De nordiske kostholdsrådene er klare. Vi bør spise «betydelig mindre» enn 350 gram rødt kjøtt i uken og man bør unngå å drikke alkohol.

Spørsmålet om kjøttforbruket vårt har lenge preget kostholdsdebatten. I Norge ligger anbefalingen på opptil 500 gram rødt kjøtt i uken – men denne grensen bør senkes, ifølge den nordiske kostholdskomiteen. De viser til hensyn til både helse og klimautslipp.

Anbefalingen deres lyder at vi bør spise maks 350 gram rødt kjøtt i uken, ut fra helseperspektiv. Dette gjelder kjøtt som er tilberedt, altså spiseklar vekt.

Men vi bør spise langt mindre enn dette når vi også ser kosthold i sammenheng med miljøhensyn, går det fram av rapporten som kom på tirsdag. Av miljømessige årsaker bør inntak av rødt kjøtt være «betydelig lavere» enn 350 gram per uke, heter det i anbefalingene.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Selv om vi bør kutte ned på rødt kjøtt, bør det ikke føre til at vi spiser mer hvitt kjøtt som kylling og annet fjærfe, mener komiteen. I stedet bør kjøttforbruket erstattes med belgfrukter (bønner og linser) og fisk fra bærekraftig forvaltede bestander.

For alkoholbruk er det ingen trygg terskel. Anbefalingen går derfor ut på at man bør unngå å drikke alkohol, og hvis man drikker, bør inntaket være svært lav.

Noen av hovedanbefalingene i rapporten:

Spis mer grove kornprodukter. Fullkorn bør utgjøre minst 90 gram per dag.

Frukt, bær og grønnsaker. Anbefaler et variert inntak på mellom 500 og 800 gram per dag.

Poteter anses å være del av et sunt og miljøvennlig matkonsum. Kokte eller bakte poteter anbefales, tilberedt med lite fett og salt. Man bør ikke spise mye av frityrstekte poteter.

Bønner og linser: Det anbefales at belgfrukter inngår som en betydelig del av kostholdet.

Hvitt kjøtt: Det anbefales ikke at konsumet øker fra dagens nivå.

Fisk: Det anbefales å spise 300–450 gram fisk i uken fra bærekraftig forvaltede bestander. Av dette bør 200 gram være fet fisk.

Melk og andre meieriprodukter: Moderat bruk. 350–500 milliliter melk med lavt fettinnhold per dag er nok til å møte behovet for kalsium og vitamin B12.

Fruktjuice bør holdes på lavt til moderat inntak. Bør begrenses for barn.

Dette er altså de Nordiske kostholdsrådene.

Mange er jo veldig opptatt av disse rådene. Og noen vil prøve å følge de. Heldigvis er dette bare råd. Og helt greit at rådene ligger ute som en opplysning. Så for hver og en bestemme selv hva de gjør.

Jeg syns livet skal være kos. Jeg jakter ikke en slank, sunn kropp. Jeg jakter ikke på muligheten av å leve 1-2 år lengre. Jeg er voksen nok til å bestemme selv heldigvis. Om jeg vil ha biff to dager i uke. Og gjerne noen øl til. Ja, så er heldigvis dette opp til meg.

Jeg skulle gjerne spist mer fisk i uka. Det er et råd jeg gjerne skulle fulgt, men med de priser det er på fisk i butikken. Så blir det kun fisk 1-2 dager i uka. Grønnsaker spiser vi ganske mye av. En stor del av middagen er grønnsaker. Innimellom har vi kjøttfrie middager, men det er mer snakk om pga økonomi.

Poteter spiser vi ganske mange ganger i løpet av uka. Så den er jo helt grei. Poteter i alle varianter er godt. Men kutter ikke ned på salt og fett jeg bruker til poteten. Elsker saltbakte poteter.

Som nevnt lengre opp, er helt greit med råd. Dette er jo en folkeopplysning. Så får du og jeg velge selv.

Er du langt unna disse rådene i dag? Skal du justere noe på inntaket ditt av rødt kjøtt eller alkohol?

På ett døgn har jeg fått være med i Dinside.no og Dagbladet. Og det er jo litt gøy da. Så lille bloggen min når flere en jeg hadde trudd. Jeg er alltid vært vant med å lese andre sine ekspert utalelser, men nå var jeg en av de.

