Da Cian mistet hørselen for litt siden, så ble de andre sansene veldig forsterket. Også sansen for julenissen. Og det har ført han ut på nye eventyr. Eventyr han kun kunne drømt om🦮🐾

Siden Cian ikke kan skrive, så måtte far i huset skrive det guttungen opplevde.

Velkommen til Cians julefortelling i 24 deler. Siden det er julaften i dag, så skal dere få linker til alle de 23 lukene som har vært i desember. Så har du gått glipp av noen luker, så kan du lese de i linkene. Til slutt kommer dagens fortelling.  Hvordan trur dere dette går?

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

(P.S: Denne julefortellingen er ikke helt korrekt, siden store deler av verden feirer jul den 25 desember)

Her kommer linkene til de første 23 dagene🐾

1 desember

2 desember

3 desember

4 desember

5 desember

6 desember

7 desember

8 desember

9 desember

10 desember

11 desember

12 desember

13 desember

14 desember

15 desember

16 desember

17 desember

18 desember

19 desember

20 desember

21 desember

22 desember

23 desember

24.desember

Julenissen, Cian og reinsdyra hadde nå levert julegaver i over 12 timer. Klokken var over ett på natten, og det var 24.desember mange plasser. Også her hjemme i Norge. Det er selveste julaften, dere. De hadde enda mange timer igjen. Ja, for det var ikke julaften alle plasser enda.

De skulle ikke innom vår gård dette året, for der var ingen barn denne julen. Kun voksne hjemme der, og de ordner jo gavene selv.

Ferden fortsatte vestover og vestover. Det var mange, mange barn som enda ikke hadde fått gaver. Sleden suste over himmelen som et grønt lyn. Ja, for det var snuten til Cian som lagde det grønne lyset. I det fjerne kunne man høre bjeller og en stemme som ropte Ho-Ho-Ho, men bare om man hørte godt etter.

Etter mange timer til, leverte de den siste gaven. Sekken til julenissen var nå tom. Alle barn i verden hadde fått gavene sine. Så nå returnerte sleden mot Nordpolen igjen. Jubelen sto i taket, da de svingte inn over nissebyen. Alvene kastet luene i lufta og klappet og danset. De hadde klart å fullføre enda en vellykket jul. Så måtte de lete etter luene sine igjen. For nå lå det jo tusenvis av luer på bakken.

Julenissen fikk en stor varm klem av nissemor. Så gikk han bort til reinsdyra og gav de en stor klem. Og takket for en fantastisk innsats. Så gikk han bort til Cian. Satte seg ned på huk ved hans side, og gav han en stoooor klem. «Tusen takk for at du reddet julen» sa han til Cian. Og så spurte han Cian om han hadde lyst å dra hjem til mamma og pappa. Og det hadde han selvfølgelig lyst til. Han hadde vært borte i 24 dager. Mamma og pappa savnet han nok, og han savnet dem veldig mye.

Cian tok farvel med alle sammen i nissebyen. Han hadde hatt et fantastisk opphold der. Til slutt gav han en stor klem til Rudolf. «Takk for at du stolte på meg» sa han til Rudolf.

»Da er det en tur til med sleden» sa julenissen. Og de fløy avgårde mot Norge og gården vår. Nordlyset danset på himmelen over dem. Stjernene var så klare denne ettermiddagen.

Hjemme på gården hadde vi akkurat spist pinnekjøtt. Pappa klappet seg på magen….off, nå har jeg overspist igjen. Ja, det var det Cian regnet med at jeg sa. Og han tok nok ikke helt feil der. Han kjenner pappaen sin godt.

Vi hørte bjeller på utsiden av huset. Vi sprang i vinduet og så ut. Der landet julenissen sin slede på åkeren nedenfor huset. Vi så et grønt lys foran, og med briller på klarte vi å se at det var Cian. Julenissen reiste seg opp i sleden og vinket opp til oss. Vi hørte masse bjeffing og så Cian kom løpende opp mot huset. Vi gikk ut på trappen og tok han i mot. Han hoppet på oss, så vi falt bakover. Slikket oss i ansiktet og ørene. Han var så glad for å komme hjem. Vi spurte hvordan han hadde hatt det, og han hørte oss. Gutten vår hadde fått hørselen tilbake. Det var jo hans store juleønske.

