Da Cian mistet hørselen for litt siden, så ble de andre sansene veldig forsterket. Også sansen for julenissen. Og det har ført han ut på nye eventyr. Eventyr han kun kunne drømt om🦮🐾

Siden Cian ikke kan skrive, så måtte far i huset skrive det guttungen opplevde.

Velkommen til Cians julefortelling i 24 deler.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Gikk du glipp av gårsdagens del, da kan du lese den HER

Del 15

Cian våknet tidlig denne morgene. Ja, det ble tidlig kvelden på han i går. Mye flyving kostet mye krefter. Og med brune pinner og kakao i magen, sovnet han godt foran peisen i stua.

Det var nå 15 desember i følge papirkalenderen på veggen. Det var en slik søt kalender, med masse bilder av alver, nisser og reinsdyr. Var nok bestilt på FotoKnutsen den der. Cian var våken før nissebyen våknet til liv. Han gikk seg en runde rundt i byen. Ja, han måtte jo vente til frokosten var klar. Det var helt stille i nissebyen så tidlig på morgenen. Han gikk rundt for å se på all den nydelige julepynten. Det var kommet masse mer pynt nå, enn da han kom hit for 15 dager siden. Det var polkastenger, julekuler og julelys over alt. Han lurte på om mamma og pappa hadde pyntet like pent hjemme. Han måtte nok enda vente noen dager, før han fikk vite svaret på det.

Han tisset på en polkastang, så vandret han videre. Ja, for det er slik hunder gjør det. Etter litt kjente han lukten av grøt. O’boy tenkte han. Nissemor hadde begynt på frokosten. Han gikk inn på kjøkkenet til nissemor. Og der sto hun, sang julesanger og rørte i gryten med grøt. «God morgen» sa Cian til nissemor. «God morgen gutten min» svarte hun tilbake.

Hun lurte på hvordan det gikk med treningen til Cian. Cian var veldig fornøyd han. Han syns alt var så spennende. Han hadde fått prøvd så mye som han aldri hadde gjort før. Og det beste var at han hørte alt som ble fortalt. Ingen dårlig hørsel på Nordpolen. «Ja, Nordpolen er en magisk plass» sa nissemor. Hun fortalte at grøten snart var klar. Så om Cian kunne være snill gutt og bære ut smør, sukker og kanel til spisesalen. Det gjorde selvfølgelig Cian med glede. Han likte å hjelpe til, føle seg litt nyttig.

Spisesalen fyltes opp av alver og selvfølgelig reinsdyr. Nissefar selv kom også. Da var det klart for frokostgrøten, som nissemor serverte fra den lille sorte gryte.

I dag måtte Cian og reinsdyra hjelpe låvenissene. De trengte hjelp til å bli ferdig med nissens slede. Det var bare noen dager igjen til jul. Og sleden var ikke skrudd sammen enda. Noen hadde mistet en skrue, og de kunne ikke finne den. Det var den første skruen de skulle starte med. De kalte hovedskruen for selveste Onkel Skrue. Ja, man kan ikke bare finne en ny skrue. Selv om det er mange rare skruer der ute. Skruene til sleden var magisk de også. Ja, som alt annet som var på sleden til nissen.

Cian, Rudolf, Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Cupid, Comet, Donner og Blitzen skulle lete etter skruen. Det var nesten som å finne nåla i høystakken. Verkstedet var såååå stort. Så det var mange plasser å lete på. De lette høyt og lavt. Reinsdyra leitet mest lav, for det likte de.

De brukte timesvis på å lete. Hvor kunne den skruen ha blitt av? Cian klødde seg i hodet, den måtte jo være her en plass. Han sto bak sjefslåvealven, da han plutselig bøyde seg framover. I gjennom tøyet på buksen til alven, kunne Cian skimte konturene av en skrue i baklommen. Han begynte å le for seg selv. Så spurte han sjefsalven om han han ikke kjente sine egne bukselommer. Alven stakk hånden ned i bukselommen på rompa. Og jaggu der var skruen. Hadde den vært der hele tiden tro? «Du er jammen meg en artig skrue du» sa Cian til alven. Da lo alle sammen på verkstedet. Her hadde de leitet høyt og lavt, og så var skruen så nært hele tiden. Nå kunne de starte med å sette sammen sleden igjen. De hadde mistet mye tid pga Onkel Skrue. Så nå måtte de jobbe dag og natt de siste dagene fram mot jul.

Fortsettelsen følger i morgen, så heng på🐾