Innlegget skal dere få lese her. Og jeg har lagt kilde nederst, siden dette ikke er mitt innlegg.

Unngå smør-tabbene

De fleste smørbokser er forseglet med en folie under selve lokket, og når du åpner smøret, river du sannsynligvis folien av boksen og kaster den i søpla.

Men har det noe for seg å la den være på etter bruk?

Er du nysgjerrig på dette – og ikke minst; hvorfor i alle dager smør kan utvikle lukt av babyoppkast?

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Beskytter mot gass og vann

Vi begynner med folien på boksen: Grunnen er helt enkelt at dette vil forlenge holdbarheten på smøret etter åpning.

Stemmer dette?

Det må vi selvfølgelig spørre eksperter om:

– Folien er festet på smørboksen for å holde pakken tett. Er folien revet av, vil et vanlig lokk alene ikke kunne holde pakken like tett. Og tilførsel av luft inn i boksen, vil redusere holdbarheten på smøret, svarer Elin Vatnar Nilsen, konditor og innehaver av Krem.no.

Dette kan også Marta Brodal Ravnsborg, matfaglig rådgiver hos Matprat, bekrefte:

– Folien beskytter smøret mot gass og vann, og forurensning utenfra, helt fra produksjon til smøret er hjemme i kjøleskapet hos oss forbrukere. Når smørpakken er forseglet forlenges holdbarheten, sier Ravnsborg. Det er før forseglingen er brutt, vel å merke.

Bruk vil korte ned holdbarheten, for eksempel ved at det er bakterier på kniven som brukes i smøret, eller at smøret blir utsatt for temperatursvingninger. Det vil ikke skade å beholde folien på etter åpning, men det er heller ikke nødvendig.

Tom Martin Dale, kokk og innehaver av Tomsmatprat.blogg.no, mener at folien bare er til å rive av:

– Folien er der for å sikre holdbarheten etter produksjon, sier Dale.

Dog er det viktig å bruke det medfølgende lokket på smørboksen, legger han til.

– Dette for å hindre kontakt med andre matvarer eller smuss.

Kortere holdbarhet

– Selv om de fleste smørpakker er merket med holdbarhetsdato «best før», som betyr at smøret kan spises etter datoen som er satt, avhenger dette av hvordan smøret blir oppbevart, brukt og hvor lenge det har vært åpnet, understreker Ravnsborg.

Oppbevarer du smør i romtemperatur, vil du korte ned veldig på holdbarheten, legger Dale til.

Smør inneholder fettsyrer som harskner lett om det står på benken enn om det oppbevares kjølig, opplyser Nilsen.

Og selv om lange helgefrokoster er deilig, er det ikke lurt å ha smøret ute av kjøleskapet i for lange perioder slik at det blir varmt og kaldt om hverandre – det er ikke gunstig for pålegget; sett smørboksen raskt tilbake i kjøleskapet etter bruk, oppfordrer Ravnsborg. Det bør oppbevares i en kjøleskapstemperatur på mellom 0 og 4 grader, ifølge matrådgiveren.

– I tillegg til varme vil også lys og luft korte drastisk ned på smørets holdbarhet, sier Nilsen videre.

Ravnsborg råder også å ikke bruke skitne kniver eller andre redskaper i smørboksen.

Smaker surt, lukter oppkast

Når smørboksen er merket med «best før» kan det altså spises etter utgått dato.

Det viktigste av alt, er at du ikke lar smøret stå i romtemperatur, men at du oppbevarer det kjølig etter åpning. Da kan du som regel spise det flere måneder etter utgått dato, ifølge ekspertene.

Det kan likevel miste litt smak og lukte litt harskt, opplyser Dale.

Grunnen til at smør og smørprodukter etter hvert vil harskne er at de er svært fettrike. Hvor lang tid det tar, avhenger også av bruk, forteller Ravnsborg.

– Som med andre matvarer er det lurt å bruke sansene før du smører på et tykt lag på skiva di, spesielt om du er i en sårbar gruppe, sier hun.

Så hvordan kan man merke at smøret er blitt uspiselig?

Det er ganske enkelt, mener ekspertene:

Det lukter ikke godt! Det er vanskelig å beskrive en lukt, men babyoppkast er nok ingen dårlig sammenlikning, sier Ravnsborg.

At harskt smør kan lukte babyoppkast er også noe Dale er kjent med:

– Men det kan også lukte litt såpe, faktisk, sier han.

