Pinnekjøtt er tradisjonsmat, men ingenting står i veien for å løfte matopplevelsen med disse lure triksene.
Pinnekjøtt er landets nest mest populære måltid på juleaften, etter ribbe, men på Vestlandet er det ingen som troner over denne herlige og salte retten. Tilbehøret består gjerne av en mild og deilig rotmos, ofte av kålrot, gulrot og potet, samt vossakorv, kokte poteter og sjy. Det er ikke rart dette er festmat for én tredjedel av Norges befolkning hver jul!

Her har du 4 tips for å heve pinnekjøttmiddagen

Dropp pinnene:

Bjørkepinnene skal jo som kjent ligge i bunnen av pinnekjøttgryta for at kjøttet skal bli dampet, heller enn kokt. Pinnekjøttet skal altså ikke ligge nede i selve vannet. Kokte mandelpoteter er også en sentral del av et klassisk pinnekjøttmåltid, så hvorfor ikke slå to fluer i én smekk:

Du kan nemlig erstatte pinnene med poteter!

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Tilberedningsmetoden er den samme som når du bruker pinner, men istedenfor legger du store, uskrellede mandelpoteter i bunnen av kjelen, og fyller på med vann til de så vidt stikker opp av vannet. Videre legger du bare pinnekjøttet over som vanlig.

Potetene blir faktisk overhodet ikke overkokt, men får en helt nydelig, mør og nærmest kremet konsistens. Potetene trekker også til seg det herlig salte vannet, og blir rett og slett utrolig delikate og gode.

Glasér med sirup:

Rundt om i landet vårt er det ikke uvanlig å steke pinnekjøttet kjapt på høy varme i ovnen etter det har blitt dampet, for å få en deilig stekeskorpe på kjøttet som holder godt på saftigheten.

Noe som derimot ikke er fullt så vanlig, men som enkelte sverger til, er å pensle pinnekjøttet lett med sirup før det går i ovnen. Da får kjøttet en enda bedre stekeskorpe, samtidig som den søte sirupen harmonerer utrolig godt med det salte og fete pinnekjøttet, og tilfører kompleksitet og nøyanse. Nam!

Øl + pinnekjøtt = sant:

En annen metode som tilfører pinnekjøttet litt sødme, er å dampe det i en blanding av øl og vann. Bruk like deler øl og vann, ølet bør helst være mørkt og søtt, for eksempel en typisk juleøl.

En fin og litt ukonvensjonell metode om du vil diske opp en pinnekjøttmiddag med en twist!

Eplejuice + pinnekjøtt = også sant:

Om du heller vil drikke ølet ditt til pinnekjøttmiddagen, kan du også bruke en frisk eplejuice. Her bruker du også like deler vann og juice, og i likhet med det øldampede pinnekjøttet tilfører eplejuicen sødme, men smaken blir noe friskere og syrligere enn med øl.

Noen har kanskje hatt en dårlig smaksopplevelse med et produkt fra et billigmerke og unngår derfor alle andre produkter fra samme produsent, eller kanskje de har lest noe negativt om disse.

For å vite hva du får er et godt tips å sjekke ingredienslisten. Det er nemlig slik at selv om et produkt er billigere enn et annet, så trenger det ikke nødvendigvis bety at det er noe dårligere.

Noen ganger kan faktisk billigvaren være så godt som identisk med merkevaren. Det som skiller dem er at billigvaren har blitt produsert på en rimeligere eller enklere måte.

Man må huske at alle har ulik smak, og noen synes rett og slett de dyrere produktene smaker bedre.

Men det skal nevnes at flere ulike blindtester har vist at billigmerkene kommer best ut i smak.

Merkevarer kan ofte skape en trygghet og lojalitet hos kunder. Mange opplever nok at når de først har begynt å kjøpe et merke så fortsetter de med det helt automatisk. En annen påvirkningsfaktor kan være følelsen av en høyere status ved kjøp av kjente merker.

Folk får bestemme selv hva de velger, men det er ikke nødvendigvis noe galt med billigproduktene. De kan ha mer salt og tilsetningsstoffer, være vannet ut eller blitt brukt andre triks på for å holde produksjonskostnadene nede, men dette gjelder absolutt ikke alle produktene deres. Man får gjøre egne erfaringer når det kommer til smak, og velge ut fra det.

