Å være kreativ med matpakkene er ikke alltid like enkelt. Det blir tross alt en del matpakker i løpet av en uke, og da er det fort gjort å kjøre på med det faste.
Husk at en matpakke kan bestå av så mye mer enn bare brød og pålegg. Spar på middagsrestene, kok egg eller lag omelett for flere dager når du først er i sving. Kjør sammen en smoothie på kvelden og legg i fryseren. Det er ikke så mye som skal til for å gjøre matboksen hakket mer interessant og innbydende.
En liten ting som kan være greit å ha i bakhodet er at matpakken alltid bør inneholde frukt og grønt. Fyll opp kjøleskapet med masse deilig frukt og grønnsaker.
Pastasalat skinke, mais og paprika
300 g tørr pasta
1 boks Stabburet Picnic Original
½ salat
½ agurk
1 paprika
½ purreløk
1 boks mais
2-3 ts pesto eller annen dressing
Kok pasta etter anvisning på pakken. Skjær grønnsakene i biter og ha i en bolle. Miks kokt pasta med 2-3 teskjeer pesto eller annen dressing for ekstra smak. Bland pastaen sammen med grønnsakene og skinken. Ha pastasalaten over i egnede bokser.
Enkle, grove muffins med bær
1 pose Toro Scones
1 moden banan
100 g yoghurt naturell
ca. 2 dl vann
100 g frosne bær
Forvarm stekeovnen til 225°C. Bland sammen most banan og yoghurt i en bakebolle. Tilsett posens innhold og vann – rør det sammen. Vend forsiktig inn bærene til slutt. Fordel blandingen i muffinsformer. Stek på midterste rille i 15-20 minutter eller til de har begynt å bli gylne. Avkjøl på rist.
Fylte, grove pitabrød med middagsrester som f.eks. chili con carne
Pitabrød
Middagsrester (f.eks chili con carne)
Salat
Revet gulost
Kesam
Frukt (kiwi)
Å fylle pitabrød med middagsrester er super lunsjmat som smaker godt nesten uansett hva som havner i det.
Polarbrød med omelett
Grovt polarbrød
Omelett
Grønn salat
Bringebær
Brokkolisalat, ev. andre grønnsaker
Omelett (ca. 2 porsjoner):
4 egg
4 ss melk
80-100 g skinke
½ paprika
¼ brokkoli
1 neve gulost
Skjær opp skinke og grønnsaker i små biter. Miks egg, melk, skinke og grønnsaker i en bolle. Tilsett gjerne litt pepper også. Ha litt rapsolje i en stekepanne på middels varme. Hell i eggeblandingen og strø over ost. Ha over et lokk og la den steke i ca. 10 minutter, eller til omeletten har stivnet og blitt svakt gyllen i kantene.
Grønnsaksvafler
1 pose Toro Grove Vafler eller lag din egen røre.
4 vann
0,5 dl rapsolje
100 g revet gulrot
100 g revet potet
Skrell gulrot og potet, og riv på et råkostjern. Bland sammen posens innhold, vann og olje til en jevn røre. Rør inn revet potet og gulrot og la røren svelle i minimum 10 minutter. Stek vaflene gylne i et vaffeljern. Avkjøl på rist.
Yoghurt med granola og frukt
Yoghurt naturell eller gresk yoghurt
Bare Bra Supergranola Kakao og Bringebær
Quaker Havrefras
Frukt og bær (kiwi, jordbær og blåbær)
Kutt opp frukten. Legg alt i en boks med flere rom eller i flere små oppbevaringsbokser.
Enklere enn dette blir det neppe. Husk skje til yoghurten!
Rådet tilsvarer totalt 300-450 gram ren fisk i uken. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild.
Seks påleggsporsjoner med fisk tilsvarer omtrent én middagsporsjon.
Velg gjerne fiskeprodukter merket med Nøkkelhullet.
En middagsporsjon regnes som 150-200 gram. En påleggsporsjon med fisk regnes som 25 gram. Fisk i fiskeprodukter inngår også i anbefalingen. Innholdet av fisk i fiskeprodukter som fiskekaker og fiskeboller kan variere fra 40-80 prosent.
Skalldyr og annen sjømat er ikke inkludert i de anbefalte to-tre porsjonene fisk. Disse matvarene har imidlertid ofte et gunstig innhold av næringsstoffer og kan gjerne inngå i et variert kosthold.