Dale presiserer at harskt smør ikke er farlig å spise, men for mange kan det være uappetittlig.

– Personlig er min grense ved mugg. Er det mugg i smørpakken skal den kastes. Er den veldig gul på toppen, er det greit å ta topplaget vekk med en kniv, legger kokken til.

Kan fryses

For å forlenge smørets holdbarhet er det altså helt nødvendig å:

• oppbevare det i kjøleskapstemperatur på 0-4 grader
• holde det tett innpakket med lokket som hører til boksen
• ikke utsette det for mye lys eller hyppig temperaturskifte

Men visste du at smøret også kan fryses ned?

– Smør tåler godt å fryses, men da bør du fryse det før åpning, sier Ravnsborg.

Noe som for eksempel er praktisk om du har flere smørpakker som ikke kan spises opp på kort tid.

Du kan fryse smør som allerede er åpnet også, men da må det være godt innpakket, understreker de tre ekspertene.

– Men frossent smør harskner også, presiserer Dale.

Derfor har det ikke uendelig lang holdbarhet i fryseren.

– Det bør brukes innen tre måneder. Og når du tar det ut av fryseren, er det best å la smøret tine langsomt i kjøleskapet, legger Ravnsborg til.

Kilde: https://dinside.dagbladet.no/bolig/unnga-smor-tabbene/79482973?fbclid=IwAR2bWqFLH3jhDNKuCi0VHCijIBR8j_avzI8_eGVoSVtUcWYzyHOao_P-prM_aem_th_AWKBcq46SRwcBdcxKCnPGuRrSKb529IYCaylx94_QS2bdTvtiC4lN4PF1JoL7qsmMWY

Alltid når jeg legger ut oppskrifter med langtidssteking/koking kommer det kommentarer på hvor dyrt det er. Og hvem har råd til det i disse dager. Så jeg tenkte å vise dere hva det koster.

Steke brød: 4 kroner

Svaret baserer seg på informasjon fra en svensk undersøkelse, der det heter at det går med 2 kWh til å steke et brød.

– Ved bruk av varmluft så reduseres ofte temperaturen i ovnen. Dette vil medføre et redusert strømforbruk, men ikke mye.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Bruker komfyren 1200W i 10 timer utgjør det 12 kWh i strømforbruk. Om strømprisen er 2 kroner gir det 24 kroner i strømutgifter.

Koke eller steke – hva er billigst?

Ja, det er mye man egentlig ikke vet. Og heller ikke bryr seg så mye om, men sære fakta er jo litt gøy da. Her er et innlegg jeg kaller «Ja, hvem oppfant…» Her får dere vite om 10 oppfinnere.

Hvem var det som egentlig fant på å helle mat i bokser?

Napoleon var opphav til hermetikk

Tanken om konservert mat på glass og boks kom opprinnelig fra Napoleon. I 1800 satte han opp en premie til den som fant opp en metode som til enhver tid kunne sikre hans menn ved fronten ubedervet mat.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Den franske konditoren Nicolas François Appert eksperimenterte i årevis og vant premien i 1809. Han la kjøtt, egg, grønnsaker, melk og ferdige retter på glass, som han forseglet med propper av kork. Glassene ble pakket inn i lerret og kokt. Appert patenterte oppfinnelsen, som dessverre hadde en ulempe i det at glassene var tunge og vanskelige å frakte til fronten.

Landsmannen Pierre Durand fant året etter på å bruke bokser av tinn, som var mer holdbare. Ideen utviklet seg, og boksene ble senere lagd av stål og blikk.

Hvem oppfant popcorn?

Arkeologer har funnet rester av popcorn i Mexico som de har datert til ca. 3600 f.Kr. Kristoffer Columbus så kvinner som bar poppet mais som halskjeder da han besøkte Karibia.

Men som snacks ble ikke poppet mais populært før på midten av 1800-­tallet, og da i USA. De ble laget i gryter over åpen ild og kalt for «Pearls” eller «Nonpareil”.

Popcorn-maskinen ble funnet opp av Charles Cretors mot slutten av 1800-tallet. Den mobile maskinen, som var dampdrevet, ble raskt et vanlig forekommende innslag på markedene.

Hvem fant opp marshmallows?

