Havregrøt, eller havregrynsgrøt som grøten også kalles er en matrett som lages av kornet havre. Havregrynet kokes som regel opp på vann eller melk. Det er også normalt å tilsette salt når havregrøten kokes, og det er nok dette ordtaket «ha til salt i grøten» stammer fra.Grøten serveres oftest varm, men kan også serveres kald som «kjøleskapsgrøt». Som topping kan du ha alt fra frukt, bær, syltetøy til sukker og kanel.
Havren kom til Nord-Europa fra den fruktbare halvmåne for ca. 2500 år siden. Det nordeuropeiske klimaet er gunstig for havre, og havre er svært utbredt i de nordiske landene. I Danmark har havren blitt dyrket fra 500-1000 år f.Kr. I Norge var det først etter 1945 at havre ble sett på som en del av kostholdet. Dette skyldtes etterkrigstidens dårlige tider hvor behovet for mat som var lett tilgjengelig og billig ble desto viktigere
Jevnt inntak av havregryn hevdes å redusere blodtrykk og kolesterol. Ved å spise havregrøt jevnt vil man også styrke kroppens immunforsvar ifølge studier. Enkeltstudier har også funnet en gunstig effekt av havregryn på søvn og hjerte
Astma og allergiforbundet skriver at de fleste personer med cøliaki sykdom tolererer havre. Derfor kan man også introdusere havregryn inn i kostholdet sitt, starte med mindre mengder for så å øke. Det finnes også glutenfri havregryn som et substitutt til den som også reagerer negativt på vanlig havre. Enkeltstudier viser at det kan være positivt for personer med cøliaki å spise havre
Fylte grønnsaker er jo bare nydelig og fylte auberginer er intet unntak. Disse har jeg fylt med en blanding av kjøttdeig og grønnsaker. Og det hele er toppet med mozzarella.
Bland kjøttdeig, krydder og egg godt i en bolle, tilsett så grønnsaker.
Legg aubergine på langs og kutt av toppen hele veien nedover. Du skal hule den ut slik at den blir litt kano lignende. Innmaten kan du blande sammen med kjøttblandingen, så blir ingenting kastet. Eller bruke til noe annet.
Fyll så kjøttblandingen i auberginene.
Topp det hele med skiver av mozzarella og litt grønne urter
Stekes på 200 grader i ca. 30-35 minutter. Tipp litt på de så vesken som har samlet seg renner ut før du serverer.
Som tilbehør her har jeg fløtegratinerte poteter og en paprikasaus. Du velger selv hvilket tilbehør du ønsker til dine fylte auberginer.
Devil’s Pie er fantastisk godt. Og det er så søtt at du må virkelig passe på hvor mye du spiser av denne. Litt for mye kan fort føre med seg litt kvalme symptomer. Da har dere blitt advart. Jeg har jo lagd denne desserten før og da gav jeg den navnet Devil’s Pie. Denne gangen har jeg gjort om på den første oppskriften litt. Og dette ble fantastisk godt!
Kjeks (jeg har brukt Eventyr kjeks her, sist hadde jeg salt kjeks. Du velger selv)
Marshmallow
Bær (jeg har brukt bringebær og blåbær)
Sjokolade (jeg brukte 100 gram melkesjokolade med brownie smak)
Sjokoladesaus
Slik gjør du:
Først finner du fram en paiform eller lignende. Klipp ut et rundt bakepapir som passer ned i formen.
Legg så kjeks i hele formen og oppover kantene.
Så fyller du formen med marshmallows
Fordel bær i formen
Del opp sjokolade i mindre biter og fordel rundt i formen.
Så steker du paien på 200 grader i 8-12 minutter. Her må du passe på at det ikke blir svart. Skal ha den fine brune fargen som du ser på bildene.
Så er det bare å servere med en gang. Ha litt sjokoladesaus rundt på toppen. Denne kan ikke stå lenge før den begynner å bli hard og klissete, så burde spises med en gang.
