Pepperkaker er godt i seg selv, men er enkelt å forandre de til noe mer. Og det har jeg gjort her.
Du kan bruke marshmallow på boks slik jeg har gjort her, du kan bruke hele marshmallows imellom og smelte de litt i ovn. Og du kan også lage de med iskrem imellom. Sjokoladeis passer perfekt til dette. Da kan du lage de på forhånd og ha de i fryseboksen fram til du skal servere.
Her har jeg brukt kjøpe pepperkaker. Du kan selvfølgelig bruke hjemmelaget også.
Først skriver jeg på pepperkakene som skal på toppen slik at glasuren får stivne litt. Skriv f.eks: jul, god jul eller tegne noe.
Så har jeg tatt pepperkake underdeler, de har jeg smurt på med marshmallows karamell. Her får du også med jordbærsmak eller vanlig. Jeg syns karamell passer best til denne snacksen. Jeg kjøper disse boksene på Normal.
Så setter du overdelen oppå pepperkakene med marshmallows.
Kokkefruen og hennes familie har Weihnachtstoll som en tradisjon til jul. Dette var en helt ny tradisjon for meg. Så den er med på julekake-listen her i huset. Her får dere vite hvordan hun lager de. Denne oppskriften holder til 3 små.
Serinakaker smaker kjempegodt og jeg mener det ikke blir skikkelig jul uten denne kaken. Her kan du velge selv om du vil ha hakkede mandler, perlesukker eller begge på toppen. Disse bakte vi i går, og her får dere oppskrift som skal holde til ca. 30 serinakaker:
250 g hvetemel
2 ts bakepulver
2 ts vaniljesukker
150 g smør
100 g sukker
1 stk. sammenvispet egg
Pensling og dryss:
1 stk. sammenvispet eggehvite
1 dl hakkede mandler eller perlesukker
SLIK GJØR DU
Bland hvetemel, bakepulver og vaniljesukker i en egen bolle. Smuldre inn smør i blandingen.
Tilsett sukker og sammenvispet egg. Bland til du har en fast deig. Sett deigen kaldt, gjerne natten over. Det er enklere å arbeide med kald deig.
Rull deigen til en pølse og bruk kniv til å skjære like store emner, ca. 30 stk. Form deigemner til kuler og legg dem på et bakepairkledd stekebrettet.
Trykk kulene lett ned med en gaffel, pensle med lett sammenvispet eggehvite og dryss på hakkede mandler/perlesukker. Stek midt i stekeovnen på 200 °C ca. 10 minutter, til de har fått en lys gyllen farge. Avkjøl på rist.
13. desember er Luciadagen, og lussekatter hører med til alle små og store barns Lucia-feiring. Du kan ikke akkurat invitere til fest, men du kan nyte smaken av deilige lussekatter sammen med familien.
Og det gjør vi i dag. Jeg er Lucia i mitt eget lille enmanns tog. Gir bort lussekatter til jentene når de kommer fra skolen. Jeg husker da vi gikk i Luciatog på grunnskolen. Gikk ikke bare rundt på skolen, men også gamlehjem og helsesenteret i Kjøllefjord.
Jeg har også sett på Luciatog på Skien sykehus for akkurat 15 år siden. Og rett etter ble min sønn født klokken 14.14
Så i dag er han hele 15 år. Gratulerer gutten min. Pappa er glad i deg!
Ha mel, sukker og salt i en bakebolle. Rør det raskt sammen. Hold gjerne tilbake 1 dl mel, som du kan tilsette senere om deigen blir for klissete.
Visp sammen melk og egg. Bruk romtempererte råvarer eller varm forsiktig opp blandingen til 25-30 °C. Smuldre gjæren i melkeblandingen, og rør til den er helt oppløst. Bruker du tørrgjær kan den tilsettes i bollen med det tørre.
Tilsett safran i melkeblandingen, og rør godt slik at melken får en fin, gul farge.
Ha melkeblandingen i bollen med det tørre, og elt i 5-10 minutter på lav hastighet til deigen samler seg og slipper bollen litt. Er deigen veldig klissete kan du tilsette resten av melet.
Ha romtemperert smør i terninger, og elt til deigen er smidig og har en blank, fin overflate, ca. 10 minutter. Ta gjerne “glutentesten” mot slutten av eltingen. Strekk i deigen – føles den kort, bør den eltes litt til. Er den elastisk og smidig er den klar for heving.