Man kjenner til marshmallows fra det gamle Egypt datert ca. 2000 f.Kr. Navnet kommer fra legestokkrose, kalt marsh mallow på engelsk. «Marsh” betyr «myr” og viser til at planten trives i et sånt miljø.

Sevjen fra legestokkrosen hadde flere medisinske egenskaper som gjorde den egnet for både utvortes og innvortes behandling av infeksjoner, blant annet mage- og tarmkatarr og bronkitt.

Marshmallows fungerte opprinnelig som medisin, og saften ble presset ut av planten og blandet med nøtter og honning.

Det er ikke kjent hvordan og når marshmallows først dukket opp i Europa. Men man vet at det ble laget marshmallows i franske konfektbutikker i første halvdel av 1800-tallet.

Sevjen av stokkrosen ble pisket opp til en luftig masse og solgt som en porøs og myk dessert basert på tørkede røtter med sukker, vann og eggehvite. Desserten ble kalt «Paté de Guimauve” og ble ansett som eksklusiv fordi det tok to dager å lage den.

Masseproduksjonen startet mot slutten av 1800-tallet. Samtidig ble oppskriften endret. Legestokkrosen ble erstattet med gelatin.

Hvem oppfant ostehøvelen?

Denne kan sikkert flere av dere svaret på allerede. Selve ostehøvelen ble patentert 27. februar 1925 av Thor Bjørklund. Årsaken til oppfinnelsen var at Bjørklund var lei av at osten ble ødelagt når han skar med kniv.

Hvem oppfant brunosten?

Budeie Anne Hov ville lage en ost som imponerte nabokjerringene. Det endte med at brunosten ble til.

Det finnes forskjellige typer hevemidler og de fungere på forskjellige måter. Visste du for eksempel at røre som inneholder natron ikke bør stå å svelle?

Hevemidler funger forskjellig

Hevemidler i bakst kan være natron, bakepulver, hornsalt, gjær eller surdeig. Disse reagerer hver for seg svært forskjellig. Er du glad i å bake, kan det være nyttig å vite forskjellen på hevemidlene.

Både natron, hornsalt (hjortetakksalt) og bakepulver er kjemiske fremstilte hevemidler. Når disse hevemidlene virker, dannes små bobler med gass som utvider seg og blir porøse innen de stivner. På den måten dannes et volum med bruk av en av disse hevemidlene. Gjær og surdeig er ikke kjemiske fremstilt, men består av levende organismer som spiser av sukkerartene i deigen. Det dannes luftbobler av karbondioksid som hever gjærdeigen. Men, volumet i deigen er blant annet også avhengig av meltypen, eltetiden og hevetiden.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Hva er natron?

Natron (natriumkarbonat) er et hvitt pulver som brukes hovedsakelig som et hevemiddel til baking. Det er kjemisk fremstilt og består av natrium og hydrogenkarbonat. Natron reagerer med syrer som eksempelvis surmelk som inneholder melkesyre. Denne reaksjonen frigjør karbondioksid (CO2) som danner mange små luftbobler i det du lager, og gjør at det hever under steking.

Natron starter å fungere med det samme den kommer i kontakt med syrlig væske, og av den grunn bør røre med natron ikke stå lenge å “svelle” for lenge. Da forsvinner en del av luften i røren allerede før du begynner å steke.

Dersom du bytter ut surmelk med vanlig melk i en oppskrift, og det ikke finnes andre syrlige ingredienser, vil det du lager ikke heve like godt. Men, det finnes oppskrifter med natron hvor det ellers ikke finnes syrlige produkter. Dette er gjerne tørre og tynne mørke kaker med en nokså sterk smak som eksempel sirupssnipper og pepperkaker.

Natron er som oftest å finne i oppskrifter som lapper, smultringer, sjokoladekake og tykklefser for å nevne noe.

Kjerringråd med natron

Siden natron reagerer med syrer, brukes produktet til en rekke andre ting enn baking og det finnes mange kjerringråd med bruk av natron. En av årsakene til det, er at dette stoffet blant annet er surhetsregulerende og benyttes gjerne som et syrenøytraliserende middel blant kjerringrådene.

Bakepulver isteden for natron?

Er du uheldigvis tom for natron i skapet når du skal bake, kan bakepulver kan erstatte natron i en oppskrift, siden bakepulver allerede inneholder natron. Vær dog oppmerksom på at man må bruke en større mengde bakepulver for å få samme effekt, og som igjen kan påvirke både smak og resultat.

