Det er nok ikke alle som har hørt om Trollbilen, eller sett den. Hver gang jeg drar på butikken i sentrum, kjører jeg forbi denne bilen. Går vi tur med bikkja, går vi alltid forbi den👇🏼 Og innenfor vinduet står Trollbilen. Man kan også trykke på en knapp ved vinduet, så går bilen rundt. Og du kan se den fra alle kanter.

Her skal jeg fortelle dere om denne bilen. Bildene som kommer nå og kilde er fra Trollbilen.no

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Trollbilen fra Lunde i Telemark

Troll-bilen var et av de første seriøse forsøk på å få i gang en storstilt bilproduksjon i Norge. Planen var å lage en liten og lett bil med glassfiberkarosseri. En “prøvevogn” ble bygd, og produksjon iverksatt. Det ble laget til sammen 4 biler før bedriften måtte gi opp forsøket på å starte norsk bilproduksjon.

Dette foregikk i Lunde i Telemark på slutten av 1950 tallet.

På disse sidene kan du få et innblikk i historien til Troll-bilene. Du kan også lese om de enkelte bilene, eierhistorikk og særpregene til de enkelte bilene.

Alle de fem eksisterende Troll-bilene utenfor lokalet i Lunde hvor Troll-bil fabrikken holdt til. Den 5. bilen står inne i tilhengeren. Bildet tatt 24. juni 2016

Troll-bilen var et av de første forsøkene på å sette i gang en storstilt bilproduksjon i Norge. Mannen bak planene var Per Kohl-Larsen. Han skaffet støpeformer til en bil fra Tyskland, som han sammen med sine partnere Erling Fjugstad og Bruno Falck modifiserte. Med utgangspunkt i disse formene forsøkte de å sette i gang produksjon av bilen i Lunde i Telemark. Dette skjedde i 1956-58.

Troll-bilens historie er en historie om pågangsmot kombinert med evne og vilje til å tenke nytt og annerledes. Her kan du få et innblikk i denne spennende historien.

På midten av 1950 åra var det tillatt for privatpersoner å ta med varer for en begrenset verdi hjem fra utenlandsopphold. Verdien på varene en kunne ta med seg inn i Norge var såpass stor at det var mulig å kjøpe en billig bruktbil i Sverige for denne summen, og nordmenn kunne slik skaffe seg en bil uten kjøpetillatelse. Dette førte til stor import av utrangerte biler, i hovedsak fra Sverige. Det var også mulig å importere en rekke bildeler uten særskilt tillatelse. Dette førte til at mange importerte bildeler som ble benyttet til å sette gamle utrangerte biler i kjørbar stand.

Dette ga Kohl-Larsen idéen om at privatpersoner selv kunne importere de delene som ikke kunne produseres i Norge, og at han på et verksted kunne sette disse delene sammen med deler han produserte i Norge. Slik kunne biler bygges opp på en fagmessig god måte, og kundene kunne få biler som fungerte. I tillegg omgikk han reglene knyttet til kjøpetillatelser siden han bare hjalp privatpersoner med å montere deres egne, privatimporterte bildeler.

Selvbyggerlaget skulle finansieres ved at enkelt-personer betalte en “medlemskontingent”, som siden gikk inn i den totale byggekostnaden. Byggekostnaden på en bil anslo han til å ligge på omkring 9500 kr.

13 januar 1956 innførte imidlertid myndighetene et lovforbud mot å benytte nye eller gamle bildeler til oppbygging av nye motorkjøretøy uten spesiell tillatelse fra veidirektoratet. Dette slo bena under planene for Selvbyggerlaget. Kohl-Larsen søkte om dispensasjon, og fikk tillatelse til å sette sammen 15 biler som kunne selges uten kjøpetillatelse

Disse 15 bilene ble grunnlaget for Troll-bil produksjonen.

Tidlig på 1950 tallet hadde Heradsstyret i den lille kommunen Lunde i Telemark innsett at noe måtte gjøres med den økende arbeidsløsheten i bygden. Lunde var en jord- og skogbruks bygd, men store barnekull i mellomkrigsårene gjorde at det ikke var arbeid til alle innenfor disse næringene. Kommunen innså at de måtte legge til rette for nye arbeidsplasser om de skulle hindre fraflytting. Det ble derfor opprettet en “tiltaksnemd” som fikk i oppgave å skaffe industri til bygden. Det ble annonsert i de største norske avisene etter foretak som var interessert i å etablere seg i bygden.