En enkel lapskaus er raskt å mekke sammen og bruker du pølser er det ennå raskere. Jeg har brukt både ferske grønnsaker og ferdig lapskausblanding. Da får du den tradisjonelle mosen og du får bitene som gir tyggemotstand.
1 pakke pølser. (jeg har brukt grillpølser fra firstprice.
2 poser lapskausblanding
1 løk
6-8 gulrot
6 poteter
1 liten kålrabi
4 terninger med grønnsaksbuljong
salt
pepper
vann
Slik gjør du det:
Kutt opp potet, kålrabi og gulrøtter. Disse koker du 15 minutter i en stor kjele med vann så du akkurat dekker grønnsakene. Ha også oppi buljongterningene.
Når grønnsakene begynner å bli litt møre har du i posene med lapskausblanding og pølsene i biter.
La dette koke på svak varme i 20-30 minutter. Alltid lurt og ha en pose potetstappe pulver på lur i tilfelle lapskausen blir veldig tynn.
Det kan være en god vane å avslutte middagen med en søt og frisk dessert. Bær har en naturlig sødme og egner seg godt til både hverdag og fest. Vi kan gjerne si at bær er naturens eget godteri.
Bjørnebær
Bjørnebær er i form og fasong en blanding av bringebær og multer, men fargen er fra mørk fiolett til nesten svart. Smaken er også noe mindre søt enn andre bærtyper.
Bjørnebær vokser vilt i Nord-Europa, Asia og Amerika. Selv sør i Norge kan vi finne viltvoksende bjørnebær. Mens bringebær løsner fra bærtappen ved modning og er hule inni, er bærtappen fast i bjørnebæret også etter modning. Både bær og bærtapp skal spises. Det finnes flere varianter bjørnebær hva gjelder form, farge og størrelser.
BRUKSOMRÅDE
Bjørnebær passer godt som tilbehør til is eller yoghurt. Fruktsalat med bjørnebær kan også anbefales. Bjørnebær egner seg også til terte, kake og pai. De kan også spises naturell med litt sukker og fløte eller varmes til is.
EGENSKAPER
Bjørnebær er en kilde til vitamin C og kopper, i tillegg til å ha et høyt innhold av kostfiber. Vitamin C styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer. Kostfiber er gunstig for fordøyelsen.
Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.
KVALITETSKRAV
Bjørnebær har ofte bedre holdbarhet enn andre bærvarianter. De skal ha jevn mørk farge med blankt og friskt utseende uten antydning til skader.
LAGRING
0 – 2°C
Friske bjørnebær har kort holdbarhet og egner seg ikke til oppbevaring. De bør fryses om de ikke blir brukt i løpet av få dager.
Blåbær
Blåbær er i Norge mest kjent som det viltvoksende bær vi finner i skogen på sensommeren. Dette er et bær med et rødblått fruktkjøtt.
Mest omsatt i varehandelen er blåbær dyrket på busker eller såkalt hageblåbær. Sammenlignet med skogsblåbær er hageblåbærene større, søtere og med en mildere aroma. Blåfargen er begrenset til skinnet, så man blir ikke så blå på tunga av å spise hageblåbær.
BRUKSOMRÅDE
Blåbær spises friske som mellommåltid eller som dessert sammen med melk og sukker. Blåbær kan også brukes til fruktsalater, blåbærpai og i frokostblandinger. Det er gammel tradisjon i Norge å lage saft og syltetøy av skogsblåbær. Blåbærsaft er nydelig som drikke og blåbærsyltetøy er ofte en favoritt på pannekaker og vafler. Kan også fryses.
EGENSKAPER
Blåbær er en kilde til vitamin E, vitamin C og folat. I tillegg har blåbær et høyt innhold av kostfiber. Vitamin E bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress, mens vitamin C styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer. Folat bidrar til å redusere tretthet og utmattelse, mens kostfiber er bra for fordøyelsen.
Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.
KVALITETSKRAV
Blåbær skal ha mørk blå farge på skallet, de skal være blanke, tørre og faste. Bærene skal ikke være bløte eller ha tegn til innskrumpning.