Hva er hornsalt?

Blant hevemidler finner du hornsalt eller hjortetakksalt (ammoniumkarbonat). Dette er også et kjemisk fremstilt hevemiddel, og dufter stramt av ammoniakk. Når hornsalt varmes opp, spalter stoffene seg i tre gasser – ammoniakkgass, karbondioksidgass og vanndamp. Disse gassene danner bobler som løfter deigen under steking.

Hornsalt brukes gjerne i bakst som skal være litt sprøtt i konsistensen, og finnes ofte i oppskrifter til kjeks, småkaker og annen sprø bakst. Med andre ord, hornsalt er best egnet til kaker som er flate og skal stekes ved høy temperatur til de blir sprøe og tørre i konsistensen. Det finnes unntak – i enkelte oppskrifter på lapper, lefser og kakemenn finner man hornsalt.

Duften av ammoniakk sitter gjerne litt i luften etter steking, men den sterke duften av hornsalt forsvinner i kakene etter steking og man skal ikke kunne smake hornsalt.

Bakepulver

Bakepulveret ble oppfunnet etter natron, og består vanligvis av ett eller to surhetsregulerende midler, en stivelse og natron (natriumkarbonat). Bakepulver reagerer når det kommer i kontakt med væske. Da dannes karbondioksid (CO2) som er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen som danner en litt sur gass med en svak syrlig lukt.

Siden bakepulver inneholder syrer, trenger man ikke tilsette oppskriften surmelk eller andre sure ingredienser for at det skal heve. Røre som inneholder bakepulver, tåler godt å stå i romtemperatur en stund uten at alle “piffen” går ut med det samme. Det er fordi bakepulver reagerer i to trinn – ved kontakt med væske og ved varme under steking.

Bakepulver isteden for gjær?

Bakepulver brukes ofte i muffins og formkaker, men også i deig til eksempel scones. En deig med kun bakepulver som hevemiddel, får mindre luftbobler enn ved bruk av gjær. Man får et kortere bitt og gjerne en tørrere konsistens. Den type bakst smaker derfor best når den er nystekt. Deig og røre med bakepulver krever ingen lang elte- og hevetid.

Natron i stedet for bakepulver?

Er du tom for bakepulver når du skal bake, kan dette ikke erstattes med natron, såfremt at oppskriften ikke inneholder en form for syre. Årsaken til det, er at natron ikke er syrlig nok til å heve alene. Er det syre i oppskriften som eksempelvis surmelk, vil 1 ts bakepulver kunne erstattes med 1/4 ts natron. Men, vi vil anbefale deg å følge oppskriften slik den er for best resultat.

Gjær

Gjær er en levende organisme, en encellet sopp som heter Saccharomyces Cerevisiae og består av vann, protein, karbohydrater, fett, mineraler og B-vitaminer. Det meste av proteinet består av enzymer som er avgjørende for gjæringsprosessen.

Gjæren dyrkes frem av mikroskopiske små til enorme mengder på under en uke. Det er måten gjærstammen er dyrket frem på hos de aller første milligrammene, som avgjør hvor sterk gjæren blir. Av den grunn finnes det flere typer gjær med forskjellige oppgaver – litt avhengig av hvor sterk den er.

Under heving av en deig med gjær, vil gjæren spise av sukkeret og produserer karbondioksid (CO2) og ørsmå mengder alkohol i deigen. Karbondioksidet som gjæren produserer, danner luftbobler i deigen og får den til å heve. En del av stivelsen som finnes naturlig i melet, forvandles av melets enzymer til maltsukker under bakingen. Av den grunn, behøver man ikke ha sukker i deigen for at den skal heve med gjær. Men, gjærdeig tilsatt litt sukker hjelper gjæren raskere å sette igang med gjæringsprosessen.

Gjæren dør under steking av baksten, men vil fortsette å øke baksten i volum under steketiden. Dette skyldes at gassene i deigen utvides med den økende temperaturen, og gir volum. Men, volumet er også avhengig av kvaliteten på melet som er benyttet, samt elte- og hevetiden i oppskriften, for å nevne noe. Gjær bidrar også til smak og aroma i baksten.

Både fersk- og tørrgjær benyttes i brødbakst, wienerbakst, pizza og i søt gjærbakst.

Kilde:https://www.idun.no/