Da Cian mistet hørselen for litt siden, så ble de andre sansene veldig forsterket. Også sansen for julenissen. Og det har ført han ut på nye eventyr. Eventyr han kun kunne drømt om🦮🐾

Siden Cian ikke kan skrive, så måtte far i huset skrive det guttungen opplevde.

Velkommen til Cians julefortelling i 24 deler.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Gikk du glipp av luke 19. Da kan du lese den HER

Del 20

Papirkalenderen hadde fått et nytt ark i dag. Nissemor var alltid tidlig oppe hun. I dag sto det 20 med store tall. Så sto det desember under med litt mindre bokstaver. Nissemor så bort på Cian, da hun krøllet sammen arket med 19 på. I det hun kastet det inn i peisen, sa hun «Ja, Cian. Da er det bare 4 dager igjen til julaften» Ooo’boy, tenkte Cian. Disse ukene på Nordpolen hadde gått veldig fort. Han strakk seg så lang han var, så ristet han seg. Så var han klar for en ny dag i nissebyen.

Han møtte de andre reinsdyra ved frokostbordet. De pratet om at i dag skulle de få prøve den nyrenoverte sleden. Den måtte jo testes ut før den 23.desember. Alle gledet seg virkelig til det. Nå hadde det gått 14 dager uten trening med sleden. De heiv i seg grøten fort alle sammen. Så sprang de ut på gårdsplassen. Der hadde låvenissene dratt ut sleden. Den hadde blitt så utrolig fin. Vakre farger i skinnende lakk. Det var akkurat som om gullstripene på siden glinstret som et stjerneskudd. Gikk man helt nærme og stirret inn i lakken, så kunne man svakt se noe som lignet på nordlyset. Ja, for magien ligger i hver eneste planke, hver eneste skrue og hver eneste millimeter med lakk.

Både fjøsnissene og låvenissene hjalp til med å spenne dem alle fast til sleden. Cian sto selvfølgelig helt framme. Stolt som en hane, eller hund da, over den nye jobben sin denne julen. Der sto de på rekke og rad, strake i ryggen alle sammen. Cian så bak på de andre og spurte om alle var klare. Sjefslåvealven satt bak tømmene. Det var han som skulle være med på testen i dag. Da kunne han lytte og se etter om alt fungerte som det skulle.

Cian sparket to ganger med høyre framlabb i snøen. Det kom et bjeff fra han og de satte fart. Det kriblet skikkelig i magen til Cian da de tok av fra bakken. Det gikk så det suste det her. De tok det litt med ro i starten. Bare så de fikk se at alt fungerte. Så satte Cian opp farten. Og det gikk unna. Sjefslåvealven måtte holde på lua si, så fort gikk det. De andre på bakken bare måpte, da de så det stjerneskuddet føyk over himmelen. Cian fløy høyere og høyere. Ja, helt opp mot nordlyset langt der oppe. Plutselig svingte han nedover igjen. Og de andre fulgte etter selvfølgelig. De suste rett ned mot bakken før Cian plutselig flatet ut rett over bakken. Både han, reinsdyra og sleden landet perfekt.

Denne testturen kunne ikke gått noe bedre. Både julenissen og Rudolf hadde sett på. De var enig om at de aldri hadde sett sleden fly så fort før. Julenissen gned seg storfornøyd i hendene. Nå var julen reddet.

Fortsettelsen følger i morgen, så heng på🐾

Da Cian mistet hørselen for litt siden, så ble de andre sansene veldig forsterket. Også sansen for julenissen. Og det har ført han ut på nye eventyr. Eventyr han kun kunne drømt om🦮🐾

Siden Cian ikke kan skrive, så måtte far i huset skrive det guttungen opplevde.

Velkommen til Cians julefortelling i 24 deler.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Gikk du glipp av luke 18? Da kan du lese den HER

Del 19

Det er nå den 19 desember på Nordpolen. Ja, her hjemme også. Det er ikke veldig mange dagene igjen til jul. Og både store og små gleder seg. Det gjør også Cian oppe i nissebyen. Han elsker jul. Og han elsker spesielt å få pakker. De åpner han selv med labber og tenner. Ja, vi kan krølle sammen litt julepapir og kaste det på gulvet. Da river han det fra hverandre, så vil han ha mer. Han trur alltid at alle pakkene under treet er til han.