LAGRING
Friske blåbær – både hageblåbær og skogsblåbær – har kort holdbarhet og egner seg ikke til oppbevaring. De bør fryses om de ikke blir brukt innen få dager.
Boysenbær
Boysenbær er en krysning mellom bringebær og bjørnebær. Bæret er noe større enn både bringebær og bjørnebær og fargen er mørk lilla eller svart.
I form og fasong ser boysenbær ut som et bringebær. Fruktkjøttet er mørkt og saftig og smaken er god. Boysenbær har en noe løsere konsistens enn bjørnebær og holder derfor ikke så godt på formen.
BRUKSOMRÅDE
Boysenbær kan spises naturell alene eller sammen med andre bær til is eller andre desserter. Boysenbær kan også brukes som pynt på bløtkaker eller sammen med andre bær i pai. Deilig også som fyll i bløtkaker eller rullekaker.
EGENSKAPER
Boysenbær er en kilde til vitamin C og kostfiber. Vitamin C styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer, mens kostfiber er gunstig for fordøyelsen.
Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.
KVALITETSKRAV
Boysenbær skal være tørre utenpå, men likevel saftige. De skal også være hele og godt modne.
LAGRING
Boysenbær er meget ømtålige for all slags behandling. De har svært kort holdbarhet og blir fort bløte, og egner seg derfor ikke til oppbevaring. Bør fryses om de ikke brukes i løpet av få dager.
Bringebær
Bringebærplanten stammer fra Midt-Asia og kom til Norden på begynnelsen av 1700-tallet. I Norge skiller vi mellom villbringebær som vokser i skogen og hagebringebær. Villbringebær er mindre, men har en sterkere aroma enn hagebringebær. I butikkene omsettes kun hagebringebær. Mest vanlig i Norge er røde bringebær, men det finnes også bringebær som er svarte, gule, oransje og hvite.
De mest vanlige norske bringebærsortene:
GLEN AMPLE
Hovedsort til både til konsum og industri. Modner middels tidlig. Store røde bær med lang holdbarhet.
ASKER
Middels tidlig sort. Små, lyserøde og runde bær med god smak som kan minne om villbringebær.
VETEN
Tidlig sort med modningstid i siste halvdel av juli. Mørke store fine avlange, syrlige bær med svært gode konserveringsegenskaper, men dårlig egnet til friskkonsum da bærene ofte er bløte.
BRUKSOMRÅDE
Bringebær kan spises naturell alene eller sammen med andre bær til is eller andre desserter. Friske bringebær kan også brukes som pynt på bløtkaker eller sammen med andre bær i pai. Deilig også som kompott, til fromasj, fyll i bløtkaker eller rullekaker.
EGENSKAPER
Bringebær er en kilde til vitamin C og har i tillegg et høyt innhold av kostfiber. Vitamin C styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer, mens kostfiber er gunstig for fordøyelsen.
Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.
KVALITETSKRAV
Bringebær skal være tørre utenpå, men likevel saftige. De skal også være hele og godt modne. Fargen kan variere fra lysere rød til mørk rød avhengig av bærtype.
LAGRING
Bringebær er meget ømtålige for all slags behandling. De har svært kort holdbarhet og blir fort bløte. Av den grunn egner de seg ikke til oppbevaring. De bør fryses om de skal oppbevares lenger enn et døgn.
Jordbær
Jordbær slik vi kjenner dem i dag er et resultat av en lang krysningsprosess av ulike viltvoksende jordbærplanter. Jordbær har vært kjent som ville markjordbær i Europa siden romertiden, men kommersiell dyrkning begynte på begynnelsen av 1800-tallet. Les om de vanligste jordbærsortene under.
En krysning av de beste jordbærplantene fra Nord- og Sør-Amerika med de beste europeiske artene førte til de store, sterktduftende og saftige jordbærene slik vi kjenner dem i dag. En videreutvikling av planten har ført til tusenvis av forskjellige jordbærvarianter for å tilfredsstille ulike klimatiske forhold i dyrkerlandet, smaksegenskaper, størrelse og holdbarhet. Egentlig er jordbæret en oppsvulmet blomsterbunn som inneholder bitte små jordbærfrø som botanisk sett er nøtter.