Cian forsvant inn i stua, så inn på kjøkkenet. Her lukter det sau, tenkte Cian. Hvor er den? Jeg er glad i saus. Ja, for Cian blir litt vill når han kjenner lukten av lam/saus til middag.

Det var på tide å åpne gavene, men den største gaven vi kunne få lå nå og sov i sofaen. Gutten vår var sliten nå, men trygt hjemme hos mor og far igjen.

Ha en riktig god jul alle sammen🐾

Kalenderen viser 23 desember og det er lillejulaften. Det er kun en dag igjen til julaften. Noen som gleder seg? Jepp, jeg gjør. For jeg elsker jul

🎁🎄🧑🏼‍🎄🎅🏼🎄🎁

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Lillejulaften er jo også en fin dag. De siste tingene skal fikses. Ja, jeg må straks i skogen for å fange et tre. Det er 16 minus ute, så ser ikke fram til det. I fjor var det dårlig med trær å finne. Altså fine mindre trær som passer bra i stua. I år er det kun Kokkefruen og jeg hjemme. Så om jeg ikke finner et stort tre, så går det helt fint🎄Jeg fanger det jeg finner…med lasso ja. Det er jo helt vilt🎄og frittstående. Vi er jo sent ute med det meste i år, men sånn er det av og til.

Må også en tur på Kiwi i dag. Det må jo hamstres til jul. Ingenting gir mer julestemning enn en travel dag på butikken. Og hamstring er vi jo utrolig flinke til her i landet. Så da kan jeg nynne julesanger, bare for å irritere alle som stresser rundt på butikken.

Treet skal pyntes i dag. Og det er jo alltid spennende. Blir som regel litt krangling mellom ungdommen, og det ender opp med at en av de blir sur. Så stopper pyntingen opp. Kan vel si at det er en tradisjon det også. Og tradisjoner er viktig. 

På ettermiddagen skal vi over på nabogården. Det er også en tradisjon. Da samles begge gårder i Eldhuset hos de. Med fyr i peisen, grøt i skåla og gløgg i koppen. En skikkelig koselig sammenkomst. Så skal vi alle inn på låven med grøt til nissen. Det er høydepunktet for alle barna. Og nissen er jo selvfølgelig inne på låven en plass. Og alle må være stille, så vi ikke forstyrrer nissen.

Så er det hjem etterpå. Jentene skal til faren på kvelden. Så da blir vi alene fram til 29 desember. Kvelden før kvelden, og grevinnen er jo høydepunktet på tv for kvelden.
Pakker skal klemmes og ristes på…hmm…hva er inni denne tru🤔Nei da, har sluttet med det😂
Og så må jeg huske å putte pinnekjøtt i vann. Vil gjerne ha det i 16-17 timer i vann.

Dette blir nok en fin jul, selv om oppladningen ikke har vært optimal. Uken har vært preget av sykdom. Fikk heldigvis handlet alt av gaver i går. Med hjelp fra snille svigermor🥰Hun kjørte rundt halve Grenland, så vi fikk handlet og levert gaver til familie.

Det skal bli godt å slappe av litt i julen. Ikke så mye aktivitet i nettbutikken nå, men det kommer vel et salg i romjulen. Det må man jo ha skjønner dere.
I går kveld fikk jeg også invitasjon til Vixen utdelingen i Oslo. Det er i starten av februar. Blir jo gøy å treffe masse kjente influensere da. Jeg kan fly litt under radaren, for er nok ikke mange som vet hvem jeg er der.
Får jo ikke noe pris, men får i hvert fall rød løper, tapas, prisutdeling og after-party. Så nå er hotell booket for den helgen. Koselig med en tur for Kokkefruen og meg, selv om hun ikke får være med på selve Vixen utdelingen. 

I går kveld rundet Facebook-siden min 37 000 følgere. Kryper opp mot 40 000. Så tusen takk til alle dere følgere.

Jeg håper dere alle finner julefreden og julestemningen. Nei, den ligger nok ikke i postkassen. Du må nok lete litt innvendig.

