Da er det en uke siden kokkefruen og jeg giftet oss. Om du først vil lese om det, finner du det HER
Det har vært litt av en uke, om jeg får si det selv. Noen rolige hvetebrødsdager har det ikke vært. Det var en fantastisk dag sist fredag. Endelig ble kokkefruen og jeg ektefeller. Det er jo noe vi har ventet på en stund.
På lørdagen lagde våre to yngste ungdommer lunsj til fruen og meg. Det var jo kjempesnilt av de.
På ettermiddagen kom vår andre hund hjem. Mille hadde vært på løpetidsferie, men etterbrunsten var ennå meget fristende for Cian. Så her ble det liv.
Hundene måtte vi holde på hver sin kant av huset. Det var mye piping og bjeffing. Å få slappet av ble nesten umulig. Så kvelden gikk til å holde hundene rolig. Mille hadde også den morgenen skadet den ene forlabben sin. Vi trudde det var en strekk i skulderen, noe hun har hatt mange ganger. Så hun hadde også litt vondt for å gå. Hun hinket seg framover. Litt svak i bakbeina har hun vært en stund. Noe som kommer med alderen.
Den natta ble det ikke mye søvn på oss. Yngstejenta hadde Mille på sitt rom. Kokkefruen lå på motsatt side av huset med Cian. Og han peip hele natta, så der ble det ikke et sekund med hvile.
Midt på natten kom guttungen inn til meg. Han hadde spydd ut hele gulvet på rommet sitt. Han fikk ligge sammen med meg i senga. Så fikk kokkefruen vaske rommet når hun sto opp. For slikt klarer ikke jeg. Da blir det mer spy på gulvet, for å si det sånn. Det ble fortsatt ikke noe søvn den natta. For guttungen spydde gjennom hele natta og utover dagen.
Fikk også beskjed om at svigermor lå rett ut på bøtta også. Jeg kjørte guttungen hjem til Langesund litt tidligere den dagen. En kjøretur fra helvete som han kalte det. Med hundeposer med spy i fanget. Så måtte jeg lufte han et par ganger på veien, stakkar liten.
Da jeg kom hjem igjen var den ennå fullt av liv med hundene. Det var virkelig et styr. Kokkefruen fikk gått en fin tur med Mille den kvelden. Hun haltet litt, men det gikk greit.
Mandagen var vi ennå veldig slitne. Det ble jo ikke mye tid til hvile. Jentene skulle reise til faren sin, så da ble vi alene med bikkjene. Mille hadde nå mer vondt i bakbeina. De ville ikke holde henne oppe, så vi la puter og tepper rundt i stua. Glatt å gå på gulvet, og var tungt å reise seg opp. Time hos dyrlegen fikk vi på onsdagen. Hun måtte nå bæres rundt. Da jeg lagde middag kom hun humpende ut på kjøkkenet. Hun brukte vel ett minutt eller to på 5 meter. Men hun ville ut til meg.
Hun og Cian kunne nå være i samme rom, så det hjalp jo litt. Men han måtte holdes litt styr på, for det kom noen rykk innimellom. Den natta sov vi alle 4 på samme rom. Kokkefruen var mye våken for å passe på Mille. Kokkefruen var også nå blitt sjuk. Med masse feber, vondt i hodet etc etc..Trur nok det var litt stressrelatert.
Tirsdagen var det litt mer liv i Mille. Man kunne se glimtet i øynene igjen. Hun var livlig og ville reise seg hele tiden. Kokkefruen var rundt ute på gården sammen med henne. Hun fikk virkelig utforsket og snuset litt. Men hun hadde vondt for å gå. Hun hoppet seg framover og kokkefruen bar henne litt. Mille var så glad, det var godt å se.
Onsdagen gikk alt i feil retning. På natta hørte vi hun hadde det vondt. Og det ble ikke bedre utover morgenen. Vi kunne ikke vente på timen hun hadde fått den ettermiddagen. Så kokkefruen dro i hui og hast til dyrlegen. Og som dere har fått med dere, så måtte Mille sitt velvære komme først. Så da måtte vi dessverre si adjø til jenta vår. Det var det beste valget for henne. Og nå slapp hun og ha mer vondt.
Resten av dag, kveld og natt var tung for oss her hjemme. Kokkefruen var utrøstelig, det var så vondt å se. I tillegg til at hun var sjuk, så måtte hun takle dette også. Det var godt når den dagen var over, for å si det sånn.
Torsdagen var litt bedre. Vi fikk snakket mye sammen. Og tok oss litt tid til å fordøye de siste dagers hendelser. Vi begge var fortsatt slitne etter en hektisk uke. Så det ble tidlig kveld på oss. Og vi fikk endelig en god natts søvn.
I dag er det fredag og helg folkens. Fiberfolka er her akkurat nå, og legger inn fiber. Da blir det tv igjen og skikkelig nett, så det skal bli godt. For nå har vi levd lenge med ekstremt dårlig nett.
Så i dag har vi vært gift i en uke gitt. Uka kunne kanskje godt litt bedre vel. Sammen er vi veldig sterke, så vi takler det meste. Satser på en rolig helg nå. Kanskje vi kan nyte det å være nygift. Ikke vært mange muligheter til det den siste uken. Kanskje det blir et glass med boblevann eller to…hvem vet.
