er noe lavere enn hos de som utsetter det første måltidet til senere på dagen. Studiene peker også i retning av at frokostspiserne trener og er mer aktive. Kort sagt: En sunn frokost er en god vane.
Vær fysisk aktiv.
Ingenting er bedre enn jevn aktivitet gjennom store deler av dagen, men 10 spensthopp under dagsrevyen eller å ta føttene fatt til butikken fremfor bilen – er likevel bedre enn ingen aktivitet.
Årsaken er banalt enkel: fysisk aktivitet øker energiforbruket i kroppen din. Jo mer aktiv du er, jo mer forbrenner du.
Under de hardeste fjelletappene i Tour de France må sykkelrytterne spise et sted mellom ni- og ti tusen kalorier per dag (!) for å kompensere for det vanvittige energiforbruket – og når så du sist en overvektig proffsyklist?
Den tradisjonsrike engelske frokosten med egg, pølser, bacon, toast, stekte poteter og tomatbønner inneholder all den energien en moderne kontorarbeider trenger for å holde kroppen i vigør et halvt døgn, men de engelske landarbeiderne som drev med tungt kroppsarbeid hele dagen kunne lett sette til livs et slikt måltid både frokost, lunsj og middag – uten å se ut som om de hadde et gram overflødig fett på kroppen.
Bruk kroppen mer, det hjelper deg å gå ned i vekt.
Synes du det er kjedelig å være restriktiv med hva du spiser? Bruk kroppen enda mer!
Finn en treningsform du synes er gøy.
Dette punktet er viktigere enn de fleste er klar over. Driver du med en treningsform du hater vil du lettere lure deg unna treningen. Det er bedre å spille golf 2 timer 7 dager i uka, enn å løpe tunge intervaller 20 minutter 1 dag i uka.
Finn en annen person som også ønsker å gå ned i vekt. Det er lett å svikte seg selv, men hardere å svikte en annen. Minsker risikoen for å skulke treningen / slankingen.
Kutt ut usunn hurtigmat, sukker og brus. Spis godterier kun en gang i uka. En halvliter sukkerholdig brus inneholder mer enn 200 kalorier – 1 tiendedel av kaloribehovet til voksen mann en hel dag.
Kutt all småspising av snop, og begrens inntaket til en gang i uka – det vil ha en langt større effekt på vekten din enn du aner!
La halve tallerkenen bestå av grønnsaker eller salat. (Går du på lavkarbo, vit at grønnsakene som vokser under jorda innehold mer karbohydrater enn de som vokser over jorda).
Ikke kjør bil, se på TV eller fikle med nettbrett og smarttelefoner mens du spiser. Nyere forskning viser at du i gjennomsnitt spiser 10% mer hvis du er distrahert under måltidet.
Dra aldri på handletur på tom mage.
Øk inntaket av proteiner.
Reduser inntaket av karbohydrater etter kl. 18.00 om kvelden.