I år har han et enda større ansvar. Han skal stå i første rekke foran sleden til julenissen. Han skal fly verden rundt på noen timer. Levere pakker til alle de snille barna i hele verden.

Cian var i muntert humør denne morgenen. Han sang til seg selv «Cian er grønn på nesen
og når det er vind og sno. Blir han så kald på nesen så den lyser som en….Ja, hva lyser den som når den er grønn og ikke rød?  Der var Cian litt usikker, så han mumlet bare videre. Han fikk heller tenke på det senere. For nå var det tid for frokost.

Etter frokost gikk han til låvealvene. Han måtte se hvor langt de var kommet på sleden. Blir den skrudd sammen før jul? Til Cians store overraskelse, så sto sleden ferdig i all sin prakt på låven. Det var som å se Lynet McQueen, men i sledeform. En nydelig rød farge med gullstiper på sidene. Den var så skinnende blank. Den var nylakkert for anledningen. Og gassene fra lakken hang tykt i rommet. Cian måtte hoste litt. Det var nok best å komme seg ut. Sleden måtte enda tørke en dag til.

Cian løp avgårde til reinsdyra, for å fortelle den gledelige nyheten. Nå ble det jul allikavel.

Det var igjen frost på Nordpolen. Så det var ikke like glatt som under mildværet. Ja, da var det så glatt at Rudolf knakk benet sitt. Og han hadde nå en rød gips på hele benet. De andre ville muntre han opp litt. Så de gikk inn i storstua, der Rudolf lå på sofaen. Han så på julefilm på Netflix. Den handlet om en familie som byttet roller. Mamma og pappa ble barna, og barna ble mamma og pappa. En typisk julefilm med masse morsomme øyeblikk, fortalte Rudolf. Og som alltid ender bra. Ja, julen er magisk på film også. Ikke bare på Nordpolen. Rudolf syns det var greit å se på julefilm, når man var litt trist og lei seg.

Cian og de andre reinsdyra spurte Rudolf om han ville spille et brettspill. Og det ville han. Rudolf er veldig glad i brettspill og kortspill. Cian fant fram stigespillet. Det syns han er litt morsom. «Det er et spill pappa alltid taper i» fortalte Cian. «Ja, han faller alltid ned stigene..om og om igjen» De spilte flere runder de neste timene. De lo og hadde det så gøy. De suttet på hver sin polkastang, og drakk solbærtoddy. Humøret til Rudolf ble så mye bedre. Nå var han ikke så trist og lei seg lengre.

Fortsettelsen følger i morgen, så heng på🐾

Denne julen blir litt annerledes for oss. De siste månedene har vært hektiske for Kokkefruen og meg. Og ikke minst for Cian som hjelper julenissen på Nordpolen🐾

I år er vi faktisk alene fra den 23 desember til den 29 desember. Vanligvis feirer vi jul sammen med svigerfamilien. I år skal de feire i Vestfold. Og vi vil ha en stille og rolig jul. Så vi har valgt å være hjemme. Så da blir det bare Kokkefruen, meg og Cian i år. Ja, om Cian kommer hjem til jul. Det gjenstår å se. Kanskje han trives så godt i nissebyen, at han blir værende der.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

En annen ting som blir litt greit, er at vi går for det vi ønsker på julaften. Og det er pinnekjøtt😋 Vi har alltid ribbe på julaften, men Kokkefruen og jeg liker pinnekjøtt mye bedre. Så det gleder vi oss til. Har allerede spist ribbe i år, det får holde. Ikke trenger vi så mye tilbehør heller. Så middagen lager seg nesten selv. Så kan vi bruke tiden på andre ting.

Det blir ikke noe felles julelunsj i år. Det har vært en fast tradisjon. Nå gjør vi som det passer oss. Og det er foran tv med 3 nøtter til Askepott. Den havner alltid i julelunsjen, så ikke sett den de siste årene.

Utenom det blir det ganske normal jul for oss. Det blir nok koselig, selv om det bare blir oss. Det er jeg ganske så sikker på. Og all julebakst bare for oss selv. Snakk om å være heldig da.