Helseeffekter av å spise fisk
Kostrådet om fisk er basert på nasjonal og internasjonal forskning, som konkluderer med at:
inntak av fisk, fiskeolje og lange flerumettede omega-3-fettsyrer (EPA, DHA) kan redusere risikoen for død av hjertesykdom.
Bytter du ut mettede fettsyrer med flerumettede fettsyrer kan du redusere risikoen for koronar hjertesykdom som hjertesvikt.
Fisk, spesielt de halvfete og fete fisketypene er hovedkilde til de marine omega-3 fettsyrene i kostholdet. Tran er en annen viktig kilde til disse. Fisk og sjømat er også en god kilde for næringsstoffer som protein, vitamin D, vitamin B12, jod og selen. Selenrike matvarer reduserer risikoen for prostatakreft.
Mager fisk er en særlig god kilde til jod. Bytter du ut kjøtt med fisk til middag og som pålegg, vil det også ha en positiv effekt på kostholdets totale sammensetning ved at mettet fett erstattes med umettet fett, og at inntaket av rødt kjøtt og kjøttprodukter minsker.
Helsefordelene ved å spise fisk oppveier de ubetydelige risikoene som dagens nivå av miljøgifter i fisk representerer.
Her får du 10 gode tips til å lage et flott pepperkakehus.
1. Finn en god beliggenhet
Start med å finne ut hvor pepperkakehuset skal stå, slik at dere får mest mulig glede av det. Hvis du har planer om å bygge et stort hus kan det være ekstra praktisk å velge et sted det ikke står i veien.
90 % velger ferdighus, da er det mindre valg å ta stilling til og du kan konsentrere deg om pynting og detaljer. Vær oppmerksom på at risikoen for byggetekniske problemstillinger vil øke om du velger å bygge selv, men samtidig står du friere og kan få det akkurat slik du ønsker.
3. Tomta er det viktigste
Det hjelper ikke at du har et fint hus, hvis ikke tomta er bra. Et stort brett eller en bilderamme kan fungere fint som et stødig underlag for pepperkakehuset. Legg gjerne ut et hvitt stykke stoff eller bomull for å få en snødekt hage.
4. Hvem skal bygge huset?
Hvis mindre barn skal være med å bygge, kan det være en fordel å velge et mindre krevende hus, da blir det gøy og overkommelig for alle. Hvis det er voksne eller større barn som står bak, da er det bare fantasien som setter grenser.
5. Hvilken stil
Et pepperkakehus trenger ikke være stort og imponerende for å være fint. Det er mye sjarm i små skeive hus. La deg gjerne inspirere av andres pepperkakehus og lag ditt helt eget i akkurat den stilen du ønsker.
6. Bruk limpistol
Er du også lei av å kjempe med brennende varmt smeltet sukker og synes du det er vanskelig å få det til? Bruk limpistol i stedet, da går husbyggingen som en lek. (Vær da obs på at huset ikke kan spises etterpå).
7. Bruk gelatinplater som ruter
Gelatinplater er perfekte å bruke som «glass» til vinduene.
8. Bruk skikkelig glasur
Royal Icing – Super god og helt hvit Melisglasur
500 g melis
1 eggehvite
Et par dråper sitronsaft
Evt. litt vann
Ha eggehviten i en skål, tilsett melis og rør sammen til du får en jevn masse. Tilsett melis til du får en så stiv blanding som mulig. Tilsett eventuelt litt ekstra vann for å samle glasuren, hvis det trengs.
Ha glasuren i en sprøytepose. Klipp et lite hull, da er det bare å pynte i vei.
9.Lys I huset
Pepperkakehuset blir ekstra fint med innlagt strøm. Plasser en lyskjede i huset før du setter på taket, da er det enkelt å slå strømmen av og på. Bruk gjerne lyskjeder på batteri, da slipper du ledninger som er i veien.
10. Prikken over i-en
Kunstig snø, en julebil og et par trær eller lignende setter prikken over i-en.
Siden jeg ikke hadde bjørkepinner for hånd og var for lat til å gå ut å spikke til selv, ble det damprist i kasserollen. Men anbefaler på det sterkeste bjørkepinner. Noen bruker også poteter som rist. Legges i bunn med skallet på, kjøttet oppå.
Pinnekjøttet ble dampet i 2.5 timer.
Jeg stekte småpoteter i ovn. Krydret med salt, pepper og litt chili flakes. Det var utsolgt for mandelpotet på butikken i går, så da forandret menyen min seg også.
Hjemmelaget kålrabistappe. Kokte en halv kålrabi (ikke så stor) to gulrøtter og en potet.