Dekk bakebollen med plastfolie og la den heve på et lunt sted til dobbel størrelse, 1 – 1,5 time.
Ha deigen på melet bakebord. Trill tynne pølser og form dem til lussekatter – se bildet for inspirasjon. Bruk litt mel på kjøkkenbenken til utbakingen dersom nødvendig.
Pynt med rosiner. Legg baksten på et bakepapirkledd stekebrett. Etterhev under et klede i 15–20 minutter. Pensle med egg.
Stek lussekatter midt i ovnen på 225 °C i 8–10 minutter, til de er lyst gylne. Avkjøl på rist.
Jeg har testet julebrussaft som ren saft, med boblevann og som gele. I dag ville jeg prøve meg på rødsaus av Fun Light sin julebrussaft.
Å lage rødsaus er ingen tryllekunst. Er bare å koke opp saften du ønsker saus av. Så jevner du med potetmel eller maizena. (Og vann)
I dag brukte jeg maizena. Blandingsforhold på safta var 1 til 3. Litt sterk må den være for å få litt smak. Du skal jo også ha vann i jevningen, så det gjør også at den blir litt svakere.
Sausen blir jo selvfølgelig rosa. Det er ikke til å unngå. Så om du vil ha en sterkere rødfarge må du bruke rødfarge. (konditor eller matfarge)
Men jeg syns hjemmelaget saus skal se hjemmelaget ut og ikke knall rød som du får kjøpt ferdig.
Sausen den ble god den. Kanskje ikke like godt som bringebærsaus som jeg er vant til. Men et godt sukkerfritt alternativ. Og det smakte faktisk julebrus. Så anbefales virkelig.
En enkelt og god middag. En fantastisk saus på bare 4 ingredienser. Stekt ris med grønnsaker.
Kyllingfileter er smurt inn med bbq hvitløksolje, karri og paprikakrydder. Stekt i ovn på 200 grader i 40 minutter.
Så har jeg kokt ris. Her har jeg brukt boil in bag ris. Enkelt og raskt. Har grønnsaksbuljong i vannet.
Så har jeg olje i en panne. Når pannen er varm har jeg i grønnsaksblanding. Her har jeg brukt brokkoli blanding fra frysedisken.
Grønnsaker får surre i oljen et par minutter før jeg har i den kokte risen.
Bland godt sammen og ha over litt kikkoman.
Sausen er kun fire ingredienser, men den er helt nydelig. To kyllingbuljong terninger og 3 dl vann kokes opp. Jevn med maizena. Når sausen er tyknet har du i en god klunk med fløte. Da skal ikke sausen trenge noe mer. Men selvfølgelig kan du ha mer krydder i om du ønsker.
Da er årets pepperkakehus ferdig. Og må jo selvfølgelig ha en liten bygd også. Det er barndomsminner. Med bomull, skog, nisser og is. I år har jeg kun brukt ferdig produkter.
Her er en bildesamling fra dagens husbygging. Trenger ikke skrive så mye, bilder forteller mer… lol
En god eggesalat til frokost eller lunsj er bare nydelig. Og det er nesten ikke grenser for hva du kan ha i. Her bruker man ingredienser man har liggende i kjøleskapet. Til denne eggesalaten har jeg brukt:
4 egg
En pose majones
0.5 boks rømme
1 ts tabasco eller etter smak
Salt og pepper etter smak
Vegeta krydder (grønnsakskrydder fra asia-matbutikk, men kan sløyfes)
0.5 paprika
¼ løk
Noen små broccoli buketter
4 skiver skinke
Men du kan også ha i f.eks: Vårløk, stekt bacon, reker eller andre grønnsaker du liker.
Sett egg på kok. 9 minutter er passelig til denne retten.
Ha i krydder og smak til. Den får jo mer smak når den blir stående litt.
Kutt opp tilbehøret du skal ha i.
Når eggene er kokt i 9 minutter, fyller du kaldt vann i kasserollen. La vannet renne i 30-60 sekunder oppi kasserollen før du skrur av springen. La eggene ligge i kaldtvann 5 minutter før du skreller de.
Ha tilbehør i majonesblandingen.
Til slutt vender du inn egg i biter. Bruker du eggedeler, så skjærer du egg på langs så på tvers.
Da er det bare å servere. Men husk at den får mer smak om den får stå en stund.
Vi kaster mye frukt og grønnsaker! Her får du 5 hacks som redder slapp og overmoden frukt og grønt. Skall og skrell, brune bananer og fryst chili – gjør maten digg igjen!