Det som blir litt vanskelig, er å være julenisse. Den andre vil jo gjette det ganske fort. Kanskje Cian får sett mamma kysse nissen da🎅🏼

Jeg tenkte også at jeg skulle pakke meg selv inn, og legge meg under treet. Bare for å minne fruen på hvilken gave jeg er😂😂😂

Litt rart å tenke på hvor mange juletre jeg vil ligge under i år. Ja, altså boka mi med bilder av meg. Det kunne jeg aldri forestilt meg for 14 måneder siden. Er ca da jeg bestemte meg for å satse på kokebok.

Til dessert blir det riskrem med mandel. Og ikke marsipangris i premie. Ingen av oss liker marsipan. Så det får bli en sjokoladenisse i stedet.

1. juledag står juleskinke på menyen. Lager ekstra kålrabistappe og løksaus på julaften. Så er det ferdig også. 2. juledag blir det lettsaltet torsk. Legger torsk i salt og litt røyksyre på 1. juledag. Gleder meg allerede til den middagen. Vi elsker jo lettsaltet torsk. Og med et hint av røyksmak. Ja, da er det bare å glede seg. Dessert på de to dagene har jeg ikke bestemt enda. Karamellpudding eller sjokoladepudding hadde vært godt da.

Vi er enda ikke ferdig med halvparten av julegavene. Når begge bilene er ute av drift, så er vi litt fastlåst. Nå ser det ut som om Volvoen blir ferdig i morgen ettermiddag. Så da får vi kjørt til byen i løpet av uka. Må bli ferdig med gaver🎁🎁🎁Julebaksten er det kun brune pinner og smultringer igjen på planen. Da er vi oppe i 8 sorter. Og det får jaggu holde til Kokkefruen og meg. Nå vil jeg helst passe noe mer en bare dynetrekket og skjerfet etter nyttår. Klær har det med å krympe i juletider. Trur det har noe med solsnu den 22. å gjøre. Ikke vet jeg🤔Noe rart er det i hvert fall.

Ønsker dere en fortsatt fin førjulstid. Og ikke stress dere. Jul blir det uansett om man er ferdig eller ikke🎄🎅🏼

Da Cian mistet hørselen for litt siden, så ble de andre sansene veldig forsterket. Også sansen for julenissen. Og det har ført han ut på nye eventyr. Eventyr han kun kunne drømt om🦮🐾

Siden Cian ikke kan skrive, så måtte far i huset skrive det guttungen opplevde.

Velkommen til Cians julefortelling i 24 deler.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Gikk du glipp av gårsdagens luke, da kan du lese den HER

Del 18

Cian våknet til en ny dag på Nordpolen. Han kjente duften av nylagde risboller. Sjokoladen på Nordpolen er magisk, så den kan hunder også spise. Magisk god sjokolade er Cian veldig glad i. Duften av smeltet sjokolade hang tykk i luften. Det var nesten ikke til å holde ut. Nissemor gav Cian en liten risbolle. Den ble borte i et jafs. Muffinsformen også. Ja, for den glemte han å ta bort. Heldigvis er den av papir, så den løser seg fint opp i magen.

Det var mildvær på Nordpolen denne dagen. Så hele byen var nå en stor skøytebane. Cian sto i døra og så på alle alvene som gled om hverandre ute på plassen. Det var så glatt at det var vanskelig å holde seg på bena. Han så en dame som krøp på alle fire. Ja, akkurat som en hund. Da kom hun seg trygt framover.

Cian prøvde også å krysse gårdsplassen over til frokostsalen. Han sklei fram og tilbake, sideveis og sideveis til den andre siden. Til slutt kom han fram til frokostsalen. Rudolf satt ved bordet med en ispose på det ene benet. «Savner du kulden?» spurte Cian. Rudolf fortalte at han sklei og falt på vei til frokost. Og nå hadde han slått benet sitt. Det var en fare for at det var brudd i ankelen.
«Å NEI!» utbrøt Cian. Hvordan skulle dette gå, når de skulle dra sleden til julenissen. Det er jo Rudolf som er fremst i rekken. Det er jo han som er sjefen over alle sjefer hos reinsdyra.

Legealven fra alvesykehuset kom inn i frokostsalen. Han holdt et røntgenbilde i hånda. Ja, for de hadde tatt bilde av benet til Rudolf litt tidligere denne morgenen. Legealven fortalte at det var et brudd nederst i ankelen. Så nå måtte Rudolf få gips på hele foten. Og han måtte holde seg i ro i flere uker. Det betyr at det ikke blir noe juleflyvning på Rudolf i år. Legealven hjalp Rudolf over i en rullestol. Så trillet de av gårde for å gipse. Etter en time kom Rudolf ut på krykker. Han hadde fått en stor rød gips på benet sitt. Den var skikkelig julete, mente Cian. Både han og de andre reinsdyra fikk tegne og skrive på gipsen.