Dette kokes mørt. Silte av vannet. Hadde i smør, litt fløte, salt, pepper og fersk revet muskat.
Så er det bare å starte opp stavmikseren til du får en passelig klumpete stappe.
Julepølsen som er hjemmelaget av mine svigerforeldre ble stekt på panna før en liten runde i stekeovnen.
Løksausen laget jeg av kraften som var under risten i pinnekjøtt kasserollen. Tilsatte en halv løk til 3 dl kraft. Jevnet med mel og vann. Så en liten klunk fløte på slutten.
Har du aldri laget pinnekjøtt før? Her er en steg-for-steg-guide til hvordan du tilbereder tørket pinnekjøtt.
Det kan virke overveldende å tilberede pinnekjøtt for aller første gang, men det er ikke noe hokus pokus over det. Denne guiden leder nybegynnere gjennom alle stegene til å tilberede tørket, kappet pinnekjøtt på tradisjonelt vis.
Steg for steg: Slik tilbereder du pinnekjøtt
1. Aller først må du kjøpe pinnekjøtt, og her må du ta et valg: Du må velge mellom røkt og urøkt. Urøkt pinnekjøtt er diskutabelt det vanligste. Hvis du sliter med valgets kvaler, kan du lage et testmåltid hvor du prøver begge varianter for å finne din favoritt.
2. Beregn 400 gram per person. Storspisere trenger litt mer, og da bør 500 gram beregnes. Beregn rundt 100 gram ekstra hvis du bruker gryteklart/ferdig utvannet pinnekjøtt.
3. Legg pinnekjøttet i en kjele med lunkent vann dagen før det skal spises, og la det stå i litt kjølig romtemperatur. Nøyaktig hvor lenge pinnekjøttet skal vannes ut varierer mellom de forskjellige merkene, så les på emballasjen for anbefalt utvanningstid. Du må bytte vannet minst én gang i utvanningstiden, men aller helst flere ganger.
4. Når pinnekjøttet er utvannet og klart til damping, legger du bjørkepinner lagvis i bunnen av kjelen. Bjørkepinner selges i butikken, men du kan også gå ut i naturen og hente dine egne pinner. Hvis du bruker bjørkepinner du selv har skåret, er det viktig å fjerne barken. Hvis du ikke har bjørkepinner, kan du bruke en rist i stedet.
5. Fyll deretter kjelen med vann opp til bjørkepinnene eller risten. Pinnekjøttet skal altså ikke være i nærkontakt med vannet, kun dampen.
6. Pinnekjøttet skal nå dampes på svak varme under lokk i 2,5 til 3 timer. Pass på at ikke alt vannet dampes bort, for da blir kjøttet tørt og du risikerer å ødelegge kjelen. Fyll derfor på med mer vann når/hvis det er nødvendig. Et godt tips er å koke vannet du skal etterfylle med, slik at overgangen blir sømløs.
7. Når kjøttet løsner fra beina, er pinnekjøttet klart til å nytes. Kraften som har dannet seg i kjelebunnen, kan du rense gjennom en sil og servere som sjysaus.
De vanligste tilbehørene er mandelpoteter, kålrotstappe og vossakorv eller en annen grov pølse.
I noen oppskrifter møter vi på klaret smør. Slik gjør du: Smelt usaltet smør over svak varme. Ikke la smøret koke opp og rør ikke i det. Smøret deler seg i tre, og det er den midtre delen vi er på jakt etter. Fjern skummet på toppen. Hell fettstoffet over i en ny kjele. Vær forsiktig så ikke vann- og saltstoffene (det hvite) kommer med.
Skal du vispe fløte, bør den være kald. Er du på jakt etter mest mulig volum, bør både bollen og vispen være avkjølt før du begynner.
Kjøp smått av spesielle oljer
Kjøp små flasker av spesielle oljer som peanøttolje, trøffelolje og hasselnøttolje. Disse har nemlig kort levetid etter at de er åpnet – og du bruker dem ikke så ofte.
Lag din egen labna
I Midt-Østen brukes mye labna, som er en yoghurtost. Denne lager du lett selv ved å la yoghurt renne gjennom et kaffefilter et par dager. Av ostestoffet som blir igjen ruller du små kuler. Oppbevares på et glass som fylles med olje.
Lettlaget aromasmør
Har du litt smakstilsetninger i kjøleskapet (tabasco, sitron, appelsin, urter osv) kan du kjøpe en pakke smør. Romtemperer, rør smøret med forskjellige smaker og lag tynne pølser i plastfolie. Da har du smakstilsetninger liggende i fryseren.