Håper dere får kost dere skikkelig i jula, uansett om dere er alene eller sammen med andre. Noen trives best alene, og noen trives best sammen med familien. Vi er alle forskjellig på det området.

Jeg og resten av kokkefamilien ønsker dere alle sammen en riktig god jul

🎅🏼🥰🎄❤️

Julehøytiden forbindes med samhold, glede og gode øyeblikk ❤️

Ikke alle har det slik.
Høytiden kan oppleves som spesielt vanskelig og ensom for mange.

Her er kontaktinformasjon til mange som kan hjelpe deg eller andre ❤️

Telefon:
Politi (nødhjelp) 112
Akutt selvmordsfare (nødhjelp) 113
Landsdekkende legevakt 116 117
Mental helses hjelpetelefon 116 123
Alarmtelefonen for barn og unge 116 111
Vold- og overgrepslinjen 116 006
Kirkens SOS (krisetelefon) 224 00 040
Anonyme alkoholikere 911 77 770

Chat:
snakkommobbing.no (barn og unge)
116111.no (barn og unge)
sidetmedord.no
soschat.no
korspaahalsen.rodekors.no

Da Cian mistet hørselen for litt siden, så ble de andre sansene veldig forsterket. Også sansen for julenissen. Og det har ført han ut på nye eventyr. Eventyr han kun kunne drømt om🦮🐾

Siden Cian ikke kan skrive, så måtte far i huset skrive det guttungen opplevde.

Velkommen til Cians julefortelling i 24 deler.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Gikk du glipp av luke 22, da kan du lese den HER

Del 23

Da var det 23.desember i nissebyen. Den travleste dagen i året. Det er i dag julenissen starter sin reise rundt verden. Og det er Cian, Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Cupid, Comet, Donner, Blitzen og ungreinen Bobby som skal dra sleden i år. Ja, Rudolf har jo knekt beinet sitt. Så da måtte det jo litt forandringer til i rekkene.

Det var en spesiell frokost i dag. Alle var litt nervøse, men også spente. For Cian og ungreinen Bobby, så var jo dette deres første rundtur. Cian gledet seg, selv om han var litt nervøs. Både han, reinsdyra og julenissen spiste frokostgrøten ved samme bord denne morgenen. Etter grøten fikk de også julekaker og kakao. De trengte masse næring før den lange reisen.

Sånn i tilfelle hadde også nissemor pakket masse kaker til de som nistemat. For hver jul er det satt ut litt mindre kaker og melk til nissen. Før i tiden var det kaker og melk i nesten alle hus de kom til. Dette er nok en tradisjon som er i ferd med å forsvinne. De ble sittende og prate om turen utover morgenen. Ja, de satt så lenge at plutselig var det tid for litt lunsj. Og da ble det litt flere kaker. Etter lunsjen gikk Cian, Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Cupid, Comet, Donner, Blitzen og ungreinen Bobby ut på gårdsplassen. Der sto sleden klar. Den nydelige røde sleden med gullstriper på sidene. Oppi sleden sto det en kjempestor sekk med gaver. Og jaggu satt ikke Rudolf der også. Han skulle være med på turen. Det var jo ikke jul uten Rudolf. Han skulle sitte bak sammen med julenissen. Moralsk støtte er viktig på en slik viktig reise. Cian følte seg litt tryggere når Rudolf skulle være med.

Låvealvene satte Cian, Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Cupid, Comet, Donner, Blitzen og ungreinen Bobby fast foran sleden. De fikk også bjeller på seg. Man merket spenningen i rekkene. Det var nesten som på første skoledag, der de sto. Nissemor gav julenissen en nystrøket nissedrakt. Han fikk på seg sko, lue og votter. Så satte han seg bak i sleden sammen med Rudolf. Klokken nærmet seg avgang. For dere skjønner det, at når klokken er for eksempel 13 i Norge, så er det midnatt i stillehavsstaten Kiribati. Ja, så mange timers forskjell er det. Og etter det er det Australia, Taipei, Shanghai, Kuala Lumpur, Bangkok og alle andre plasser på den siden av verden. Tiden flytter seg fra øst til vest. Sist ut er USAs ytre øyer, de ubebodde Baker Island og Howland Island. Og det er 13 timer etter oss i Norge.