I mens Rudolf ble gipset, hadde julenissen vært inne og pratet med han. De måtte finne en løsning på juleflyvningen. Og de hadde bestemt seg for at Cian skulle overta plassen til Rudolf. Cian skulle få være sjefen over alle sjefer hos reinsdyra. En av de yngre reinsdyra skulle overta plassen til Cian bakerst. Det var bare en unggutt uten erfaring, men de trengte han. Han hadde noen dager å trene på. Slikt ligger i kroppen hos reinsdyra. De er jo fødte sledetrekkere, så det gikk nok helt fint, trudde Rudolf. De hadde jo ikke noe annet valg. Det var for kort tid til å finne en annen erstatning.

Fjøsalvene hjalp til med å sette på dem seler. Så fikk de prøve å fly litt etter den nye sjefen i flokken. Julenissen strødde litt flyvepulver over dem, og snuten til Cian begynte å lyse. «Wow!» utbrøt de andre. For en nydelig farge snuten fikk. Den ble ikke rød som Rudolf sin nese, den ble lys grønn. Ja, slik som man ser på styrbord side på båter. Øynene til Cian møttes nesten på midten da han prøve å se på sin egen snute.

Alle sto på rekke og rad. De ventet på kommandoen fra Cian. Cian bøyde knærne litt, og var klar. «Bjeff» ropte han bakover og de alle suste avgårde. De fløy i timesvis denne dagen. Alvene så den grønne snuten til Cian på lang avstand. Der de suste fram og tilbake under nordlys og stjerner. Cian var som født for denne sjefsrollen. Dette kunne nesten ikke gått noe bedre. Rudolf var veldig stolt av sin nye erstatter.

Fortsettelsen følger i morgen, så heng på🐾

Da Cian mistet hørselen for litt siden, så ble de andre sansene veldig forsterket. Også sansen for julenissen. Og det har ført han ut på nye eventyr. Eventyr han kun kunne drømt om🦮🐾

Siden Cian ikke kan skrive, så måtte far i huset skrive det guttungen opplevde.

Velkommen til Cians julefortelling i 24 deler.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Gikk du glipp av luke 16 i går, da kan du lese den HER

Del 17

Det var nok en ny dag i nissebyen på Nordpolen. Cian våknet med litt vondt i labben sin. Han hadde fått noen papirkutt da han pakket inn julegaver i går. Så i dag var den veldig vond å gå på. Nissemor renset labben med litt klorheksidin. Da ble den raskt mye bedre, men ennå litt vond å gå på. Julenissen sa at det var best at Cian ikke løp så mye i dag. En dags pause fra trening med reinsdyra. Det hadde vært hektiske 16 dager så langt. Så de alle hadde godt av en liten pause.

I dag fikk Cian servert frokostgrøten i storstuen foran peisen. Det var jo skikkelig luksus da. Og han sovnet i en krøll rett etterpå. Cian er glad i å slappe av han. Så det hadde ikke han noe i mot.

Nissemor vekket han etter litt. Det var tid for julehistorier, og hun lurte på om han også ville høre på. Alle barna samlet seg på gulvet rundt nissemor. Hun satt og gynget i en rød gyngestol. Fram og tilbake, fram og tilbake. Så knirket den også litt svakt, når den gynget bakover. Så stoppet hun opp og åpnet boka hun holdt på første side.

Så begynte hun «Den vesle bygda som glømte at det var jul» leste hun. Ja, det var en fortelling av Alf Prøysen. Cian syns det var en veldig morsom fortelling. Tenkt at man kunne glemme noe så viktig. Cian syns faktisk at fortellingen var så bra, at han ville at dere også skulle få lese den.

Høgt oppi åsen lå det ei lita bygd for seg sjøl.
Folk som bodde der var akkurat slik som andre folk i andre bygder.Noen var store,og noen var små;noen var flinke,og noen var late;og noen likte fiskeboller bedre en kjøttkaker,og noen likte kjøttkaker bedre enn fiskeboller.så de var nokså forskjellige, men når det gjaldt en ting,var de helt like alle sammen.