KORONA
Korona er utviklet i Holland og har lenge vært den viktigste sorten hos oss. Bærene modner middels tidlig. De er store med meget fin og aromatisk smak. Bærene er lite faste og har svak overflate. De må derfor behandles forsiktig. Fargen er litt lys, og egner seg derfor ikke så godt for konservesindustrien. Hamsen sitter dessuten svært fast og må fjernes med kniv. Når Korona er nyhøstet er det et nydelig spisebær.
SONATA
Sonata er en av de store nyere sortene som har kommet på markedet og som ser ut til å slå godt an. Den er stor og fin, nydelig rødfarge og god søt smak. Sonata har bra holdbarhet.
FLORENCE
Florence er en sort som har blitt tatt i bruk de siste årene. Bærene modner sent, og kan utvide sesongen en til to uker. Bærene er faste og litt lyse på fargen. Smaken er bra, og sorten har derfor blitt godt mottatt av forbrukerne.
POLKA
Polka er en sort som også modner litt senere enn Korona. Bærene er middels store, faste og søtsyrlige og gode som spisebær. Mørk rødfarge også innvendig.
FRIDA
Frida modner noen dager senere enn Korona, og gir meget store bær. Bærene har en flott rødfarge, syrlige, faste og gjennomfargede bær som smaker meget godt. Sorten passer først og fremst som spisebær, men er også fin til konserves.
SENGA SENGANA
Senga Sengana var hovedsorten hos oss i mange år. Plantene er meget sterkvoksende og friske. Bærene modner noen dager senere enn Korona. Bærene er middels faste, litt syrlige, men har god kvalitet både som spisebær og særlig for konservesindustrien.
ZEFYR
Zefyr er en sort som som modner tidlig og som har blitt dyrket i Norge siden midten av 1960-tallet. En svakhet med sorten er at den har svak resistens mot mjøldogg. Sorten gir store bær. Har god kvalitet som spisebær, men de egner seg ikke til konservesidustrien.
HONEOYE
Honeoye er en eldre sort som gir store, mørke bær. Bærene er nokså syrlige, men godt modne bær smaker bra. Den mørke bærfargen gjør sorten brukbar også for konservesindustrien.
RUMBA
En ny sort som modner omtrent på samme tid som Honeoye. Store og faste skinnende røde bær med god holdbarhet. Smaken er relativt nøytral, men høstes den ikke for tidlig, gir den et godt smaksinntrykk. I tillegg til tidligproduksjon på friland, er Rumba også en aktuell sort til produksjon i tunnel.
SAGA
Store røde, litt brede bær med god gjennomfarging. Kjernen er litt lysere rød. Smaken er meget god. Bæret er fastere og har bedre skallstyrke enn Korona, og har av den grunn bedre holdbarhet etter høsting enn denne. Saga har vist seg å ha gode egenskaper for industrien.
MALWINA
Malwina modner sent og egner seg derfor til å forlenge sesongen. Mørkerøde bær med god smak og relativt god holdbarhet.
NOBEL
Nobel er en av de nyere sortene som man knytter stor tro til. Veldig pene kjegleformede bær med jevn farge rød og form og med fin glans. Faste bær med god smak.
Kilde: Bioforsk, Norgro og Graminor.
BRUKSOMRÅDE
Jordbær spises naturell. Godt sammen med melk, fløte, rømme og kanskje litt sukker. Jordbær har mange bruksområder og kan brukes som kakepynt, kakefyll, i fruktsalat, i milkshake, til iskrem eller til sylting. Jordbær kan fryses.
EGENSKAPER
Jordbær har et høyt innhold av vitamin C som styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer. Jordbær er også en kilde til folat som bidrar til å redusere tretthet og utmattelse, samt kostfiber som er gunstig for fordøyelsen.
Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.