Kohl-Larsen så annonsene og tok kontakt med kommunen. Kommunen var umiddelbart positiv og ønsket å legge alle forhold til rette. Det tok likevel et par år før Per Kohl-Larsen valgte å legge virksomheten til Lunde.

Per Kohl-Larsen holdt til i lokalene til Den Norske Bilfabrikk på Kambo ved Moss, og hadde planer om å drive produksjonen av sin bil der. På Kambo kom han i kontakt med Erling Fjugstad som Per Kohl-Larsen ansatte. På Kambo jobbet Per Kohl-Larsen sammen med Fjugstad og Falch med å klargjøre Trippel`s karosseriformer for å sette i gang produksjon. Flere uheldige omstendigheter gjorde at de måtte ut av lokalene ved Kambo, og de måtte forsøke å finne et nytt sted å starte produksjonen.

Per Kohl-Larsen kontaktet da på nytt Lunde kommune, og besluttet å flytte fabrikken. Han fikk et lån på 25 000 kr fra kommunen som skulle være rente og avdragsfritt i 5 år. Kommunen skaffet gratis produksjonslokaler i ett år og de ordnet med boliger for Falch, Fjugstad og Kohl-Larsen med familier.

Falch, Fjugstad og Kohl-Larsen flyttet til Lunde sommeren 1956 og startet umiddelbart arbeidet med å utvikle en bil.

Den første bilen, slik den ble vist frem i oktober 1956

Den første bilen ble vist frem for pressen i oktober 1956. Bilen var ikke ferdig, men karosseriet hadde fått sin form. Bilen var ikke kjørbar og stod på bukker da pressen slapp inn i fabrikklokalet. Dette karosseriet ble “lagt bort” etter at det hadde vært vist frem for pressen, og ble ikke benyttet til noen av de kjørbare bilene som ble levert fra fabrikken.

Pågangen fra norsk og utenlandsk presse var stor, og lovordene mange. Bilen ble sammenlignet med både Porsche, Citroen og SAAB. En periode var pågangen så stor at de måtte sette en lapp på døren at de ikke kunne ta imot pressen, og på kveldene måtte de dekke til vinduene fordi det var så mange nysgjerrige som ville se hva som skjedde på innsiden.

Planen var at de skulle vise frem en kjørbar bil i Oslo november 1956. Men en rekke tekniske problemer gjorde at bilen ikke ble kjørbar før i desember. Bilen ble da vist frem for pressen. Dette er bilen som ble omtalt som “Prøvevognen” og som Per Kohl-Larsen også benyttet privat. I januar 1957 kjørte Kohl-Larsen bilen til Oslo, parkerte og låste bilen foran Stortinget. Dette gjorde han for å skaffe oppmerksomhet omkring bilen. Han ville også vise overfor myndighetene som ikke fikk besluttet om de ville støtte opp og legge til rette for bilproduksjon i Norge, at han hadde fått til å bygge en kjørbar bil.

På fabrikken gikk arbeidet videre, og flere biler ble satt i produksjon. Omkring 1. mai 1957 ble den første bilen overrakt til kunde. Dette var en bil det Norske Studentersamfunn kjøpte som hovedgevinst i et lotteri for å skaffe penger til nytt hus i Oslo. De to neste bilene var også planlagt loddet ut, henholdsvis til Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp. Bare Studentersamfundet og Røde Kors fikk sine lotteribiler.

Samtidig som produksjonen kom i gang jobbet Kohl-Larsen med å få tillatelse til fritt salg av bilene i Norge. Han hadde tillatelse til å selge kun 15 biler fritt (tillatelsen han fikk i forbindelse med selvbyggerlaget), men han måtte selge vesentlig flere biler dersom virksomheten skulle ha mulighet lønne seg. Han begynte derfor å se på eksport som en mulig løsning. Det var planer om å starte eksport både til Tyskland og Danmark. Det kom også forespørsler fra flere andre land om levering- blant annet fra Finland. Fra Belgia meldte det seg interessenter som ville starte lisensproduksjon. En periode hadde de planer om produksjon av opptil 2000 biler i året, men etter hvert modererte de seg og ville være fornøyde om de produserte en bil ferdig hver dag.