De var så fæle til å glømme.Og da glømte de de merkeligste ting,alle på en gang!En gang glømte de å ta på seg sko.Det hadde vært veldig varmt hele sommer’n,så alle hadde gått barbeint.Og da det ble høst,glømte de å ta på seg sko.
-Du verdens rike så kaldt det er nå da!sa de til hverandre.-Ja,jeg skjønner ikke åssen det skal gå hvis det blir kaldere enn det er nå,sa de.-Det blir verst når snøen kommer,sa de.
Og da snøen kom,gikk de barbeint ut og sa:-Å,nå må det være mange kuldegrader! Og slik gikk de og fraus.

Men så var det en dag det sto to kjerringer på et vegkryss og prata med hverandre og fraus på beina. Da fikk de se en guttunge som spurte smeden om hvorfor han skodde hesten,og da skjønte kjerringene at de hadde glømt å ta på seg sko.
Så sprang kjerringene hjem og tok på seg sko,og etterpå gikk den ene kjerringa i øst og den andre kjerringa i vest og fortalte folk hvorfor de fraus på beina.Og så tok de på seg sko allesammen.

En annen gang hadde de glømt å spise.De gikk flere dager uten mat,og tilslutt ble de sjuke alle sammen og måtte gå og legge seg og ringe etter doktor’n.Men han kunne ikke komme,for han hadde også glømt å spise, så han var like sjuk som de andre.
Men en dag doktor’n var på beina,kom det fram en musunge med en ostebit i munnen,og da skjønte doktor’n hva det var de hadde glømt.
Og så sto han opp og spiste,og etterpå reiste han rundt på sjukebesøk i hele bygda og sa at de bare hadde glømt å spise. Og så sto alle sammen opp og spiste,og så ble de friske igjen.

Men verst var det den gangen de glømte at det var jul.
Da det ble lille julaften,var det ingen som hadde gjort rent i huset og hengt opp reine gardiner, og ingen hadde funnet juletre,og i butikkvinduene var det ikke så mye som ei julenissemaske engang.Skoleungene sto på skolen å sang<Kom mai,du skjønne milde>,og det fantes ikke så mye som en eneste smultring i en eneste kakeboks i hele bygda.

I ei lita stue aller øverst ibygda,like ved skaubrynet,gikk ei lita jente og tenkte og tenkte.Hu var bare fem år,og ellers så brukte hu å hoppe og danse og leke og ha det moro,men nå gikk hu bare og tenkte.Hu gikk inn i skauen og sto og så på de små granbuskene.
-Det er noe vi har glømt nå igjen,sa den vesle jenta til seg sjøl,-det er noe med ei lita gran,men jeg husker ikke hva det er.

Så gikk jenta inn i stua og fant ei saks og litt gråpapir.-Det er noe med ei saks også,tenkte jenta,-men jeg kan ikke huske hva det er.
Så gikk jenta på låven,og der fikk hun se et kornband som far hennes hadde hengt høgt under en takbjelke så musa ikke skulle få tak i det.
-Det er noe med dette kornbandet også,tenkte jenta,og så sto hu der og så seg omkring,og så fikk hu se den lange stanga som de brukte å ha juleneket på.
Og da husket den vesle jenta at det snart var jul!

-Å,det er jo lille julaften,det er jo lille julaften,ropte jenta og sprang inn for å fortelle det til mor og far,men de var ikke inne.-Å,åssen skal jeg få sagt fra til alle i hele bygda at det snart er jula?Åssen skal jeg få sagt fra til alle i hele bygda at det er lille julaften? sa jenta.
Hu prøvde ta den høge stanga og sette juleneket i toppen på den,men det greide hu ikke.Men så skjønte hu hva hu skulle gjøre!
Flaggstanga!Hu skulle heise opp juleneket i flaggstanga!

Og det greide hu,og å fort veslejenta hadde gjort det,fløy en liten meis fra den øverste greina på den høgste grana så snøen raste nedover stammen.
-Hvor skal du,hvor skal du?kvitret de andre meisene som satt og halvsov innimellom greinene.
-Det er jul,det er jul,veslejenta har satt opp julenek!
-Vi blir med,vi blir med, sang de andre meisene og fløy avsted.
-Hvor skal dere hen,hvor skal dere hen? ropte spurvene som satt på telefontrådene.
-Det er jul,det er jul,veslejenta har satt opp julenek!sang meisene.
-Vi blir med,vi blir med, sang spurvene og startet på likt ifra telefontrådene så alle telefondamene fikk dotter i ørene.
Og akkurat da lettet alle dompapene fra nypebuskene i hagen.