KVALITETSKRAV
Jordbær skal være tørre, friske, hele og blanke uten antydning til trykkskader og råteangrep. De bør ha utviklet en god og jevn farge, og bør ha stilken og begerbladene på plass. Det forekommer store variasjoner i form og størrelse mellom de forskjellige variantene, men alle bærene i samme kurv bør være noenlunde jevne.
LAGRING
Jordbær har meget kort holdbarhet, og egner seg ikke til oppbevaring over flere dager. Da bør de fryses.
Multer
Multer vokser vilt i myrområdene på den nordlige halvkule. De er guloransje i fargen og minner noe om bringebær i form. Bærene er meget saftige og smaken er karakteristisk og meget aromatisk.
Mange regner multer som kongen av de viltvoksende bærene. Det er viktig at bærene ikke plukkes for tidlig, men ferdig modnet om høsten for at konsistens og smak skal være riktig utviklet. Friske multer selges for det meste i spann.
BRUKSOMRÅDE
Multer spises naturell med fløte og sukker eller som multekrem. Multer kan også brukes som kakefyll, i fromasj, pai eller som syltetøy. Multer kan gjerne fryses ned for senere bruk.
EGENSKAPER
Multer har et høyt innhold av vitamin C som styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer. Multer en også en kilde til vitmin E som bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress, samt en kilde til folat som bidrar til å redusere tretthet og utmattelse. Multer har i tillegg et høyt kostfiberinnhold som er gunstig for fordøyelsen.
Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.
KVALITETSKRAV
Friske multer skal være rene og modne med god gulfarge. Gjæring, mugg eller råte skal ikke forekomme.
LAGRING
Friske multer har et høyt innhold av et konserverende stoff som heter benzosyre hvilket vil si at de kan oppbevares i kjøleskaptemperatur over en viss tid. Vi vil allikevel anbefale å fryse dem ned for å unngå at de begynner å gjære.
Rips
Rips er opprinnelig et viltvoksende bær, men det er de dyrkede ripsene vi i dag kjenner best. Som hagebær er rips et av de mest hardføre vi har.
Rips finnes som røde, gule og hvite bær, men det er de røde og hvite som er mest vanlig hos oss. Den røde ripsen har en noe friskere og syrligere smak enn den hvite. Sylting av rips vært kjent fra 1600-tallet og på 1700-tallet var buskene svært utbredt i landet vårt. I norske hager finnes det svært mange ripsbusker, men det er liten kommersiell produksjon. Rips inneholder stoffet pektin som gjør at den egner seg til gelé og sylting.
BRUKSOMRÅDE
Rips kan spises naturell til dessert med sukker, vaniljesaus, til is eller med melk. Rips kan også brukes til syltetøy, saft og gelé enten alene eller sammen med andre bær. Rips er god i pai sammen med andre bær. Rips brukes også som pynt på kaker eller kakefyll. Rips kan fryses.
EGENSKAPER
Rips har et høyt innhold av vitamin C som styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer. Rips har også et høyt innhold av kostfiber som er gunstig for fordøyelsen.
Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.
KVALITETSKRAV
Rips skal være velutviklet, velfarget, tørre og rene. De skal henge på stilken og skal ikke ha trykkskader eller flekker.
LAGRING
0 – 1°C
Rips har bedre holdbarhet enn de fleste andre bærsorter. For å unngå at de blir bløte bør rips lagres tørt og så nær 0 grader som mulig. Vi vil allikevel anbefale å fryse dem om de skal oppbevares over tid.
Solbær
Solbær er nær beslektet med rips og har vært viltvoksende før man begynte å dyrke dem. I Norge har solbær vært kjent siden 1600-tallet.
Fra begynnelsen av ble solbær brukt til medisinske formål før man senere oppdaget at de også kunne brukes til vin og annen matlaging. Kun en liten del av det som dyrkes av solbær i dag, omsettes i frisk tilstand da mye går til næringsmiddelindustrien til safting og sylting.
BRUKSOMRÅDE
Solbær kan spises naturell til dessert med sukker, til is eller med melk. Solbær kan brukes til syltetøy, saft og gelé. Solbær er også god i pai sammen med andre bær. Solbær er fin å lage vin og likør av og kan også fryses.