Troll-bilen var planlagt å koste omkring 13 000 kr i Norge. Den Tyske modellen som skulle være noe mer velutstyrt, ville koste omkring 15 000 kr. Til sammenligning kostet en folkevogn i 1957 12 150 kr.

Produksjonen av bilen foregikk i Flatlandbygget i Lunde. Men lokalene var trange og lite hensiktsmessige. Kohl-Larsen innså at dersom en større produksjon skulle være mulig måtte de ha mer plass. Lunde Kommune stilte tomt til disposisjon og det ble jobbet med planer om å sette opp et industribygg. Det ble også forhandlet med utbyggingsfondet for Nord-Norge om støtte til flytting av fabrikken til Rognan ved Salten. Det ble presisert at det ikke var aktuelt å flytte hele virksomheten, de ville fortsatt ha sin base i Lunde. De håpet at utbyggingsfondet ville gå inn med økonomisk støtte dersom de etablerte seg i Rognan. De fikk til slutt avslag på søknaden om støtte, og det ble dermed ikke aktuelt med etablering i Rognan.

Arbeiderne på fabrikken hadde ingen bakgrunn fra bil eller arbeid med glassfiber. De var vanlige ungdommer fra bygda. Men de delte Kohl-Larsens entusiasme. De stod på alt de kunne og lærte fort. Alt arbeid på fabrikken foregikk for hånd. Det var sparsomt med maskiner og verktøy, fordi svært begrenset økonomi hindret dem å kjøpe inn mer enn det aller mest nødvendige. De kjøpte inn noe utstyr, men lånte også en del verktøy på yrkesskolen i Lunde.

I løpet av 1957 ble det ferdigstilt og levert 2 eller 3 biler til kunder. Det ble også laget flere halvferdige karosseri. Det ryktes at det ble laget til sammen 15 komplette karosserier, men det er lite sannsynlig. De hadde verken økonomi eller plass til å lage og lagre så mange karosserier. Fabrikken strevde hele tiden med å skaffe finansiering slik at de kunne ferdigstille de påbegynte bilene.

De fikk heller ikke tilslag på søknadene om å selge mer enn 15 biler fritt på det norske markedet. Målet ble derfor å produsere så mange biler som mulig, for å selge de på det utenlandske markedet. De håpet at de på sikt ville få tillatelse til å selge like mange biler fritt på det norske markedet som de klarte å eksportere til utlandet. Men først måtte de skaffe kapital slik at de kunne kjøpe inn nødvendig verktøy og maskiner i tillegg til deler og råvarer. De hadde kontakt med flere interessenter, men ingen ville satse penger på virksomheten før myndighetene friga salget av et større antall biler.

Fabrikken hadde store økonomiske utfordringer fra første stund når de etablerte seg i Lunde. Men de fikk kreditter og mulighet til å starte opp fabrikken med håp om at de skulle få tillatelse fra myndighetene til en større bilproduksjon i Norge. Tidlig på nyåret 1957 begynte flere av kreditorene å bli utolmodige

Til slutt kom myndighetene med en endelig avklaring av sitt forhold til Troll-fabrikken; de fant at de ikke ønsket å gi støtte til fabrikken, og det var heller ikke aktuelt å frigi salget av et større antall biler enn de allerede hadde gjort. Begrunnelsen var at Norge på den tiden eksporterte store mengder fiskemel og fiskeprodukter til Sovjet og Øst-Europa. Til gjengjeld kjøpte Norge tilbake biler. Myndighetene fryktet at en stor norsk bilproduksjon ville gå utover salget av bilene fra øst, noe som igjen ville ramme det norske salget av fiskeprodukter. Begrunnelsen var altså at myndighetene fryktet at handelsbalansen i forhold til Øst-Europa skulle komme i ubalanse.