Damene på telefonsentralen sprang bort til vinduet for å se hvor fuglene skulle,og da så de juleneket i flaggstanga.
Og damene til å ringe rundt i hele bygda og fortelle at de hadde glømt at det snart var jul.
Og folk til å bake og koke og steike,noen gjorde reint i huset,og noen hengte opp reine gardiner…og noen gikk ut i skauen og fant juletre…og noen pakket inn julegavene som de hadde gjømt unna før de begynte å glømme,og noen hengte opp julestjerner i vinduene…

Tilslutt klatret alle sammen i hele bygda opp i ei kjempediger balje som snekker’n hadde lagd mens de andre pyntet og gjorde i stand til jul,og så badet de alle på en gang…
Og akkurat da de var ferdige og hadde fått på seg reine klær, og mora til veslejenta i stua øverst i bygda sto og knyttet ei rød sløyfe i håret på henne…

AKKURAT DA RINGTE KIRKEKLOKKENE, OG SÅ VAR DET JUL.

Cian, og de andre barna, fikk servert nystekte pepperkaker og kakao, etter at nissemor var ferdig med fortellingen. Så satt de alle der og pratet om fortellingen. Tenk å være så glemsk, da. Lille Jens fortalte at han glemte å gå på do en gang. Og da tisset han i buksa. Lille Sara fortalte at hun av og til glemte å pusse tennene på kvelden. Og da hadde mammaen sagt at det kunne bli hull. Så det måtte hun ikke glemme.

Cian prøvde å huske om han hadde glemt noe, men han hadde glemt det også. Så han kom ikke på noe i farta.

Nissemor tente tre lys i advensstaken i dag. Ja, for det var jo tredje søndag i advent. Så nå var det adventskos med pepperkaker og kakao. Cian fortalte at vi brukte det hjemme også, men vi drakk gløgg til kakene. Han likte ikke gløgg, det var mye bedre med kakao, mente han.

Fortsettelsen følger i morgen, så heng på🐾

Da var det den tiden på året igjen. Den store julebordsesongen. Og vi må jo selvfølgelig også ha julebord. Dette er det tredje året med julebord for Toms matprat. I år er det jo ikke bare Toms matprat. Det er også Dale Catering AS. Det er jo jaggu også oss😊Så da er det Tomsmatprat.blogg.no, Tomsmatprat.no og Dale Catering AS på dette julebordet🎅🏼Men vi er fortsatt bare to. Hele pakkeavdelingen på en person, og sjefen sjøl. Cian er på Nordpolen som dere vet. Han hjelper nissen der oppe, som mange av dere leser hver dag i julekalenderen hans.
Det viktigste før kvelden, var å utstyre oss med pakkelapper. Sånn i tilfelle en av oss rotet oss bort i mørke. Ja, det kan fort bli litt mørkt på slike kvelder.

Årets julebord er litt annerledes. Vi skal ikke lage mat selv, og ikke spise hjemme. Vi skal ha starten av julebordet på Heksas kjøkken i Lunde. Vi har jo både spist der før, og vært på konsert der. Litt dårlige minner etter den siste kvelden der, da vi endte opp med korona begge to. Satser på at dette blir en koronafri feiring🤞🏻Jeg har sikret meg både majonesespray og omega-drikk, sånn i tilfelle rottefelle

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Etter vi har spist og kost oss litt der, reiser vi hjem. Og fortsetter julebordet der, i trygge omgivelser.

På dagen fredag, måtte vi først til Bø. Det må jo handles litt til julebordet. Er begrenset hvor langt vi kommer på bare luft og kjærlighet.