Oppbevaring av ost
Oppbevar osten din i kjøleskapet, det minner mest om ostens modningstemperatur. Aller helst i en lufttett boks. Kommer det mugg, skjærer du det bare bort.
Riv osten
Når du lager mat med ost bør du kutte eller rive den. Ost i skiver har en tendens til å legge seg som et “lag” i maten.
Tenker du på vekten?
Hvis du tenker på vekten, er det en god regel å måle opp olje og smør før du begynner å lage mat. Da er det mye lettere å holde orden på megden du bruker.
Mange av juletradisjonene vi har her i landet er formet av poteter og politikk – og visste du at det lenge var lovpålagt både med faste og å brygge juleøl.
I dag spiser halve Norge svineribbe til jul, mens 35 prosent spiser pinnekjøtt. Knappe fire prosent serverer kalkun på julaften, tre prosent velger lutefisk og bare én prosent spiser torsk.
Det er sterke tradisjoner som gjør at vi hvert år velger å hente frem disse rettene. Vi er veldig tradisjonsbundne, spesielt i jula, og holder fortsatt på juletradisjoner som har røtter helt tilbake til hedensk tid
Det betyr imidlertid ikke at vi har spist svineribbe til jul i mange hundre år. Tradisjonene har utviklet seg – og ribbe med sprø svor er ikke bare den mest populære, men også en av de mest moderne julemattradisjonene vi har.
Fasting og fisken
Selv om kun en liten andel av befolkningen spiser fisk på julaften, er det vanlig å servere fisk hvert fall en av dagene i julen. Denne tradisjonen stammer tilbake til katolsk tid.
desember fastet man – og det betydde at det ikke var tillatt å spise kjøtt. Frem til reformasjonen (1537 i Norge) var dette nedskrevet i loven, men også i tiden etter var det en sterk skikk å faste både før jul og påske.
Det var ikke før første juledag at fasten var over, og dermed ble det veldig vanlig å spise fisk på selve julaften.
I Norge er det særlig på Sør-Vestlandet at det er vanlig å ha torsk på julemenyen, og i flere europeiske land er fisk og sjømat fortsatt den tradisjonelle julematen.
Potet ga ribbe
Saue- og lammeribbe, eller pinnekjøtt, er dokumentert helt tilbake til 1700-tallet – men det å tørke fisk og kjøtt er en eldgammel teknikk vi har holdt på med langt lenger.
– Pinnekjøttet er et resultat av at vi har tatt med oss denne konserveringsteknikken videre, kjøtt var noe vi først og fremst serverte i høytider.
Svin var imidlertid ikke særlig utbredt, og ble ikke vanlig å spise før på slutten av 1700-tallet.
– Siden grisen ikke er en drøvtygger og dermed konkurrerer med oss mennesker om maten, hadde ikke griseproduksjonen noe omfang før det ble større tilgang på matavfall.
Med potetens inntog i det norske landbruket ble situasjonen forandret – og en kan si at utbredelsen av gris til matproduksjon derfor er knyttet til poteten.
Selv om tilgangen på gris økte var det nok ikke før et århundre senere at en begynte å tilberede svineribbe slik vi kjenner den i dag.
Årsaken er at retten ikke tilberedes i en gryte over et ildsted – og støpejernskomfyren kom ikke til Norge før på slutten av 1800-tallet.
– Det betyr at svineribbe er mye mer moderne enn mange av de andre juletradisjonene vi har. Å servere ribbe til jul ble nok ikke vanlig før utover 1900-tallet. På denne tiden ble det også mer utbredt å ha en gris på gården, og den slaktet man gjerne en gang opp mot jul.
Lovpålagt ølbrygging
En av de eldste juletradisjonene vi har er tradisjonen med juleøl.
– Malting av bygg går helt tilbake til hedensk tid, før Norge ble kristnet. Den gang skulle en brygge øl ved overgangene mellom de fire årstidene til ære for Odin og Tor – og kunne du av en eller annen grunn ikke brygge øl måtte du bøtes, sier Narten Høberg og forklarer at ølbryggingen til og med var nedfelt i Gulatingloven.
Å brygge øl og «drikke jol» var noe en gjorde ved vintersolverv, altså omtrent samtidig som vi i dag feirer jul.
– Også etter at kristendommen kom til Norge var folk pålagt å brygge øl, selv om en da skulle gjøre det til ære for Jesus og Jomfru Maria.