Nissemor klatret halvveis opp i sleden, og gav nissefar et stort kyss midt på truten. Hun ønsket alle en riktig god tur. Alle i hele nissebyen var samlet for å ta farvel, selv om de ville være tilbake om et døgn. Dette er det de har jobbet i 364 dager for.

Julenissen reiste seg opp i sleden. Tok av seg luen sin. Og nedi lue hentet han fram litt flyvestøv, eller pulver da. Så blåste han det over Cian, Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Cupid, Comet, Donner, Blitzen og ungreinen Bobby foran sleden. Snuten til Cian lyste opp i den nydeligste grønnfarge. Nå fikk Cian en stor klump i magen. En blanding av glede, frykt og nervøsitet på en gang, eller måtte han kanskje bare på do? Det raslet i bjellene som var festet på dem alle. Nissen gav sitt klarsignal til Cian. Cian senket hode, så spant han tre ganger med venstre forlapp i snøen. Så skøyt han fart framover og de andre reinsdyra og sleden var på slep. Ja, det gikk så fort at nissen måtte holde fast på lua si. I det de fløy opp i lufta kunne man høre bjellene på Cian og reinsdyra. Ho-Ho-Ho hørte man bak fra sleden. Da var den eventyrlige reisen i gang. Og på et blunk var de framme ved første hus. Tenk om flyene kunne vært like raske. Da kunne man reist til syden eller Nord-Norge på et blunk fra Oslo.

Cian, Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Cupid, Comet, Donner, Blitzen og ungreinen Bobby klarte landingen perfekt på første hustak. Julenissen hoppet raskt ned i pipen med gavene. Så var han like rask oppe igjen. Tyggende på en liten sjokoladekjeks, og med en stor melkebart. Så lettet de fra taket og landet på et nytt. Slik fortsatte de gjennom hele ettermiddagen og kvelden. By etter by, plass etter plass. Og innimellom tok de seg litt tid til kaker og kakao, men ikke mye tid. For de hadde det veldig travelt.

Fortsettelsen følger i morgen, så heng på🐾

Ja, julen er her og med den følger selvfølgelig julefilmer. Og her er det mange å velge mellom. Både gamle og nye, men jeg syns de gamle er best. Det lages ikke like gode og morsomme julefilmer lengre. Det er i hvert fall min mening. Har du en julefilm favoritt?

Her skal du få noen gode forslag til julefilmer. Kanskje du finner en du har lyst å se denne julen, eller kanskje alle.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Love Actually

Filmen som har alt: julestemning, gode skuespillere, forskjellige interessante historier, humor, kjærlighet, fin musikk – og et av de mest rørende øyeblikkene i filmhistorien med Emma Thompsons karakter. Denne klassikeren har forhåpentligvis de fleste sett, men heldigvis blir den jo bare bedre og bedre hver gang man ser den.

The Holiday

Denne herlige julefilmen følger to kvinner i hvert sitt land, som midt i julestria bestemmer seg for å oppleve en litt annerledes jul. Dermed flytter de inn i hverandres hjem over julen, og her møter de hver sin lokale fyr…

For dem som kanskje har begynt å omtrent kunne “Love Actually” utenat, kan denne være en fin erstatter. Dette er en sikkelig feel-good film om å følge hjertet sitt.

Da Cian mistet hørselen for litt siden, så ble de andre sansene veldig forsterket. Også sansen for julenissen. Og det har ført han ut på nye eventyr. Eventyr han kun kunne drømt om🦮🐾

Siden Cian ikke kan skrive, så måtte far i huset skrive det guttungen opplevde.

Velkommen til Cians julefortelling i 24 deler.

Gikk du glipp av nummer 21, da kan du lese den HER

Del 22

Da var det 22.desember på Nordpolen. Det var nå siste innspurt for både julenissen, alver og reinsdyr. I morgen skal alt være klart for ferden rundt verden. Ja, for de starter ikke den 24.desember. Det er forskjellige tidssoner i verden. Noen plasser ligger for eksempel langt foran Norge. Når det er natt i Norge, så er det dag på den andre siden av verden. Så har vi noen land som ligger 7-8 timer etter Norge. Så derfor starter ferden med sleden på dagen i morgen. Og det er ikke mange timene til.