Så da kan julebordet starte

Før vi dro hjemmefra skulle den ansatte få litt gaver. Før bryllupet i mars, ønsket hun seg spa. Og hun fikk spa skal jeg si dere. Hun fikk spa ganske mye. Jeg har lagt ved et bilde fra den gangen👇🏼Så ser dere hvor fornøyd hun var🫣

Jeg går ikke i samme fella en gang til. Håper hun ikke blir skuffa denne gangen😊Jeg tok en tur innom Biltema, og kjøpte to skuffer😊

Hun blir nok ikke skuffa av de…eller? Nå kan hun både skuffe og spa🥰 Ja, vi trengte de da. Så var en fin anledning å gi de til henne. Må jo holde det åpent fram til kjellerdøra. Posten skal fram som det heter.

Hun fikk noe mere da. Jeg hadde lagd en musikk tape til henne. Passer fint til pakkeavdelingen.

Hun fikk også litt til. Må jo sette pris på den ansatte i pakkeavdelingen. Hun har jo gjort en fantastisk jobb. Takket være henne (pluss svigermor og eldstejenta) så har dere fått bøkene deres. Så da vanket det litt blomster og et lite kjede til håndleddet.

Etterpå gikk turen til Heksas kjøkken. Vi hadde egen privatsjåfør for anledningen. Det er litt for langt å gå dit. Svigermor både kjørte og hentet oss.

Vel framme hos Heksas kjøkken var det bare å gå inn. Det var pyntet fint til jul hos heksa.

Halvor tok oss i mot i gangen, og heksa selv sto på kjøkkenet. Hun fortalte at hun var litt nervøs for å lage mat til meg. Det har hun da ingen grunn til å være. Jeg er da bare et vanlig menneske som spiser det meste.

Ja, hun har lagd mat til oss før. Den ser du på bildene under her

Denne gangen fikk vi servert julemiddag. Lokalt pinnekjøtt fra Ulefoss og Lillejordet

Det trur jeg er det beste pinnekjøttet vi noen sinne har spist. Maten var fantastisk den. Har en liten mistanke om at heksa kokte i stykker mandelpoteten, og det da ble mos i stede for. Det gjorde uansett ingenting. Vi overspiste som vanlig vi. Hadde ikke plass til en liten bit til engang. Atmosfæren var deilig hos Heksas kjøkken denne kvelden. Vi koste oss skikkelig.

Det gjorde nissefar også, helt til han ble overkjørt. Det satte en demper på kvelden for han.

Etter at pinnekjøttet hadde beveget seg litt lengre ned i magen, var det tid for dessert. Hadde vi plass til den tru? Jepp, var svaret. Den forsvant meget fort. En smellgod Tiramisu var det.

Som takk for den nydelige maten og drikke. Så fikk de en signert kokebok fra oss.

Man blir jo litt yr på slike julebord. Så det var best å ringe etter sjåføren vår.

Vel hjemme var det rett ut av dressen. Kan jo ikke kose seg med dress på. Nå kunne julebordet for alvor starte.

Julemusikken runget ut av lille høytaleren på bordet. Stemningen økte i takt med musikken der vi sang og koste oss. Det ble fortere litt sterkere varer i glassene. Og det økte jo igjen stemningen ganske så høyt.

Man har det jo ikke mer moro enn man lager selv, ikke sant?

Selv om Cian er på Nordpolen for tiden. Så var han med oss i tankene. Ja, tanken var så høy at det var som å se han der. Sikkert siden vi savner han sånn.

Heidi sang av full hals hun. Julemusikken var vi lei av, så den forsvant fort fra spillelisten. Så nå var det den ene gamle slageren etter den andre.

Nissemor og far var også med på festen. De storkoste seg skikkelig de også.

Det var heldigvis ingen som ropte etter elgen denne kvelden. Det var egentlig litt rart.

Så mange sprell ble det ikke på dette julebordet. Etter en søvnløs natt natten før. Og en laaaang dag på fredagen. Så sovnet sjefen på sofaen klokken 23

Da syns den ansatte at det var gøy å ta bilder. Og selvfølgelig med sjefens telefon. Skal tru jeg lurte da jeg så disse i morrest.

Hun hadde så lagt seg ved min side for å synge til meg i mens jeg sov. Noe som endte med at hun sovnet selv også. Vi våknet klokken 2 og kom oss inn i senga. Der vi våknet med alle klærne på dagen etter. Så der var heldigvis ikke noe #meetoo greier på gang. Både sjefen og den ansatte holdt seg i skinnet. Vil jo ikke ha noe søksmål etter julebordet.