For eksempel frukt og grønt, og hermetikkbokser som for eksempel bønner, linser og tomater, er like gode som merkevarene. Det finnes også mange gode billigere alternativer blant tørrvarene, som for eksempel spagetti og pasta.

Dyre ingredienser er, ikke overraskende, med på å gjøre matvarer dyrere, og derfor er det flere produsenter som finner billigere ingredienser for å kunne selge produkter til en lavere pris.

Selv om produktene er billigere er det ikke sikkert du får så mye mer for pengene hvis produktet består av like mye av andre ingredienser som for eksempel mye fett, vann og salt, fremfor rent kjøtt.

Personlig har jeg mest erfaring med FirstPrice. Vi handler ganske mye FirstPrice produkter. Det er også noe dere ser mye av i mine mat-innlegg. Jeg reklamerer ikke for de, men jeg oppfordrer dere til å prøve ut billigprodukter. Jeg ønsker å forandre de negative holdninger mange har til billigprodukter. I de trange økonomiske tidene vi er inne i, er det ennå viktigere å se på alternativer.

FirstPrice gir deg hverdagsprodukter til lavest mulig pris. I FirstPrice-serien finnes det i dag over 250 produkter som selges til faste lave priser. FirstPrice produktene har også vunnet en rekke produkttester i media.

Det er ingen grunn til å forvente mindre av smak og kvalitet selv om du velger billigere mat- og dagligvarer. Sjekk denne oversikten over FirstPrice-produkter som gjør det bra i tester. Oversikten inneholder FirstPrice-produkter som har fått terningkast 5 eller 6:

• FirstPrice ovnsbakt leverpostei
• FirstPrice fruktmüsli
• FirstPrice entrecôte
• FirstPrice makrellfilet
• FirstPrice sursild
• FirstPrice tynnribbe
• FirstPrice lutefisk
• FirstPrice Pepperskinke
• FirstPrice Kokt skinke
• FirstPrice fårikål
• FirstPrice myke tortilla lefser
• FirstPrice grillpølser
• FirstPrice fiskegrateng
• FirstPrice tamponger
• FirstPrice Hvitost

Det er ikke hvem som helst som produserer for FirstPrice. De er ganske hemmelig med hvem som produserer for de. Selv om det ikke står noe om hvem som har produsert billigvarene, så er det imidlertid ikke umulig å finne ut hvor varene kommer fra. De billige kjøtt-, fisk- og osteproduktene må i forhold til matmyndighetene merkes med at de kommer fra et godkjent anlegg. Hvert enkelt produksjonsanlegg har dermed sin egen godkjenningskode (EFTA).

Godt gjemt på Mattilsynets internettsider er det mulig å finne en oversikt over kodene til norske produksjonsanlegg.

Her har dere noen av produsentene, billigosten er produsert på Synnøve Findens anlegg i Alvdal. First Price kokt skinke og wienerpølser er produsert hos Fatland Sandefjord, mens First Price fryst kyllingfilet er produsert av Nortura Rakkestad, det samme anlegget som leverer Prior-kylling. (Nå flyttet til Herland)

Vi har prøvd ut de fleste FirstPrice produkter i vår husholdning. Og bruker daglig varer fra de. Derfor har vi også funnet våre favoritter som vi kjøper fast. Det er ikke noe å si på disse produktene, og vi er fornøyd med gode varer til lave priser. Og det liker vi.

Disse varene er vi godt fornøyd med:

Kokt skinke, salami, kjøttdeig, champignon, gulrot, mais, alt til taco, brus, salt potetgull, chees doodles, party mix, skyllemiddel, hundeposer, fiskekaker, makrellfilet, bøttene med syltetøy, koteletter sommer/nakke, fårikålkjøtt, revet ost, hvitost, hvitløksbaguetter, grillpølser, pølser uten skinn, egg, spagetti, nuggets, sjokolade, kyllingfilet, entrecôte, oppvasksåpe, klor, grønnsåpe, potetsalat, lomper, sprøstekt løk, laks, ørret, torskefilet, sei/torsk i blokk, lapskausblanding og andre fryste grønnsaker, pastasaus, baguetter, bacon. m.m

Når jeg sitter her og skriver denne listen er jeg litt overrasket over antall produkter vi kjøper. Var en lang liste og sikkert mange produkter jeg har glemt i farten.

