Da Cian mistet hørselen for litt siden, så ble de andre sansene veldig forsterket. Også sansen for julenissen. Og det har ført han ut på nye eventyr. Eventyr han kun kunne drømt om🦮🐾
Siden Cian ikke kan skrive, så måtte far i huset skrive det guttungen opplevde.
Velkommen til Cians julefortelling i 24 deler.
Gikk du glipp av gårsdagens del, da kan du lese den HER
Del 6
Det var en ny dag i nissebyen på Nordpolen. Cian våknet tidlig denne dagen. Han gledet seg virkelig til dagens trening. De skulle få løpe med slede i dag. Selveste nissens slede. Cian tenkte på alle gavene som har ligget i den sleden opp i gjennom årene. Hvor mange barn de har gledet rundt i hele verden. Ja, han fikk jo mange gaver selv hvert år. Og de hadde sikkert også vært i den sleden. Cian smilte for seg selv. «dette blir en fin dag» sang han høyt, så sprang han avgårde til matsalen.
Det var tid for frokost, og som vanlig var det grøt. Cian likte veldig godt smørøyet i grøten. Først var det en klump, men sakte og sikkert smeltet den. Og da slurpet han i seg dette nydelige, flytende gule øye. Rynket litt på nesen, men godt var det.
Etter frokost sprang Cian, Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Cupid, Comet, Donner og Blitzen ut på låven der sleden sto. Rudolf var allerede der og ventet på dem.
Låvealvene spente på dem seler, og alle stilte seg opp foran sleden. De hadde festet en ekstra sele bakerst til Cian. Nå var det endelig klart for trening med slede. Dette hadde Cian gledet seg til.
Cian syns sleden var veldig stor. Han sto jo bakerst i rekken, og hadde nesten sleden rett over seg. Han så bak seg, og stirret opp. Han kunne ikke se toppen på sleden. Og han ble litt nervøs, dette var jo litt skummelt også.
«Vi springer noen runder med sleden, så ser vi hvordan det går» sa Rudolf. Og så startet han, og de andre fulgte etter. Det gikk ikke så fort til å starte med, så Cian hadde ingen problem med å henge på. «Weeeeeee!» ropte Cian bakerst i rekken. Og farten økte på litt.
Da de skulle prøve å svinge, gikk det galt. Med et kræsj sto sleden langt inne i en snøfonn. De hadde ikke fulgt Rudolf i det han svingte. Så da endte det slik. Dette var ikke en bra start på treningen med slede. Sleden var for tung til at de klarte å trekke den ut selv. Så to isbjørner kom for å hjelpe til. De trakk og trakk, og til slutt løsnet sleden fra snøen med et plopp. Den hadde fått en knekt ski, og fronten på sleden hadde fått en stor sprekk i seg.
Isbjørnene trakk sleden tilbake til låven i nissebyen. Rudolf, Cian og de andre tuslet sakte etter. Ingen sa et ord hele den lange veien hjem.
Låvealvene gikk over sleden for å inspisere skadene. «Dette vil ta tid å fikse» sa sjefslåvealven. Man kan ikke bruke hvilket som helst treslag for å fikse sleden. Den er jo magisk, og da må man bruke materialer fra et magisk tre. Og det finner man kun en plass i hele verden. Og det er på aksen mellom Nordpolen og Sydpolen. En plass som er i konstant bevegelse. Det er dette som gjør trærne der magisk.
SjefsLåvealvene sa at i morgen måtte Rudolf ta med seg gjengen, og dra dit for å hente tilbake et tre. Så kunne de få fikset sleden i tide før julaften.
Pepperkaker smakte ikke så godt i dag, mente Cian. Så han spiste bare en av de fem på tallerkenen. Så ruslet han bort til peisen, og la seg i en krøll. Det tok litt tid før han fikk sove den kvelden.
Fortsettelsen følger i morgen, så heng på🐾
Jeg følger med. Det blir spennende å høre hva som skjer på aksen mellom Nordpolen og Sydpolen! 😀
Ja, der kan alt skje😂
Du forteller så levende at det er en fryd å lese, ser alt for meg. Både når du nå forteller eventyr, å når du forteller om hvordan livet ditt er/ har vært.
Takk for det🥰