Det var i hvert fall en kjempehyggelig kveld. Nå er det bare å vente på regningen fra Heksa🧙🏻‍♀️

Takk for at dere ble med på julebordet vårt.

Da Cian mistet hørselen for litt siden, så ble de andre sansene veldig forsterket. Også sansen for julenissen. Og det har ført han ut på nye eventyr. Eventyr han kun kunne drømt om🦮🐾

Siden Cian ikke kan skrive, så måtte far i huset skrive det guttungen opplevde.

Velkommen til Cians julefortelling i 24 deler.

Gikk du glipp av gårsdagens del, da kan du lese den HER

Del 16

Da var det lørdag og godteridagen på Nordpolen. Cian regnet i hvert fall med det, for sånn var det hjemme. Lørdager er godteridag. Det var vel mer slik når barna var mindre, nå spiser de jo godteri rett som det er. Cian ser titt og ofte at mamma har slike snacksidents. Det kan være hvilken som helst dag i uken. Ja, han får jo også litt kos på kveldene hjemme. Kalveører er Cians glede. De smaker godt og han får gnagd litt, som igjen er bra for tenna.

Nei, godteri fikk han tenke på senere. Nå var det en ny dag som ventet først. Nå var det bare en uke til de måtte være klare. Treningen hadde gått veldig bra. De var så forberedt som de kunne bli. Litt finpussing på flyving, landing og letting hadde de innimellom. Ja, det måtte sitte som et skudd innen 23. desember

Cian var innom pakkeavdelingen i nissebyen. Han var nysgjerrig på om de var i rute. Han lurte på om han kunne hjelpe til med noe. Og det fikk han selvfølgelig. De trengte alltid noen flere poter til å hjelpe.

Cian fikk pakke inn gaver i gavepapir. Han hadde sett mamma gjøre dette flere ganger, så han skulle vel klare det. Han startet med mobiltelefoner, for de var små. Så kunne han prøve seg litt fram. Det gikk veldig fint å få på papir, men tape var litt vanskeligere. Den satte seg bare fast i pelsen hans. Etter en stund hadde han en hel rull med tape til sammen i pelsen. «Se, jeg har pyntet meg til jul» sa han. Da lo alle de andre pakkalvene. Han fikk til slutt pakket inn alle telefonene, og nå hadde han ingenting å tape. Så han gikk til neste stasjon, her skulle man ha pakkebånd på alle pakkene.

Her fikk han krølle pakkebåndene med en saks. Det syntes han var veldig gøy, for det lagde slik en artig lyd. Han hjalp også til med en pote når båndene skulle knytes. Akkurat som pappa gjorde hjemme. Ja, for fingeren til menn har denne viktige jobben når julegaver skal pakkes. Det er en veldig viktig jobb, sier alltid pappa.

I enden av denne benken, satt det flere alver som skrev navn på pakkelapper. Det fikk også Cian være med på. De hadde en laaaaaang liste med navn på en rull. Cian fikk prøve å skrive på en lapp. Her skulle det stå Til Emma Fra Julenissen. Cian prøvde å etterligne bokstavene som sto på listen. Han syns det var litt vanskelig. Han hadde jo aldri lært å skrive. Ikke med gult i snøen engang. Bokstavene lignet egentlig ikke. Han fikk skrevet Ema da, men det ble jo litt feil. Så han prøvde igjen, og denne gangen klarte han det. For hver lapp han skrev gikk det fortere og fortere. Det var bare å holde tungen rett i munnen, så gikk det bra.

Da kvelden kom, ruslet Cian tilbake til storstuen. Der satt julenissen og nissemor. De så på Cian, så begynte de å le. Ho-Ho-Ho kom det fra de begge. Julenissen slo seg på låret, så lo han enda mer. Ja, for han slo seg selv litt for hardt. De sa til Cian at han måtte se seg i speilet. Og Cian gikk bort til et stort speil på veggen der. Da måtte han le litt selv også. Han var full av tape, pakkebånd, og i pannen hang der en lapp det sto Til Ema på. Nissemor hjalp til med å fjerne tapen. Det lugget litt i pelsen, da hun dro løs tapen, men det gikk fint.

Etterpå fikk Cian nystekte sandkaker og et et stort glass melk. Så sovnet han i en krøll foran den varme peisen i storstua. For en flott dag det hadde vært.

Fortsettelsen følger i morgen, så heng på🐾