EGENSKAPER
Solbær har et høyt innhold av vitamin C som styrker immunsystemet og øker opptak av jern fra andre matvarer. Solbær er også en kilde til vitamin E som bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress, samt kalium som bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk. Solbær har også et høyt kostfiberinnhold, som er gunstig for fordøyelsen.
Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.
KVALITETSKRAV
Solbær skal være velutviklede og mørke i fargen. De skal være tørre og rene. Solbær skal ikke ha trykkskader eller flekker.
Stikkelsbær
Stikkelsbær er i slekt med rips og solbær, men med større bær og henger ikke i klaser slik rips og solbær gjør.
Stikkelsbær kommer opprinnelig fra Kaukasus og det vestlige Afrika, og man begynte med å dyrke dem frem i Norden fra 1600-tallet. Stikkelsbær kan variere noe i utseende. Fasongen kan være rund, men også noe avlang og skallet varierer fra nesten glatt til håret. Stikkelsbær finnes både som grønne, gule, røde og purpurfarget og smaken er søt og litt syrlig. Bær som skal brukes til syltetøy og gelé bør være høstet umodne, mens bær som skal brukes til dessert eller fryses bør være mer modne. Stikkelsbær finnes i mange villahager, men det er liten kommersiell produksjon i Norge.
BRUKSOMRÅDE
Stikkelsbær spises naturell. Stikkelsbær er velegnet til å lage gelé, til saft og til sylting. Kan også brukes i paier og kaker. Deilig som garnityr til kjøtt og fiskeretter. Stikkelsbær kan fryses.
EGENSKAPER
Stikkelsbær har et høyt innhold av vitamin C som styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer. Stikkelsbær har også et høyt innhold av kostfiber som er gunstig for fordøyelsen.
Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.
KVALITETSKRAV
Stikkelsbær skal være velutviklet og jevne i størrelsen. De skal være hele, uten sprekker, trykkskader, bløte flekker eller andre skader.
LAGRING
0 – 1°C
Stikkelsbær bør lagres tørt og så nær 0 °C som mulig. Holdbarheten er forholdsvis god, men vi vil allikevel anbefale å fryse dem om de skal oppbevares over litt tid.
Tranebær
Tranebær som omsettes i varehandelen tilhører samme familie som blåbær og tyttebær, og kalles også for amerikanske tyttebær eller cranberries.
Det finnes også viltvoksende tranebær i Norge, men de amerikanske bærene som omtales her har en søtere og mer delikat smak enn de nordiske. Bærene som blir importert fra Amerika og Canada er større enn tyttebær og kan bli opp til 2 cm i diameter. Fasongen er rund eller oval og fargen kan variere fra lysere rød til mørk rød. Fruktkjøttet er hvitrosa og smaken er frisk og syrlig og minner om tyttebær. Bruksområdene er de samme som for tyttebær.
BRUKSOMRÅDE
Tranebær spises ikke naturell da den har en hard konsistens og syrlig smak. Tranebær har omtrent samme bruksområde som tyttebær, og kan kokes og brukes i paier eller sorbeter. Av tranebær lages syltetøy, gele, chutney og saus. Syltetøyet er nydelig til kalkun. Tranebær kan også brukes i patéer, i brød og i muffins. Tranebær egner seg godt til frysing og etter tining ser de like gode ut som om de var nyhøstet.
EGENSKAPER
Tranebær er en kilde til vitamin C som styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer. Tranebær har også et høyt kostfiberinnhold som er gunstig for fordøyelsen.
Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.
KVALITETSKRAV
Tranebær skal være tørre og hele, uten tegn til mugg eller andre skader.
LAGRING
Tranebær er et de mest lagringsdyktige bærene som finnes og kan holde seg relativt lenge i kjølekskapstemperatur.
Tyttebær
Tyttebær vokser vilt i mesteparten av Norge. Økonomisk sett er tyttebær det viktigste viltvoksende bær og i den norske sesongen plukkes det både til privat konsum og kommersiell omsetning.