Landbrukspolitikk skapte ulike tradisjoner
Årsaken til at det er en sterkere tradisjon for å spise svineribbe i Østlands-området og at det er mer utbredt med pinnekjøtt i nord og på Vestlandet, er fordi griseproduksjonen og produksjonen av dyr som gresser er kanalisert til disse områdene av landet.
– Denne kanaliseringspolitikken kom i etterkrigstiden, og gjelder fortsatt. Det finnes mange ulike lokale tradisjoner, men siden vi har mye tettere kommunikasjon mellom landsdelene i dag blir tradisjonene stadig endret og påvirket av hverandre.
Gjør det til en vane å feste et kjøkkenhåndkle i bukselinningen når du lager mat. Eller sleng det over skulderen. Det bruker du ikke til å vaske deg med – til det velger du tørkepapir. Bakterier setter seg nemlig lett i stoffet. Så håndkledet bør kun brukes til å håndtere ting som er varmt.
Bruk stor nok arbeidsbolle
Jobb alltid i en arbeidsbolle som er stor nok. Mesteparten av sølet som oppstår på et kjøkken kommer av at folk bruker for liten redskap.
Dersom aluminiumspannene eller kasserollene dine er misfargete, kan du koke noe epleskrell i dem i noen minutter. Så vasker og tørker du dem.
Fordel varmen i mikroen
Når du bruker mikrobølgeovn til å lage mat, bør du røre om og la retten stå noen minutter så varmen fordeler seg jevnt.
Har du ikke foodprosessor?
Legg kjeksene i en pose, knyt igjen og kjevle over posen 4-5 ganger til alt er knust.
Har du kjøpt ny jernpanne?
Denne trenger mye matolje i starten for at den skal bli god å bruke. Smør den godt inn etter bruk med jevne mellomrom. Bruk aldri såpe i jernpanna!
Har du kjøpt ny trefjøl?
En trefjøl kan du ha livet ut. Smør den godt inn med olje én gang i måneden, så unngår du uttørking og sprekker.
Hold knivene skarpe
Hold knivene dine skarpe! De fleste ulykker med kniver skjer fordi folk bruker for mye krefter. Og dette gjør de fordi knivene er sløve. En skarp kniv er en god kniv. En skarp kniv er mindre farlig enn en sløv en, kort og godt.
Kjøp gode kniver
Invester heller i tre-fire gode kniver enn mange middels gode. Husk at knivene er din forlengede arm på kjøkkenet og skal løse forskjellige oppgaver. At favorittkokken din bruker en spesiell type trenger ikke bety at akkurat den typen passer for deg.
Kjøp kvalitet
Invester i gode gryter og panner. Dette er verdt hver eneste krone. Enkelte belegg som lover at de slipper maten lett, er egentlig bare juks. Gå for kvalitet, og du har verktøy som holder i mange, mange år. Du får stort sett det du betaler for.
Lær deg platene
Det er altfor mange som ikke vet at de forskjellige platene på komfyren gir forskjellig varme. Gjør deg kjent med komfyren din. En rett som skal simre, eller ligge rett under kokepunktet, har ikke noe å gjøre på en plate med høy effekt. Og i alle fall ikke på et gassbluss!
Redd innbrente panner
Hvis du er uheldig og brenner mat i pannen kan du tilsette vann så det dekker bunnen. Ha i noen dråper oppvasksåpe og gi alt et oppkok. Da blir det lettere å vaske ut pannen.
Rengjør rivhjernet
River du ost med et rivjern, er det mye ost som sitter igjen før oppvasken. Løsningen er å rive en potet etter osten. Den presser osten ut av hullene.
Slik kjøper du kniver
Hold på dem i butikken, de skal ligge godt i hånden. Finn en kniv som du trives med. En god kniv koster, men det gjør god vin også. Og kniven holder lenger enn vinen.
Slik oppbevarerer du kniver
Å putte kniver i en skuff sammen med mye annet utstyr eller andre kniver er fy-fy! Kjøp en billig knivblokk eller en magnetlist, slik at eggen på de forskjellige knivene ikke treffer hverandre. Har du plass, kan du legge dem på et kjøkkenklede i en skuff.
Styr unna metall
Ikke bruk boller av metall når du marinerer kjøtt. Syren i marinaden – eddik eller sitron – kan reagere med metallet i bollen.
Vask aldri kjevler av tre
Legg aldri kjevler av tre i vann, og vask dem aldri i mye vann. Tørk heller av dem med en fuktig klut og la dem tørke i et rom med luftsirkulasjon.