Pakkalvene jobbet på spreng med å fylle sekken til nissen med gaver. Tenk at alle gavene får plass i den ene sekken. Det er en stor sekk ja, men det er også millioner av gaver. Julenissen leste gjennom ønskelisten en siste gang. Han måtte være sikker på at alle på listen hadde fått gavene pakket i sekken. Og det hadde de, så nå var alt pakket og klart.

Cian og reinsdyra var samlet en siste rolig kveld, før de skulle ut i verden. Litt hvile var viktig denne kvelden. Den unge reinen Bobby ville fortelle juleevangeliet sa han. Ja, ja…tenkte de andre. Det må han jo få lov til. Alle de andre var jo godt voksne. Så de var spent på hva denne unggutten hadde lært. Så startet han:

Det skjedde for dritlenge siden at det gikk ut en befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle joine en gruppe: «Vi som vil skrives inn i manntall.» Dette skjedde mens Kvirinius var helt sjef i Syria, og gruppa fikk drøyt mange likes.

Josef traska fra byen Nasaret i Galilea, opp til Judea, til Davids by Betlehem, for å signe manntallet sammen med Maria, dama hans, som hadde boller i ommen. Og mens de var der, hevet bollene, for å si det sånn, og Maria leverte varene. Hu pakka kidden inn i noe tøy, og la’n i ei krybbe, for det var ikke plass til dem i herberget.

Det var noen gjetere som var ute i natta og passa på sheepsa sine. Med ett var Herrens engler F2F, og Herrens diggbarhet lyste. Gjeterne bare: «OMG! WTF!»

Og engelen bare: «Slapp av, noobs! Jeg kommer med en tweet om glede, en glede for hele folket: #Frelser #Kristus #jomfrufødsel … og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne en kid som er innpakka i noe tøy og ligger i ei krybbe.»

Så kom engelens followers, en himmelsk hærskare, som ga masse kudos til Gud og retweeta: «#Frelser #Kristus, og #ffnor Gud og fred på Jorden blant mennesker som har Guds velbehag.»

Da englene hadde tatt kvelden, sa gjeterne til hverandre: «La oss stikke inn til Betlehem for å sjekke trøkket.» Og der fant de Maria og Josef og den lille kidden som læxan i krybba. Da oppretta de en ny gruppe: «Vi som har sett Jesus Kristus, Guds sønn.» Folk bare: «Saklig, LOL.»Gruppa fikk ikke så mange likes, for å si det sånn, men det var bare i starten, for seinere i livet fikk Jesus sinnssykt mange followers.

Og Maria bare: «#DenFølelsen»

Og gjeterne bare: «Serr? Konge, ass!»

De andre lo så de holdt på å tisse på seg. Nå følte de seg skikkelig gamle «ass»

Cian spurte Bobby hvor han hadde lært dette. For det var vel ikke helt sånn originalen var. Bobby fortalte at det hadde han lært av Victor Skimmeland på nett. Cian lurte på om det var fiskenett eller handlenett…..den var dårlig svarte Bobby. Cian syntes talemåten til Bobby var akkurat som sine søsken hjemme i Norge. For de snakket akkurat sånn. Og pappa kom alltid med slik dårlig humor og spørsmål til de. Cian lo litt for seg selv. Han savnet alle de hjemme. Mina, Mathias, Hannah, mamma og pappa. Det skulle bli godt å komme hjem igjen snart.

Resten av kvelden spilte de kort, brettspill og gjorde narr av unggutten Bobby. Han kom med så mange rare ting som han hadde lært på TikTok. Ja, for alt ungdommen lærer på TikTok, må jo være sant…ikke sant?

Fortsettelsen følger i morgen, så heng på🐾

Jeg fikk tilsendt en liten julefortelling fra Kent Johnsen🎅🏼🎄

Hei 🙂
Jeg har skrevet en liten historie om trollene som prøver å stjele kokeboken din og oppskriftene 🙂
Du må gjerne bruke den om du ønsker, men da vil jeg at du opplyser at jeg har skrevet den 🙂

Det var en gang en mann ved navn Tom som hadde en lidenskap for matlaging. Han hadde nylig fullført sin nye kokebok, fylt med de mest utsøkte oppskriftene han noen gang hadde laget. Men det var ikke bare menneskene som var interessert i Toms kulinariske kunst. Trollene i skogen hadde også fått nyss om Toms nye kokebok.