Tyttebær har en noe syrlig og besk smak som skyldes innholdet av benzoesyre. Denne syren gjør også at tyttebærene har en lengre holdbarhet uten konserveringsmiddel. Tyttebærplanten er meget dekorativ og kan brukes i dekorasjoner.
BRUKSOMRÅDE
Tyttebær har en relativt besk smak og spises ikke naturell. Tyttebær brukes mest rørt eller i syltetøy. Nyrørte tyttebær er en delikatesse i vårt kjøkken og er nydelig til kjøttretter og vilt. Tyttebær kan også brukes til å lage saft, i bakverk og desserter. Trollkrem er en nydelig dessert som lages av tyttebær, sukker og eggehvite. Tyttebær egner seg godt til frysing.
EGENSKAPER
Tyttebær inneholder benzoesyre som gir bæret lang holdbarhet uten konserveringsmiddel. Tyttebær har et høyt kostfiberinnhold som er gunstig for fordøyelsen.
Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.
KVALITETSKRAV
Tyttebær skal være røde, rene, tørre og modne. Tyttebær skal ikke være bløte, ha mørke flekker eller mekaniske skader.
LAGRING
Tyttebær er et av bærene med lengst holdbarhet, og kan holde seg relativt lenge i kjøleskapstemperatur.
Jeg har noen salt varianter stående på benken og tenkte å gi dere en samling her på 3 av de. To er med smak og den siste er mer dekorative. Oppskrifter på disse har jeg lagt ut før, så nå legger jeg ved link på hver av de.
Hvit pizza er utrolig godt. Og det er greit med litt forandring fra tomatsausen innimellom. Jeg ville ta hvit pizza ett steg lengre og litt mer fancy. Da ble denne hvite pizzadonuten til.
Varm opp melk og smør i en kasserolle til det er fingervarmt.
I en bolle har du alt det tørre
Bland melk og smør i melet. Elte deigen godt. Du kan bruke kjøkkenmaskin om du ønsker, men jeg syns det går like greit med henda. Er jo ikke store deigen.
Sett deigen til heving i 45 minutter.
Så lager du den hvite pizzasausen.
Ingredienser (saus 1 pizza.)
3 dl crème fraîche
1 ts hakket rød chili eller chileflakes
1 fedd hvitløk
2 ss Oliven olje
3 ts Oregano eller pizzakrydder
1 klype pepper
1 klype havsalt.
Hakk opp chili og hvitløk i små biter. Bland alle krydder i en skål sammen med crème fraîche. La stå i kjøleskapet fram til du skal bruke den. Burde gjerne stå minimum 30 minutter slik at den får tatt til seg alle smaker.
Da har vi kommet fram til kjøttfyllet.
Ingredienser kjøttfyll:
1 kjøttdeig storfe
1 løk
0.5 boks mais
5-6 champignon
4-5 skiver skinke i strimler
Stek kjøttdeig, krydre med litt paprikakrydder. Ha i grønnsakene. La frese sammen et par minutter før du tar pannen av plata.
Da er vi kommet til selve pizza. Ta deigen ut av bollen og kna den godt.
Kjevle ut en stor sirkel, bruk litt mel på benken. Finn fram et stekebrett med bakepapir.
Legg pizzabunnen over på brettet, den skal være litt større en brettet. Dere ser på bilde.
Så har jeg brukt et kakelokk som akkurat passer på stekebrettet. Det var det eneste runde jeg hadde i den str.
Rull ytterkantene på deigen inn mot lokket. Er det litt mye deig kutter du det bare vekk. Det skal være mest mulig en rund sirkel med en liten kant rundt. Dere ser på bildene hva jeg mener.
Løft vekk lokket og juster kantene litt så de ser pene ut.
Så finner du en rund bolle som du legger i midten av av deigen. Her skal det bli hull, så bollen holder fyll og ost vekke.