Disse hacksene finner du i denne artikkelen: 1 – Grønnsakskraft med skall og skrell 2 – Smoothie zip-lock poser 3 – “Nicecream” av banan 4 – Fryst chilli 5 – Grønnsakschips av skall og skrell
Ikke kast skall og skrell fra grønnsaker, ta også vare på de grønnsakene som begynner å bli litt slappe og lag ei fantastisk god grønnsakskraft! Har du ikke nok med en gang – kan du legge skall og skrell i en zip-lock pose i fryseren og koke kraft når du har fått samlet nok. Husk å vaske grønnsaker med jord godt før de brukes.
Ha skall og skrell, pluss eventuelt slappe grønnaker i en stor kjele og dekk med vann. Småkok i minst 2 timer. Grønnsaker som purre, gulrot, løk, sopp, tomat, fennikel, paprika og stangselleri gir ekstra god smak til kraften. Ha gjerne i slappe urter, noen hele pepperkorn og et laurbærblad eller to. Grønnsaker som tilhører kålfamilien, eks. blomkål og brokkoli egner seg ikke spesielt godt i kraften, men kan brukes i for eksempel en suppe.
Sil og avkjøl kraften, oppbevar den 1 uke i kjøleskap, eller frys den ned til senere bruk. Frys gjerne kraften ned i isbitposer, eller en egnet beholder. Kraften kan brukes i supper, sauser, gryter eller som en varmende drikk. Hva med å prøve svinefilet i pho, eller en klassisk risotto neste gang du har litt kraft å bruke opp?
HACK 2: SMOOTHIE ZIP-LOCK POSER
Overmoden frukt frister ofte ikke – kutt opp frukten og frys den ned i zip- lock poser. Da kan du lage deilig smoothie på 1-2-3! Posene kan fylles opp etter hvert som du får rester av frukt og grønt i løpet av uka.
Husk å ha minst 2 dl væske i blenderen først, det skåner knivbladene. Du kan bruke eplejuice, appelsinjuice eller et melkeprodukt – alt etter hva du liker best. Tilsett gjerne ekstra yoghurt eller egg for et høyere proteininnhold, som i denne blåbærsmoothien. Chili, ingefær og hvitløk er gode smakstilsetninger i en smoothie. Tenk gjerne fargekombinasjoner når du blander ingredienser som for eksempel banan, mango, appelsin og ingefær eller avokado, spinat, grønnkål og druer. Prøv deg frem og finn kombinasjonen du elsker!
HACK 3: “NICECREAM” AV BANAN
I Norge kaster vi nesten 60 000 bananer hver dag! Mange liker ikke smaken av en overmoden banan, mens andre lar single bananer ligge igjen i butikken. Overmodne bananer er veldig søte, og perfekte å bruke i både bakst og annen matlaging.
Er du sugen på noe digg? Da er denne deilige nicecream’en noe for deg! Frys ned banan i biter. Når bananen er frossen kan du kjøre den i en blender eller kjøkkenmaskin sammen med kokosmelk og sitron. Server den i kjeks eller beger! Et godt alternativ til softis. Server isen alene, eller med en rykende fersk kake, pannekake eller pai! Hvis ikke nicecream frister, hva med bananis på pinne, bananpannekaker eller en banankake – andre oppskrifter som kan redde bananen fra søpla.
HACK 4: FRYST CHILI
Du har kjøpt en pakke chili, og kanskje brukt en av de tre i pakken. De andre blir liggende til de er slappe og ender i søpla… Høres det kjent ut? Legg chilien i fryseren. Da kan du ta den opp ved behov, og rive den i frossen tilstand – noe som også gjør den enklere å bruke! Du slipper “chilifingre”. Riv chili i en god chili con carne, chilimarinade, eller i denne spennende lemonaden med grønn chili.
Har du mye chili kan den også tørkes på et lunt sted på kjøkkenet. Når chilien er helt tørr kan den presses lett mellom fingrene til flak. Bland sammen med havsalt for en spicy saltblanding.
HACK 5: SKALL OG SKRELL AV POTET OG ROTGRØNNSAKER
Ikke kast skall og skrell av grønnsakene. Det kan bli til deilig og sprø grønnsakschips! Skall inneholder mye næring og de fleste av oss vet ikke at det faktisk kan spises. Det er ikke noe i veien med å spise skall på grønnsaker, så lenge vi husker å vaske det godt.