En kald vinternatt, mens Tom lå dypt i søvn, begynte trollene sin snikende jakt på kokeboken. De krøp ut fra skogen, over det frostdekte gresset, og inn i Toms hus. Men det de ikke visste, var at Toms katt, en skarp og oppmerksom skapning, var våken.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Katten, som het Whiskers, la merke til de skyggelignende figurene som snudde opp ned på kjøkkenet. Med et bestemt blikk og lydløse skritt, begynte Whiskers jakten på trollene. Hun hoppet fra skygge til skygge, stille som en hvisking, mens hun fulgte etter trollene.

Trollene, uvitende om den lure katten, fortsatte sin søken etter kokeboken. De lette i skuffer og skap, under bord og stoler, men kokeboken var ingen steder å finne. Til slutt, akkurat da de skulle gi opp, fikk de øye på en bok som lå på toppen av kjøleskapet. “Det må være den!” hvisket det største trollet.

Men akkurat da de skulle strekke seg etter boken, hoppet Whiskers fram fra skyggene. Med et høyt mjau sendte hun trollene tumlende bakover i overraskelse. De snublet og falt over hverandre i et forsøk på å komme seg unna, og i kaoset som fulgte, klarte Whiskers å jage dem ut av huset.

Da Tom våknet neste morgen, fant han kjøkkenet i uorden, men kokeboken trygt på plass. Han klødde Whiskers bak øret og takket henne for å ha beskyttet hans dyrebare oppskrifter. Og fra den dagen av, holdt trollene seg langt unna Toms hus, vel vitende om den modige katten som voktet det. Og slik endte eventyret om trollene, kokeboken, og den modige katten Whiskers.

De siste dagene har sykdom herjet i heimen. Mandag våknet jeg med feber, hoste, snørr og tårer.
Da Kokkefruen og jentene også ble syke. (Jentene kom syke hit på mandags ettermiddag) Måtte jeg bare skyve alt til side. Så da jobbet jeg bare på. Brukte et par dager på å utvide kjelleren. Flyttet kontor og lagde større plass til nettbutikk og pakkeavdeling. Jeg tømte og ryddet fryser og kjøleskap i kjelleren. Flyttet de til et annet rom, og fylte de igjen. I går ryddet jeg huset og fikk pyntet til jul. Mangler kun treet nå. Det skulle jeg ut å finne i skogen i dag. Det snør som bare pokkern. Kommet 30 cm nå, og mer skal det komme.

Nå hangler også jeg litt igjen. Jeg har fått dyttet det vekk noen dager, men vet ikke om det går så mye lengre. Feber, hoste og hodepine..Nei, det har jeg absolutt ikke tid til nå.

Vi er på langt nær ferdig med julegavene. Gjenstår over halvparten, men vi kommer oss ikke til byen. Volvoen står enda på verksted. Venter på et partikkelfilter fra utlandet. For det vi hadde fått, var feil. Så da får jeg ikke kjørt for å fikse gaver heller. Vi skal jo også møte familie og bytte gaver på samme turen.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Jeg har kun lov å kjøre automat, svigermor sin bil er manuell. Så den må Heidi kjøre, men det går jo ikke når hun nesten ikke kan stå oppreist. Nå sover hun enda, så vet ikke hvordan formen hennes er i dag. Eldstejenta tok akkurat en koronatest. Den var negativ, men hun skal til legen etterpå. Både hun og den yngste har nesten ikke stemme igjen. De skal ikke være her i jula i år. De reiser til faren på kvelden den 23. Så om julen henger i en tynn tråd, så er det kun for Kokkefruen og meg.

Jeg har skrevet handleliste for julen. Så skal nok komme meg på butikken innen søndag. Men får vi handlet julegaver….det er det store spørsmålet. Eller blir dette året vi må bruke Vipps til alle sammen. Det er kjedelig gave, det vet jeg. Men kanskje bedre enn ingenting.