Alle disse varene hjelper oss til å holde vårt handlebudsjett mye lavere pr.mnd

Så for dere som syns det er «flaut» å handle billig produkter, eller dere som mener at all billigmat er dårlig. Eller bare ikke kjøper det av prinsipp. Ja, dere går glipp av noe. Mye bra, lave priser. Så jeg anbefaler dere neste gang dere er i butikken, om å prøve ut noen billig produkter. Du kan bli overrasket. Og ikke glem at alle produsenter har sine gode og dårlige produkter. Ingen lykkes 100% med produktlinjene sine. Selv ikke Gilde, Tine osv.

Har du tenkt over at et daglig måltid som du serverer gjesten din representerer cirka 30% av vedkommendes inntak? Da er det også klart at det har en stor betydning hva det måltidet inneholder, og hvordan du velger å tilberede det du serverer. Også hva slags type matfett du bruker har en betydning – både for smaken, men også for helsen til gjestene dine.

Matfett kommer i uike varianter som margariner i flytende eller fast form, planteoljer og smør. Hva skal du velge og når? Husk at valget du gjør også har en innvirkning på helsen til gjestene dine.

Jeg har snakket med Mills’ ernæringsrådgiver Miriam Dahl for å få en beskrivelse av de forskjellige matfettalternativene. Her er hennes beskrivelse.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Plantemargarin

De vanligste bruksområdene for plantemargarin er smøring, steking, baking og i sauser.

Margarin består i hovedsak av en blanding av planteoljer og plantefett i tillegg til skummet melk og vann. Rapsolje og solsikkeolje er eksempler på vanlige fettkilder i margarintyper som Vita Hjertego’, Soft Flora og Melange. Margarin er rik på umettet fett. Det er derfor de er myke rett fra kjøla, noe som ofte er en fordel ved utsmøring og en fordel for kroppen. Umettet fett reduserer det dårlige kolesterolet, som igjen er gunstig for å redusere risikoen for hjerte-og karsykdommer.

Smør

De vanligste bruksområdene for smør er også til smøring, steking, baking og i sauser

Smør er et animalsk produkt som inneholder rent melkefett, og blir laget på syrnet fløte. For å kunne kalles for smør må produktet inneholde minst 80% fett og maks 16% vann. Det er et produkt der fløten som brukes skal ha et fettinnold på 35-40%. Ettersom det kommer fra dyreriket, har smør et høyt innhold av mettet fett. Mettet fett øker det dårlige kolesterolet og ifølge Miriam en av årsakene til økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Ja takk, begge deler?

Mange liker godt smørsmaken og vil gjerne beholde den, men synes kanskje også at smør har for mye av det usunne, mettede fettet til å bruke det i “hverdagsmaten” de serverer gjestene sine. Olivero kombinerer smaken av smør med de gode egenskapene fra plantemargarinene og seiler opp som et interessant alternativ.

Sammensetningen av Olivero gir egenskaper som gjør den godt egnet til mange prosesser på kjøkkenet:

• Den høye andelen enumettede fettsyrer gjør at Olivero tåler høy temperatur og derfor egner seg godt til steking.
• Den har margarinens evne til å gi luftighet og saftighet til bakverk.
• Den gode smørsmaken kombinert med at den er smøremyk fra kjøleskapet, gjør den godt egnet til alt påsmurt.
• Pisker du den opp, er den perfekt å servere sammen med kuvertbrød. I denne oppskriften har vi pisket Olivero med hvitløk.

Miriam påpeker den store helsemessige fordelen for gjestene dine ved at Olivero inneholder hele 60% mindre mettet fett enn vanlig smør, samtidig som du får den gode smørsmaken.

Planteoljer

De vanligste bruksområder for planteoljer er til dressinger, marinader, steking og baking.

