Da Cian mistet hørselen for litt siden, så ble de andre sansene veldig forsterket. Også sansen for julenissen. Og det har ført han ut på nye eventyr. Eventyr han kun kunne drømt om🦮🐾

Siden Cian ikke kan skrive, så måtte far i huset skrive det guttungen opplevde.

Velkommen til Cians julefortelling i 24 deler.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Gikk du glipp av luke 19. Da kan du lese den HER

Del 20

Papirkalenderen hadde fått et nytt ark i dag. Nissemor var alltid tidlig oppe hun. I dag sto det 20 med store tall. Så sto det desember under med litt mindre bokstaver. Nissemor så bort på Cian, da hun krøllet sammen arket med 19 på. I det hun kastet det inn i peisen, sa hun «Ja, Cian. Da er det bare 4 dager igjen til julaften» Ooo’boy, tenkte Cian. Disse ukene på Nordpolen hadde gått veldig fort. Han strakk seg så lang han var, så ristet han seg. Så var han klar for en ny dag i nissebyen.

Han møtte de andre reinsdyra ved frokostbordet. De pratet om at i dag skulle de få prøve den nyrenoverte sleden. Den måtte jo testes ut før den 23.desember. Alle gledet seg virkelig til det. Nå hadde det gått 14 dager uten trening med sleden. De heiv i seg grøten fort alle sammen. Så sprang de ut på gårdsplassen. Der hadde låvenissene dratt ut sleden. Den hadde blitt så utrolig fin. Vakre farger i skinnende lakk. Det var akkurat som om gullstripene på siden glinstret som et stjerneskudd. Gikk man helt nærme og stirret inn i lakken, så kunne man svakt se noe som lignet på nordlyset. Ja, for magien ligger i hver eneste planke, hver eneste skrue og hver eneste millimeter med lakk.

Både fjøsnissene og låvenissene hjalp til med å spenne dem alle fast til sleden. Cian sto selvfølgelig helt framme. Stolt som en hane, eller hund da, over den nye jobben sin denne julen. Der sto de på rekke og rad, strake i ryggen alle sammen. Cian så bak på de andre og spurte om alle var klare. Sjefslåvealven satt bak tømmene. Det var han som skulle være med på testen i dag. Da kunne han lytte og se etter om alt fungerte som det skulle.

Cian sparket to ganger med høyre framlabb i snøen. Det kom et bjeff fra han og de satte fart. Det kriblet skikkelig i magen til Cian da de tok av fra bakken. Det gikk så det suste det her. De tok det litt med ro i starten. Bare så de fikk se at alt fungerte. Så satte Cian opp farten. Og det gikk unna. Sjefslåvealven måtte holde på lua si, så fort gikk det. De andre på bakken bare måpte, da de så det stjerneskuddet føyk over himmelen. Cian fløy høyere og høyere. Ja, helt opp mot nordlyset langt der oppe. Plutselig svingte han nedover igjen. Og de andre fulgte etter selvfølgelig. De suste rett ned mot bakken før Cian plutselig flatet ut rett over bakken. Både han, reinsdyra og sleden landet perfekt.

Denne testturen kunne ikke gått noe bedre. Både julenissen og Rudolf hadde sett på. De var enig om at de aldri hadde sett sleden fly så fort før. Julenissen gned seg storfornøyd i hendene. Nå var julen reddet.

Fortsettelsen følger i morgen, så heng på🐾