På en eller annen måte, så blir det jul uansett. Jeg skal i hvert fall prøve å holde meg på bena fram til jentene reiser. Så kan jeg heller ta influensa etter det😂

Nå ligger jeg på sofaen, prøver å motivere meg selv til å måke snø. 30 cm må bort rundt inngangspartiet. Det meste av gården tar svigerfar med traktoren, men ikke alle plasser han kommer til. Venter jeg lengre nå, så er det plutselig 50 cm før man vet ordet av det.

Vi får bare krysse fingrene for at Kokkefruen er frisk innen i morgen, så vi kommer oss til byen. Så krysser jeg fingrene for at jeg klarer å holde sykdom unna noen dager til. Da kan jeg i hvert fall ikke ligge her på sofaen. For da kjenner man på det. Nei, her må det bare jobbes på.

Korona og influensa herjer i hele Norge nå. Så er nok mange som får en slik jul i år.

God bedring til alle dere🥰🎄🎅🏼

Da Cian mistet hørselen for litt siden, så ble de andre sansene veldig forsterket. Også sansen for julenissen. Og det har ført han ut på nye eventyr. Eventyr han kun kunne drømt om🦮🐾

Siden Cian ikke kan skrive, så måtte far i huset skrive det guttungen opplevde.

Velkommen til Cians julefortelling i 24 deler.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Gikk du glipp av nummer 20 i går? Da kan du lese den HER

Del 21

Det var en ny dag i nissebyen på Nordpolen. Det hadde kommet veldig mye snø denne natten. Ja, opp mot en meter på noen timer. Snøryddealvene måtte tidlig i gang denne morgenen. Ja, for det var snø foran alle dører. Så ingen kom seg ut til frokost. Snøryddealvene hadde hoppet ut gjennom et vindu. Og de alvene er jo ikke så høye. Så de forsvant godt i en meter snø. På Nordpolen brukte de isbjørner med plog for å rydde snø. Og de dyttet og dyttet på snøen. Det var så mye snø, at dungen de samlet snø i ble 10 meter høy. Gleden for dette er stor hos de unge alvene. For da blir det både snøhuler, snøborger og kongen på haugen lek.

Det tok et par timer med snørydding, men til slutt kom alle seg ut fra husene sine. Og endelig kunne alle få seg frokost. Isbjørnene måtte nå slappe litt av. Det var meldt enda mer snø utover dagen. Så det ble nok mer snø de måtte dytte bort. Juletrealvene måtte ta en runde og riste i alle trærne. Ja, for alle trær med julepynt var nå fulle av snø. Så julepynten vistes ikke. Og hver gang de ristet i et tre, ble de fulle av snø. Det var snø inne i jakker og sko. Ja, til og med inne i øret på den ene juletrealven. Det ene etter det andre treet viste igjen fram julepynten sin.

Cian og de andre reinsdyra måtte også hjelpe til etter frokost. Nå var det så mye snø på alle hustakene i nissebyen, at det var fare for at de falt sammen. Cian, Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Cupid, Comet, Donner, Blitzen og ungreinen Bobby som var den nye sledereinen hjalp til på alle tak. Og det var litt moro. Det ble jo mye snø på bakken, når de dyttet ned snøen fra takene. Så da hoppet de ned i snøhaugene. Dasher forsvant så dypt den ene gangen, at han måtte ha hjelp for å komme seg løs. Ja, dette var en skikkelig snøfall-dag på Nordpolen. Sånn er det å bo i vinterland, der alt går an. Da må alle sammen hjelpe til.

Det beste med det hele, er at etterpå så får de alle servert nystekte julekaker i 7 slag. Og varm kakao. Og som dere kanskje husker, Cian er veldig glad i kakao. På Nordpolen er den lagd med magisk sjokolade, så hunder kan også drikke den.