Vask knivene ofte
Vask knivene dine etter bruk, og tørk av dem med en gang du har vasket dem. Da får du glede av dem i lang tid og de er straks klare til bruk igjen.
At mange har prestasjonsangst før de skal steke ribba er det ingen tvil om. Derfor har jeg satt opp ti vanlige stilte spørsmålene, med svar!
1. Jeg har fått ansvar for å steke ribbe for første gang, har prestasjonsangst, hjelp!
Følg ribbeoppskriften. Ikke kjøp for mager ribbe, det er lettere å få sprø svor når den er litt fetere. Damp gjerne litt ekstra lenge. Ikke glem å bruke tallerken under.
2. Kan jeg steke ribba på forhånd? Hva med svoren da? Hvordan varme opp ferdig stekt ribbe?
Ja, det går helt fint, stek den ferdig, som du hadde gjort på julaften. Det er viktig at du da får sprø svor, ellers blir den heller ikke sprø ved oppvarming. Avkjøl på benken, ikke dekk til før den er avkjølt. Skjæres opp kald i serveringsstykker og varmes sammen med medisterkaker og pølser ca 30 min. på 200 grader.
3. Hvordan rekker jeg både ærend og ribbe på julaften?
Vet du at du må ut å levere gaver på julaften, eller har andre ting på programmet i tillegg til ribba? Stek ribba ferdig dagen før, eller tidlig om morgenen. Ha ferdigskrelte poteter, gjør klart alt tilbehør til oppvarming. Dekk bordet dagen før. Gjør alt klart i langpannen (se over). Når du kommer hjem setter du langpannen i ovnen, setter over potetene og varmer tilbehøret.
4. Jeg skal feire jul på hytta. Kan jeg få til sprø svor i gassovn?
Gassovn skal fungere bra. Den har ikke grill, så ribba må settes litt høyt i ovnen mot slutten av steketiden. Skru opp tempen og ha døra litt på gløtt (tresleiv i dørsprekken). Er du i tvil stek ribba hjemme og varm den i ovnen (som over).
5. Kan jeg fryse ferdig ribbe, og få sprø svor?
Det er vanskelig å få sprø svor etter at den er frossen. Den mister lett konsistensen og blir litt ”gummiaktig”. Velg heller å steke ribba 1-3 dager i forveien, og oppbevbar den i kjøleskap.
Rå ribbe har relativt kort holdbarhet i fryseren. Anbefalt ca. 3 mnd. Maks 6 mnd (fettet harskner lett, men det er ikke farlig, smaker bare ikke så godt).
Ribbe fra i fjor er ikke julemat! Den skulle du ha spist opp i sommer (på grillen)!
6. Hvor mye ribbe trenger jeg per person?
Skal du ha kald ribbe til julefrokost? Generelt beregnes ca 500 g pr. pers, da er det nok til julefrokosten også.
7. Hvis jeg dobler oppskriften, dobles steketiden? Hva er steketiden pr. kg ribbe?
Nei! Samme steketid. Det er tykkelsen og ikke antall kilo som bestemmer steketiden. Dessuten må ribbe uansett steke over 2 timer til sammen for at kjøttet skal bli mørt, og slippe bena.
8. Kan jeg steke medisterkaker og pølser sammen med ribba?
Du kan varme opp medisterkaker og steke pølsebiter sammen med ribba de siste 20-30 minuttene av steketiden.
9. Hvor lang holdbarhet er det på tint ribbe?
Hvis du salter og peprer den så fort den er tint ca. 3-5 dager. Rå tint ribbe har kun holdbarhet i 1-2 dager.
10. Jeg har kjøpt fersk ribbe, og det er 6 dager igjen til julaften. Må jeg fryse den?
Tvilstilfelle… Hvor lenge har den ligget i butikk? Har du skikkelig kaldt kjøleskap? 2-3 grader?
La den ligge i kjøleskapet i 3 dager.
Gni den inn med salt og pepper 3-4 dager før, og pakk den i matpapir.
Ikke plast eller folie. Ikke 100 % sikkert!
Hvis du ønsker 100 % sikkerhet putt den i fryseren, ta den ut ca. 4 dager før. Tines 1 døgn og saltes og pepres. Ligge i kald kjøleskap maks 3 grader.
Skal du kjøpe ribbe en uke eller mer før den skal brukes kan du like gjerne kjøpe frossen ribbe. Industrifrysing er bedre enn hjemmefrysing. (Mer effektiv frysing = bedre resultat)