Legg skallet på et bakepapirkledd stekebrett, ha over litt olje og salt og stek det i ovn på 200 °C i 18-20 minutter. Du kan også fritere skrellet i en nøytral olje.
Smør og margarin er en del av det norske kostholdet, og selv om de ligner visuelt, er det meste annet ulikt.
– Smør og margarin er veldig forskjellig fordi de lages av ulike ingredienser og fremstilles på to ulike måter.
Margarin er laget av plantefett, som rapsolje, soyaolje og maisolje, mens smør i all hovedsak er fløte. Smør lages ved at fløte piskes stivt, mens margarin går gjennom en industriell prosess som kalles hydrogenering, hvor fettsyrene modifiseres slik at oljen får en fast konsistens. Hydrogenering betyr at de umettede fettsyrene som finnes i plantefett får tilført hydrogen, noe som er mulig å få til under et sterkt trykk.
Siden smør lages av fløte så inneholder det mye mettet fett, noe som du bør begrense inntaket av.
– Margarin derimot, lages av plantefett, som er rikt på det sunne fettet, enumettet og flerumettet fett. Det er overbevisende vitenskapelig dokumentasjon for at utskifting av mettede fettsyrer med flerumettede fettsyrer kan redusere risikoen for hjerteinfarkt.
– Spiser du smør/margarin hver dag, burde du derfor velge margarin. Da får du i deg sunt fett, og unngår en ekstra kilde til mettet fett i kostholdet ditt. Melkeprodukter er en kilde i kostholdet vårt til transfett, og siden smør er laget av fløte, inneholder det noe transfett. Vi vet at et høyt inntak av transfettsyrer øker risikoen for hjerteinfarkt, det er derfor ønskelig at dette inntaket skal være så lavt som mulig.
Spiser du smør/margarin kun en sjelden gang, så kan du velge det du synes smaker best, eller foretrekker av andre grunner.
– Hvorvidt det er greit å velge smør ofte kommer helt an på hvilke andre kilder du har i kosten til mettet fett. Spiser du mye rødt kjøtt, oster, helmelk, rømme, fløte og andre matvarer rike på mettet fett, bør du bestemme deg for hvor du ønsker at den mengden som er greit å ha i kostholdet skal komme fra.
Prioriterer du å spise smør, må du kanskje kutte ned på mengden rømme og fløte. Spiser du derimot margarin, kan du unne seg litt ekstra fløte i sausen en gang i blant. Det er lurt å finne en balansegang.
Smør på brødskiva hver dag er ikke farlig i seg selv, det kommer helt an på de totale mengdene du får i deg.
Hva sier myndighetene?
Ifølge Helsedirektoratet er det viktig å sikre en god fettsyresammensetning i kostholdet:
“Bytt ut mettede fettsyrer med mer gunstige umettede fettsyrer. En tommelfingerregel er at jo mykere margarinen og smøret er ved kjøleskaptemperatur, desto større er innholdet av umettet fett.
Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin fremfor hard margarin og smør.
Matoljer og margarin med et lavt innhold av mettede fettsyrer og et høyt innhold av umettede fettsyrer, som planteoljer eller flytende og myk margarin, bør velges fremfor produkter med mye mettede fettsyrer og lite umettede fettsyrer som smør, palmeolje og kokosfett.
Meierismør og smørblandet margarin bør begrenses fordi det har et høyt innhold av mettede fettsyrer og et lavt innhold av flerumettede fettsyrer. Meierismør og animalsk fett inneholder dessuten transfettsyrer og kolesterol.
Matoljer og myk og flytende margarin har et høyt energiinnhold, men bidrar også med flerumettede fettsyrer og fettløselige vitaminer og bør derfor inngå i kostholdet.”
Om vi tenker fettinnhold og energimengde så vil margarin ofte ligge lavere enn smør. Lettmargarin som du bruker til smørbart margarin egner seg godt på brødskiva, men ikke til steking. Dette fordi oppvarmingen vil skille produktet margarin fra hverandre, hvor størstedelen som er vann ikke vil fungere like godt til steking som en margarin med et høyere fettinnhold.
– I andre margariner som er egnet til steking, både i hard og flytende form vil man derimot få andre egenskaper som gjør de tilpasset til høyere temperaturer. Smør er i forhold til bruksområder mer nøytralt da de fungerer like godt i stekepanna som på brødskiva.