Alle arbeiderne i nissebyen var samlet i storsalen. Julenissen måtte få en oversikt over hvor mye som gjensto å gjøre før jul. Alle julegaver var ferdig laget, men ikke alt var pakket og krympet enda. Og alle gaver måtte fylles i sekken til nissen. Den sekken blir så stor og tung, at den allerede må stå på sleden når den pakkes i. Så Cian og de andre reinsdyra måtte dra sleden inn i pakkeavdelingen. Det var det eneste som gjensto på Nordpolen. Når det så var unna vei, så måtte alle trå til med rydding og vasking av nissebyen. Ja, for det skulle være skinnende rent før den 24 desember.

Fortsettelsen følger i morgen, så heng på🐾

Skal mobiltelefon ligge på høyre eller venstre side av tallerken når du spiser?

Nei, den skal ikke ligge i nærheten av spisebordet. Den burde også stå på «ikke forstyrr» under hele måltidet.
Det er ekstremt dårlig bordskikk å ha telefonen på bordet når man spiser. Noen stirrer mer i skjermen enn på maten de spiser.

Mange tar kanskje en snap av maten før man spiser. Så legger man den i story, eller sender til venner. Og da tikker det inn meldinger tilbake. Telefoner vibrerer så mye på bordet, at bestikket skifter retning. Kullsyren forsvinner fra brusglasset eller ølen blir tam. Og mange skal selvfølgelig se på disse svarene, og kanskje svare tilbake igjen.

Hvis andre ting tar oppmerksomheten bort fra maten, er det lettere å spise for mye, fordi det er vanskeligere å merke når man er mett. Å være oppmerksom mens du spiser kan dermed bidra til vektreduksjon eller til at du unngår å gå opp i vekt. Spis derfor i ro og mak. Konsentrer deg om maten. Ta deg tid til å nyte og kjenne smaker og lukter, og ta gjerne pauser mens du spiser. Å spise langsommere er dessuten sunt for fordøyelsen, fordi det blir lettere å spise passelig mye, i stedet for å spise seg stappmett.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Det er synd mobilen skal ta så mye av vår tid. Måltider burde være en hellig tid. Gjør middagen mer spesiell gjennom å snakke sammen. Bruk gjerne tiden til å fortelle om dagen, og sørg for at alle får snakke om det de har opplevd. I en travel hverdag er det ekstra viktig at familien har slike fellesstunder, selv om dere kanskje bare rekker å spise ett måltid sammen i løpet av dagen. I helger og på fridager bør dere ta dere tid til å spise alle måltider sammen. Oppdag hvordan dette faktisk kan binde familien tettere sammen. Vi prøver på dette her i huset, men er ikke alltid så lett. Det ender med at det er Kokkefruen og jeg som babler mest.

Jeg ser selv både guttungen, jentene og Kokkefruen sitte på telefon i mens de spiser andre måltider. Vi har forbud med telefon under middager her i huset, men spiser de alene. Er telefon i den ene hånden og gaffelen i den andre. Så har du de to yngste da. Som bare er på snap. Jeg kan høre telefonene vibrere over hundre ganger i løpet av en middag. Den lyden gnager  seg langt inn i hjernebarken. Skrur de den av? NEI, det gjør de ALDRI!!!
Uansett hvor mange ganger jeg har mast om dette.

Når du er på besøk hos andre, er det enda viktigere å legge vekk mobilen, ikke bare når dere spiser, men helst det meste av tiden. Bruk tiden til å snakke med dem du besøker. Det samme gjelder selvsagt når du selv får besøk. Er du invitert til et måltid, bør du slå av mobilen mens dere spiser. Det burde være folkeskikk både unge og eldre skjønner. Og ikke minst burde respektere.

Man ser alt for ofte både i selskaper og på restauranter. At telefonen ligger rett ved tallerkenen. Det er en ting å ta et bilde av maten, selskapet eller kjæresten under middagen. Da burde man spørre høflig først om dette er greit. Ta bilde og legge telefonen vekk med en gang. Det haster ikke så mye at du må legge det ut i sosialemedier akkurat det sekundet. Dette kan vente til etter måltidet.

Dette er noe vi alle burde bli flinkere på. Og det er viktig at foreldre setter et godt eksempel for sine barn. Slik at de lærer at mobiltelefon ikke har noe ved spisebordet å gjøre. Dette er dårlig bordskikk.

Hvordan er det i din familie? Har dere mobilforbud under måltider?