Det finnes mange typer planteoljer til matlaging. Men fettsammensetningen legger føringer på hva de kan brukes til, og hvilken helsemessig påvirkning de har. Det er altså ikke likegyldig hvilken olje du velger når du tilbereder mat.

Raffinerte oljer har lite egensmak og egner seg derfor godt når du trenger nøytrale oljer, som til steking og baking. Grunnen til at oljen raffineres, er for å fjerne uønskede stoffer som kan sette vond smak, forringe kvaliteten og danne skadelige substanser ved høy temperatur. Til steking og fritering er det best med nøytrale oljer, slik at smaken til maten du steker kommer godt frem. Oljer med mye smak, slik som sesamolje og olivenolje, gjør seg godt i dressinger og marinader.

Uraffinert eller kaldpresset olje har gjerne mer egensmak og egner seg derfor sjelden til steking. Derimot er de fine å bruke i dressinger, til å dyppe brød eller som smaksforsterker. Kaldpressing bevarer mer av lukt og smak fra frø, frukt eller nøtter, men bevarer også stoffer som ofte ikke tåler varme spesielt godt.

Oljer som beviselig er bra for helsen, er blant annet rapsolje, olivenolje, solsikkeolje og soyaolje, som alle har et høyt innhold av umettet fett.

En god huskeregel er varmtpresset til varmt, og kaldtpresset til kaldt.

Forskjellige bruksfordeler på kjøkkenet

At det er forskjellige egenskaper på planteoljeoljer kontra margarin og smør (flytende vs fast), er ganske opplagt, men det finnes ulike brukskvaliteter på olje, smør og margarin.

Her er de viktigste forskjellene i bruk:

Steking.

Når du pannesteker, kan det være vanskelig å se når det er riktig steketemperatur, og dermed blir detr raskt for varmt i pannen. Til steking egner flytende plantemargarin seg godt. Den inneholder blant annet melkepulver, som brunes ved høy steketemperatur, slik at du enkelt kan se når det er optimalt å begynne stekingen.

Ren planteolje gir ikke slike stekesignaler og kan fort bli for varm.

Smør tåler ikke like høy steketemperatur som margarin, og maten kan lettere bli brent.

Når det er sagt, bør du unngå for høy steketemperatur uansett om du bruker smør, olje eller margarin. En annen faktor som spiller inn, er selvsagt smaken. Margarin har en litt annen smaksprofil enn smør. Noen foretrekker å bruke margarin av nøytrale oljer som raps og solsikke, siden margarinen lar smaken på selve råvarene komme i fokus.

Andre foretrekker smør, fordi de ønsker at smørsmaken skal sette preg på maten. En løsning mange velger er å steke i olje og avslutte stekingen med smør for smakens skyld. Vil man ha bedre kontroll over steketemperaturen, kan man oppnå samme resultat med en smørblandet margarin som Olivero.

Baking. Hvilket matfett man bruker i bakingen er selvsagt avhengig av hva man skal bake. I baking er nøyaktighet viktig, så det beste rådet er å følge målene i oppskriften. Smør brukes mest for å tilføre smak til enkelte bakverk, mens margarinen har bedre bakeegenskaper og påvirker sluttresultatet med luftighet og saftighet. Dette avhenger av hvilken margarin og hvilket bakverk det dreier seg om.

En ting man bør være oppmerksom på er holdbarhet. Smør harskner raskere enn margarin, så om du baker ting som skal holde seg en stund, slik som kjeks, er det en fordel å bruke margarin.

Mer om smør, margarin og baking finner du i denne artikkelen på matprat.no.

Smøring. En umiddelbar fordel med margarin kontra smør er konsistensen fra kjøl. Margarin er klar for bruk og er smøremyk rett fra kjøl, mens smør trenger tid til å tempereres. At margarinen er klar til bruk ved kjøletemperatur, er en klar fordel når du skal produsere store mengder påsmurt på kort tid, slik som snitter.

Oppsummert

Hva du velger avhenger av hva du skal lage, hvilket smaksbilde du vil ha, og hvilken helseprofil du ønsker å ha på din servering. Vi håper denne oversikten har gitt deg litt hjelp på veien til å ta et bra valg i ditt kjøkken.

Kilde:https://blogg.millsproffpartner.no/