Siden myndighetene ikke ville gi støtte til fabrikken trakk de andre interessentene seg. Alt arbeid på fabrikken ble innstilt nyåret 1958. Da var det ikke betalt noe ned på lånet til Lunde kommune, det var betalt minimalt ned på lånet i Holla sparebank, det var ikke betalt inn omsetningsavgift på to biler og trygdekassen i Lunde hadde ikke mottatt innbetalinger til pensjon for de ansatte. Eiendelene som var igjen på fabrikken, inkludert tre chassis og diverse bildeler, ble solgt på en tvangsauksjon i 1959. Dette markerte den definitive slutten på produksjonen av Troll-biler i Lunde.

Flere kunder hadde betalt inn forskudd på Troll-biler som de aldri mottok. En av disse kundene saksøkte Per Kohl-Larsen for svindel. Dette førte til en rettsak i 1961 hvor Per Kohl-Larsen ble frikjent. Retten fant det ikke bevist at Per Kohl-Larsen hadde tjent penger på forsøket med å få i gang bilproduksjon. Per Kohl-Larsen la også frem planer for å tilbakebetale det som hadde blitt betalt inn av forskudd. Per Kohl-Larsen mistet både hus og sparepenger i tillegg til at han pådro seg gjeld etter forsøket på å starte produksjon av Troll-biler. Han brukte mange år på å betale ned denne gjelden.

Hvor mange Troll-biler ble det laget?

Helt siden Troll-bil fabrikken i Lunde ble lagt ned i 1958 har det vært hevdet at det ble laget fem biler. Samtidig har det aldri vært mulig å gjøre rede for mer enn fire av disse. Det har versert en hel del rykter om hvor den siste bilen kan ha blitt av. De fleste ryktene har gått ut på at bilen har blitt hugd opp, vraket eller gravd ned et eller annet sted. Ryktene har pekt mot flere steder hvor dette skal ha skjedd, men de som har forsøkt å gå dypere inn i disse ryktene har ikke klart å finne noen spor etter denne bilen. Det er grunn til å tro at ryktene er basert på sammenblandinger med andre biler som kan ligne på Troll-bilene.

En gjennomgang av dokumentasjonen som finnes igjen etter Per Kohl-Larsen kan tyde på at det aldri ble ferdigstilt mer enn fire biler på fabrikken.

Det har aldri vært helt klart hvor mange chassis fabrikken hadde tilgjengelig. Det som kan dokumenteres er at Per Kohl-Larsen importerte to chassis i 1956, og hentet ett chassis fra en Gutbrod Superior som ble importert og demontert samme år. Fabrikken lånte senere penger med pant i blant annet fem chassis. Dette kan tyde på at fabrikken har hatt minst 8 chassis tilgjengelig. 4 av disse ble benyttet på biler som ble ferdigstilt på fabrikken, 3 ble solgt på en auksjon i Lunde i 1959 og ett har blitt kassert av nåværende eier av karosseriet Per Kohl-Larsen hadde med seg fra Lunde. Harald Aspheim kjøpte ett av de tre karosseriene som ble solgt på auksjonen i Lunde og benyttet det når han satte sammen sin Troll-bil.

Det ble med sikkerhet ferdigstilt fire biler på fabrikken som alle eksisterer i dag. Den første kjørbare bilen som ble vist frem blir omtalt som «prøvevogn» eller «prototypen». Dette er antakelig samme bil som Per Kohl-Larsen benyttet privat, som han hadde med seg da han flyttet fra Lunde og som senere havnet i USA. Den andre bilen som ble ferdig var den første som ble levert til en kunde. Dette var lotteribilen til «Det norske studentersamfunn». Den tredje bilen var også en lotterigevinst, som ble levert til Norges Røde kors. Den fjerde bilen skulle vært levert til en privatkunde. Men bilen ble beslaglagt av namnsmannen i Skien i forbindelse med at den var hos en salmaker for ferdigstillelse. Bilen ble antakelig solgt på tvangsauksjon etter krav fra Holla Sparebank som hadde lånt 50 000 kr til fabrikken. Dette var den sorte Trollbilen. Dette er de bilene som er omtalt i dokumentene etter Per Kohl-Larsen.