Smør på den hvite pizzasausen. (du kan selvfølgelig bruke rød også om du vil)
Ha på kjøttfyllet
Så legger du på revet ost og litt pizzakrydder.
Løft vekk bollen forsiktig. Rens litt i midten om noe av fyllet detter ned. Så bruker du et pizzahjul og skjærer kakestykker i sirkelen på midten.
Så bretter dere disse over pizza slik dere ser jeg har gjort det. Prøv å feste de litt i ytterkant. Jeg har også lagt en liten klype ost i ytterkant slik at det skal hjelpe til å holde deigen nede.
Stekes på 220 grader i 15-20 minutter
Da er det bare å servere. Jeg har pyntet med litt basilikum rundt på donuten, ser pent ut.
Innbakte pølser er godt både inne og ute. En enkel lunsj, turmat eller middag. Her bruker jeg ferdig pizzadeig med fullkorn. Du kan selvfølgelig bake egen deig om du ønsker.
Til disse trenger du:
Pizzadeig
Pølser
Ost
Slik gjør du:
Rull ut deigen på kjøkkenbenken. Del deigen i strimler med et pizzahjul. 1-2 cm bredde.
Legg en osteskive på hver pølse, rull så deigen tett rundt pølsene. Skal helst ikke være for mange åpninger.
Legg de innbakte pølsene på et stekebrett med bakepapir.
Stekes i ovn på 220 grader i ca. 15-18 minutter. (Kan grilles også, bare ikke over flammene.)
Da er det bare å servere. Server med ditt favoritt tilbehør.
Tips: Du kan splitte opp pølsene på langs, fylle med løk, paprika osv før du har på deigen. Innbakte fylte pølser er også kjempe digg.
Hva er ikke bedre en varm sjokolade på kvelden eller tur i fjellet. Her har jeg lagd en liten kinderegg overraskelse som du legger rett i varm melk. Så gøy med noen overraskelser inni, dette vil de unge sette pris på.
Marshmallows (Helst små, men du kan dele opp store slik jeg har gjort her)
Slik gjør du
Først må du åpne kinderegg uten at de går i stykker. Jeg har brukt en skarp kniv for å åpne de forsiktig.
I den ene delen fyller du på med O`boy
Så fyller du i litt marshmallows. Har du bare store slik jeg har, kan du dele de opp. Mindre biter er mer gøy enn en stor.
Så varmer du f.eks: en kniv eller stekespade av stål, denne bruker du til å smelte sammen egge. Før den forsiktig rundt skjøtene. Pass på at det blir rett, så det ikke blir sprekker der O`boy renner ut.
Sett kinderegga kaldt fram til du skal bruke de.
Varm opp melk eller om du har med varm melk på termos. Fyll melk i et glass eller krus som tåler varme.
Slipp oppi kinderegg å se det løse seg opp. Fram popper også marshmallows.
Ungdommen har jo sine dager de lager middag her hjemme. Og i dag var det eldste jenta som lagde middag. Jeg ryddet bare på kjøkkenet og veiledet når det kom noen spørsmål. Hun yngste ville veldig gjerne ha disse ferdig snitzlene til middag i dag. Og hun måtte jo få det da. Denne middagen er jo ikke så veldig avansert med halvfabrikata. Det viktigste er at de lærer kjøkken, plater etc å kjenne. Når skal du skru ned på plater, når skal mat snues osv osv. De trenger ikke lære alt fra bunn hver gang.
Her er det ikke nødvendig med noen oppskrift. Posesaus, snitzel i panna, asparges i panna.
Det jeg kan skrive er hvordan lage rotmos av lapskausblanding. Bruker en pose
Kok opp grønnsakene. Trenger bare koke opp, så er de ferdig.
Sil av vannet. Ha en spiseskje smør, og en liten skvett med fløte i kasserollen. Det er snakk om 0.3 dl ca. Rasp litt muskat i og 0.5 ts salt og 0.5 ts pepper ca.
Så bruker du stavmikser i noen sekunder til du har en mos.
Da er det bare å servere denne enkle, men gode middagen da. Og regner med at lillesøster ble glad.