Den femte bilen som angivelig skulle være laget på fabrikken er antakelig det første karosseriet som ble vist frem. Dette var kun et «skall» som ble vist frem for pressen i oktober 1956. I følge notatene til Per Kohl-Larsen ble dette karosseriet lagt på «loftet» i Lunde. De hadde planer om å benytte det senere i forbindelse med utvikling av en ny modell av Troll-bilen.

Per Kohl-Larsen skriver også i sine notater at det ble laget til sammen 6 karosseri på fabrikken. I dokumenter fra Namsmannen i Lunde fra 1958 står det at var to karosserier, støpeformer og en del verktøy lånt av yrkesskolen som var de tilgjengelige «aktiva» som var igjen på fabrikken. Det har versert rykter om at det ble laget så mange som 15 karosserier på fabrikken, og at de karosseriene som var igjen på fabrikken ble brent når fabrikklokalet ble ryddet. Det er lite sannsynlig at de har hatt et større antall karosserier stående. Både i forhold til at de fysisk ikke ville fått plass i fabrikklokalene og det er lite sannsynlig at de hadde lagret uferdige karosserier utendørs. De hadde antakelig heller ikke økonomi til å lage flere karosserier. Tallet 15 er antakelig knyttet til det antall biler de hadde tillatelse til å selge uten kjøpetillatelse og som skulle danne grunnlaget for en videre bilproduksjon.

Dersom det totale antall karosseri som ble laget på fabrikken var seks, så ble fire av dem benyttet i biler som ble ferdigstilt. Per Kohl-Larsen hadde med seg et tilnærmet komplett karosseri da han flyttet til Farsund etter at han gav opp bilproduksjonen i Lunde. Dette karosseriet eksisterer fortsatt og ble gjenfunnet sommeren 2018. Det resterende karosseri og deler er antakelig de delene som Harald Aspheim fikk kjøpt i 1959 og som han benyttet da han satte sammen en bil som ble registrert i 1961. Harald Aspheim fikk kjøpt karosseridelene og de fleste støpeformer fra et spedisjonsfirma i Drammen (B.H. Ramberg). Firmaet oppgav at de hadde deler til ca 1,5 Troll-bil liggende i tillegg til støpeformene. Når Harald Aspheim skulle bygge sin bil viste det seg at mange deler manglet. Disse måtte han lage selv for å gjøre bilen ferdig. Dette firmaet fikk antakelig delene og formene via namsmannen i Lunde som kompensasjon for utestående fordringer til Troll-fabrikken. Det kan da altså gjøres rede for ca 6 karosserier.

Mye av årsaken til usikkerheten i antall biler skyldes nok at det ble operert med mange ulike tall fra fabrikken. Per Kohl-Larsen hadde mange kontakter og han jobbet med flere potensielle samarbeidspartnere og investorer. I forbindelse med bearbeidingen av disse interessentene var det viktig å kunne vise til resultater. Dette kan være årsaken til at det har blitt operert med ulike tall i ulike sammenhenger.

Mangelen på penger var den største utfordringen til fabrikken. De hadde rett og slett ikke de nødvendige midlene til å ferdigstille flere biler. Den første kjørbare bilen ble den mest påkostede. Den ble bygd mens de fortsatt hadde litt penger. Både Studentersamfunnet og Røde Kors betalte inn ekstra penger for at lotteri-bilene skulle bli ferdige. Bilen som ble beslaglagt i Skien ble stående hos salmaker fordi fabrikken ikke hadde penger til å betale regningen hos salmakeren og derfor ikke fikk hentet ut bilen. Denne bilen hadde en kunde allerede betalt for. Mangelen på penger gjorde at leveranser av deler og råstoff stoppet opp og de måtte returnere deler de allerede hadde fått levert. Kreditorene begynte å bli utålmodig allerede tidlig på våren 1957.

Ut fra dette er det lite sannsynlig at det ble laget flere enn fire kjørbare biler på Troll-bil fabrikken i Lunde. Men på samme måte som det sommeren 2018 dukket opp et karosseri som ingen trodde eksisterte, så kan det dukke opp flere biler, deler eller dokumentasjon som beviser noe annet. Men frem til det måtte skje så finnes det ingen bevis for at det ble laget flere enn 4 kjørbare biler på Troll-bil fabrikken i Lunde i perioden 1956-58.

Kilde: https://www.trollbilen.no/